Leirjord er jordarter med så stort innhold av mineralkorn under 0,002 mm (leirfraksjoner) at det setter sitt preg på massen. Da disse minste jordpartiklene gjør seg meget sterkt gjeldende både fysisk og kjemisk, blir sand eller silt med bare 10–12 prosent leir klassifisert som leirjord (for eksempel sandig lettleire). Ved utrulling mellom hendene av en godt fuktet jordprøve kan lettleire (10–24 prosent leir) rulles ut til 2 mm tykke tråder, og svært stiv leire (over 60 prosent leir) til tråder under 1 mm tykke.

I Norge er jord med mer enn 50 prosent leir sjelden. Partikler mellom 0,002 og 0,0002 mm kalles mikroleir, og partikler mindre enn 0,0002 mm kolloidleir.

Jordsmonnet i mange av våre beste jordbruksstrøk er leirjord. Leirjorden er vanligvis næringsrik og har god evne til å holde på næringsstoffene (ved ioneabsorpsjon). Den må bearbeides ved et bestemt vanninnhold, ellers dannes harde klumper. Stiv eller «tung» leirjord kan gjøres skjørere eller «lettere» ved kalking eller ved øking av humusinnholdet. I leirjord går vanntransporten langsomt, og plantene kan derfor komme til å lide av tørke, selv om vanninnholdet er rikelig i dypere lag. Sprekkdannelser kan forstyrre røttene og forsterke tørkeskadene. Det blir også liten stofftransport nedover, og naturlig leirjord viser en lite utpreget sjikt- eller profildannelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg