Bygdeborg, ofte kalt tyveborg eller tjuveborg, primitivt festningsanlegg, gjerne anlagt på små og bratte fjelltopper som er utilgjengelige fra flere kanter. Forsvarsverkene består som regel av enkle tørrsteinsmurer, opprinnelig trolig forsterket med palisader, og finnes fortrinnsvis mot den side der adgangen er lettest. Huskonstruksjoner har man sjelden funnet rester av innenfor murene, men de fleste borger har hatt tilgang på vann gjennom brønner eller naturlige kilder.

Bygdeborger er vanlige både i Sverige og i Norge; man antar at de norske borgene for det meste skriver seg fra romertiden og folkevandringstiden. Bygdeborgene ligger gjerne på steder som har hatt strategisk betydning, og med god utsikt over den nærliggende bygd; de oppfattes dels som midlertidige tilfluktssteder under urolige forhold i folkevandringstiden, dels som festningsanlegg i utkantene av de gamle riker. Mange norske navn på «slott» eller «borg» er knyttet til slike bygdeborger. Det er funnet mer enn 300 slike bygdeborger i Norge, særlig konsentrert om det sentrale Østlandsområdet, Sørvestlandet og Trøndelag.

Ravneberget, Borge, Østfold
Kolsås, Bærum, Akershus
Stein, Ringsaker, Hedmark
Høgdebø, Vollen, Kongsberg, Buskerud
Skansen, Gunhildrud, Øvre Eiker, Buskerud
Stein, Skoger, Buskerud
Gråtoppslottet, Drangedal, Telemark
Slottet, Bergsbygda, Eidanger, Telemark
Steinviksås, Solum, Telemark
Borgefjell, Lista, Vest-Agder
Saleslottet, Lista, Vest-Agder
Røykenes, Sveio, Rogaland
Steinslandssåto, Utbjoa, Rogaland
Ytraberg, Hafrsfjord, Rogaland
Sandvinhaugen, Odda, Hordaland
Borgklinten, Ørland, Sør-Trøndelag
Hoøya, Selbu, Sør-Trøndelag
Slottet, Harstad, Troms

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

25. juni 2012 skrev Sredna Elo

Tokampen, Sel, Oppland

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.