IKEA

. Begrenset gjenbruk

IKEA er et svensk møbelkonsern grunnlagt 1943 i Småland i Sør-Sverige av Ingvar Kamprad. Konsernet designer og selger rimelige møbler og hjeminnredningsartikler. I tillegg har selskapet en betydelig omsetning av mat gjennom restaurantene som er tilknyttet hvert møbelvarehus.

Navnet IKEA er en forkortelse for Ingvar Kamprad, Elmtaryd (nå Älmtaryd), Agunnaryd, grunnleggerens initialer, samt navnet på gården og stedet der Kamprad vokste opp.

Kamprad startet i 1943 med salg av billige penner, lommebøker, bilderammer, klokker, smykker, nylonstrømper og lignende gjennom sin egen bedrift IKEA. Sigarettennere ble importert fra Sveits og fyllepenner fra Frankrike. Salget foregikk ved direkte husbesøk, men etter hvert primært gjennom postordre.

Fra 1948 solgte selskapet også møbler, som ble produsert lokalt. Fra 1951 ble møbelsalget enerådende, og Kamprad åpnet i 1953 møbelutstilling i Älmhult, hvor IKEAs første varehus så ble åpnet i 1958. IKEA hadde da allerede begynt egen design av flatpakkede møbler.

Fra 1960 fikk selskapet sin førte leveranse av møbler fra Polen. Polen skulle siden bli blant de viktigste produsentlandene for IKEA. Det første varehuset utenfor Skandinavia kom i Zürich, Sveits i 1973, det første utenfor Europa i Australia i 1975 og det første i USA i 1985, senere også blant annet i Kina i 1998 og Russland i 2000.

IKEA-systemet som helhet omfattet ved utgangen av 2017 over 400 varehus og mindre utsalg i 49 land. Størst omsetning har selskapet i Tyskland og USA. Selskapet har sterkt økende salg via internett. Totalt antall ansatte var over 190 000, og samlede salgsinntekter var over 35 milliarder euro. Produksjonen av møblene er satt bort til underleverandører over hele verden.

Et kjennetegn ved IKEAs møbler er at de ofte leveres flatpakket slik at kundene selv må sette dem sammen hjemme. I alt fører IKEA rundt 9500 produkter og er dermed verdens største på området. IKEA-katalogen ble på 2000-tallet årlig trykket i cirka 120 millioner eksemplarer på 23 språk og var da verdens mest utbredte trykksak. Fortsatt trykkes et betydelig antall kataloger, selv om det i dag er den digitale versjonen av katalogen som promoteres.

IKEA eies og styres i dag gjennom et komplisert og sinnrikt system av stiftelser og holdingselskaper, hvorav de fleste er registrert i Nederland. Det store flertallet av varehusene drives av det som til daglig kalles IKEA Group, som eies av den nederlandske stiftelsen Stichting INGKA Foundation.

Driften er basert på et franchiseprinsipp der IKEA Group betaler en årlig royaltyavgift til Inter Ikea Systems B.V., et aksjeselskap som også er registrert i Nederland. I tillegg til Ikea Group var det ved utgangen av 2017 i alt ti franchisetakere i IKEA-systemet som helhet. Inter Ikea Systems B.V. er da franchisegiver og eier av IKEA-konseptet, varemerket etc. Dette selskapet er i sin tur eid av et holdingselskap, Inter Ikea Holding, registrert i Luxembourg, som igjen er eid av stiftelsen Interogo, registrert i Liechtenstein.

Den tredje delen av forretningsimperiet er Ikano-gruppen som er et mer ordinært konsern, eid av et selskap registrert på De nederlandske Antiller. Selskapet driver blant annet finansvirksomhet, og eide i en lengre periode den britiske møbelkjeden Habitat.

Dette sinnrike systemet ble utviklet fra tidlig på 1980-tallet og har flere begrunnelser. Ettersom de sentrale driftsselskapene er eid av stiftelser er de beskyttet mot fiendtlige oppkjøp. Strukturen ble også etablert for å forhindre at arvingene etter Ingvar Kamprad skulle kunne splitte opp selskapet. Den tredje begrunnelsen er skattereduksjon.

Allerede i 1973 flyttet Kamprad både familien og virksomheten til Danmark, primært av skattemessige årsaker. Seks år senere flyttet familien videre til Lausanne i Sveits av samme grunn. I 1982 ble det besluttet å flytte driften av varehusene til Nederland og stiftelsen Inka ble etablert som eierselskap. Interogo ble så etablert i Liechtenstein i 1989. Den egentlige kontrollen med konsernet, i form av varemerke etc., ble lagt til denne stiftelsen og dets underliggende selskaper. Gjennom royaltysystemet som var etablert fikk Interogo betydelige inntekter som altså ble liggende i skatteparadiset Liechtenstein. I 2011 kontrollerte Interogo en formue på 100 milliarder svenske kroner. Interogos eksistens og posisjon i IKEA-systemet var lenge ukjent, helt fram til Sveriges Television i 2011 avslørte den faktiske oppbyggingen av IKEA-systemet i programmet Uppdrag gransking.

Jakten på å redusere skattebyrden så mye som mulig har fulgt IKEA-systemet gjennom hele dets historie. En viktig begrunnelse har vært målet om at selskapet skal kunne ekspandere uten å måtte være avhengig av å hente inn kapital i markedet. Så mye som mulig av den kapitalen som tjenes forsøkes derfor beholdt i selskapet.

De kritiske avsløringene av selskapets omfattende skatteplanlegging står i kontrast til hvordan IKEA de siste årene har satset sterkt på bærekraft og samfunnsansvar. Gjennom sin omfattende «People and planet»-strategi har selskapet blant annet en målsetting om å gjøre virksomheten energinøytral innen 2020. Selskapet scorer gjennomgående høyt på målinger av kundetilfredshet. I den årlige nordiske merkevareundersøkelsen Sustainable Brand Index har IKEA i flere år vært blant dem som forbrukere mener er best til å ta miljø- og samfunnsansvar.

I 2014 trakk Ingvar Kamprad seg tilbake fra sentrale styringsposisjoner og overlot fra da av mye av den reelle kontrollen til sine tre sønner. Eldstesønnen Peter (født 1964) er økonom og sitter i Ikano-gruppen. Jonas (født 1966) er utdannet møbeldesigner og sitter i varehusdelen INGKA, mens yngstesønnen Mathias (født 1969) er uten formell utdannelse og sitter i Interogo-delen. Alle tre sønnene er kjent for å holde en svært lav offentlig profil.

IKEAs første etablering utenfor Sverige var et varehus på Nesbru i Asker, som åpnet i 1963 og i 1975 ble flyttet til Slependen i Asker.

IKEA hadde i 2017 sju norske varehus lokalisert i Oslo, Asker, Bergen, Stavanger, Trondheim, Lillesand (like utenfor kommunegrensen til Kristiansand) og på Ringsaker.

Selskapet hadde på samme tid vel 3300 ansatte og en samlet omsetning på nær åtte milliarder kroner. Selskapet kontrollerte med det om lag 40 prosent av møbelomsetningen i det norske markedet.

  • Björk, Stellan (2000). IKEA : entreprenøren, forretningsidéen, kulturen. Index publishing.
  • Stenebo, Johan (2009). Sanningen om IKEA. Ica Bokförlag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.