Magnus Olsen, født i Arendal, norsk filolog. Professor i gammelnorsk og islandsk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo 1908–48. Olsen arbeidet særlig med runer, stedsnavn, religionshistorie og litteratur. Han var elev av Sophus Bugge og overtok ved dennes død 1907 utgivelsen av Norges indskrifter med de ældre runer, som han avsluttet 1924. I 1941 begynte trykkingen av Norges innskrifter med de yngre runer, som ble avsluttet med bd. 5 1960; runefunnene fra Bryggen i Bergen kom ikke med. Runenes sammenheng med magi og skaldediktning er grunnlaget i artikkelen Om troldruner (i Edda, 1916).

I stedsnavnforskningen gjorde Olsen en stor innsats. Alt som student ble han Oluf Ryghs assistent ved utgivelsen av Norske Gaardnavne. Han overtok redaksjonen av verket og utgav selv bd. 10, 11 og 18 (det siste sammen med J. Qvigstad). Han utgav videre Hedenske kultminder i norske stedsnavne (1915) og Ættegard og helligdom (1926). Utvalg av hans avhandlinger kom 1938 og 1949, Norrøne studier og Fra norrøn filologi. En serie tolkninger av Edda og skaldekvad er delvis utgitt posthumt. I 1909 var Olsen med og grunnla tidsskriftet Maal og Minne, som han selv redigerte til 1950.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.