Leirjord, jordarter med så stort innhold av mineralkorn under 0,002 mm (leirfraksjoner) at det setter sitt preg på massen. Da disse minste jordpartiklene gjør seg meget sterkt gjeldende både fysisk og kjemisk, blir sand eller silt med bare 10–12 % leir klassifisert som leirjord (f.eks. sandig lettleire). Ved utrulling mellom hendene av en godt fuktet jordprøve kan lettleire (10–24 % leir) rulles ut til 2 mm tykke tråder, og svært stiv leire (over 60 % leir) til tråder under 1 mm tykke. I Norge er jord med mer enn 50 % leir sjelden. Partikler mellom 0,002 og 0,0002 mm kalles mikroleir, og partikler mindre enn 0,0002 mm kolloidleir.

Jordsmonnet i mange av våre beste jordbruksstrøk er leirjord. Leirjorden er vanligvis næringsrik og har god evne til å holde på næringsstoffene (ved ioneabsorpsjon). Den må bearbeides ved et bestemt vanninnhold, ellers dannes harde klumper. Stiv eller «tung» leirjord kan gjøres skjørere eller «lettere» ved kalking eller ved øking av humusinnholdet. I leirjord går vanntransporten langsomt, og plantene kan derfor komme til å lide av tørke, selv om vanninnholdet er rikelig i dypere lag. Sprekkdannelser kan forstyrre røttene og forsterke tørkeskadene. Det blir også liten stofftransport nedover, og naturlig leirjord viser en lite utpreget sjikt- eller profildannelse. Se jordanalyse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.