Hulda Garborg

Hulda Garborg var en norsk forfatter. Hun var en allsidig forfatter og kulturperson, og gav ut romaner, skuespill og dikt. I aviser, ukeblader og foredrag landet rundt var hun en aktiv samfunnsdebattant og idealistisk folkeopplyser. Hun var en ildsjel og en pioner i både målsak, teaterarbeid, kvinnesak, kosthold, bunadbruk og folkedans.

Garborg ble født i Stange. Hun sluttet seg til radikale kretser i Oslo i 1880, og giftet seg med Arne Garborg i 1887. Hun var en nøktern idealist, en ildsjel som gjorde en betydelig innsats i arbeidet for en rekke hjertesaker: kvinnens frigjøring, nasjonalt kosthold (utgav skriftene Heimestell, 1899; Matstell paa landsbygdi, 1907; National kost, 1925), ungdoms- og kulturarbeid. I 1900 tok hun opp arbeidet med å gjenopplive folkevisedansen. Hun virket selv som instruktør, utgav Norske dansevisur (1913) med rettledning om dansen. Seierrikt kjempet hun også for å få bygdebunadene i bruk igjen (utgav Norsk klædebunad, 1903). Hun stiftet Det norske spellaget i 1912 og var med på å grunnlegge Det Norske Teatret.

Anonymt utgav hun Kvinden skabt af Manden (1904) og Fru Evas Dagbog (1905), senere under eget navn Mens dansen gaar (1920) og mange andre romaner, diktsamlinger og skuespill. Oppført på hovedscenene ble blant annet skuespillene Rationelt Fjøsstell (1896), Hos Lindelands (1899), Sovande Sorg (1900), Liti Kersti (1903, i omarbeidet utgave oppført på Det Norske Teatret i 1933 med musikk av Arne Eggen), Edderkoppen (utgitt anonymt i 1904) og Sigmund Bresteson (1908). Hun redigerte Arne Garborgs dagbøker (1924–1927). Med rette regnes hun som en pioner i arbeidet for folkedans og nasjonalbunader. Hennes Barndomsminne utkom i 1935. Hun førte dagbok de siste 30 år av sitt liv; deler av den (1903–1914) ble utgitt av Karen Grude Koht og Rolv Thesen i 1962.