Røyken - tidligere kommune

Faktaboks

uttale:

rˈøyken

etymologi:

norrønt Raukin, Hraukvin, av hraukr 'rauk; dunge, haug' og vin 'naturlig eng'; se vin

landareal:
111 km²
innbyggertall:
22 635 (2019)
administrasjonssenter:
Røyken (Midtbygda)
fylke:
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Buskerud)
innbyggernavn:
røykenbøring
målform:
bokmål
kommunenummer:
0627 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Villingstadåsen (356 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.
Røyken stasjon i bakgrunnen. Herfra går lokaltog østover til Oslo og Lillestrøm og vestover til Spikkestad
Røyken stasjon

Røyken. Parti fra Hyggen ved Drammensfjorden.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Røyken var en kommune i Buskerud fylke. Den ble slått sammen med Hurum og Asker til Asker kommune i 2020, og ble samtidig en del av Viken fylke. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Røyken ligger på den nordlige delen av Hurumlandet, halvøya mellom Oslofjorden og Drammensfjorden. Røyken kommune grenset til Hurum i sør og Lier i nordvest.

Røyken ble opprettet som kommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført, og hadde en grensejustering i 1996, da et område med 70 innbyggere ble overført til Asker kommune i daværende Akershus fylke.

Bosetning

Tettstedsbebyggelsen i Røyken er dels deler av Oslo og Drammen tettsteder (henholdsvis Slemmestadområdet og Spikkestad-Dagslet), dels selvstendige tettsteder (innbyggertall 2016): Røyken tettsted, inkludert Midtbygda (3560), Nærsnes, inkludert Båtstø (1275), Hyggen ved Drammensfjorden (784), Åros (2018) og Sætre.

For øvrig er det jevn bosetting i de lavereliggende strøk langs hovedveiene, likeledes ved Drammensfjorden og Oslofjorden. Det er svært liten bosetting lengst nordvest i Røykens del av Kjekstadmarka, og i de store skogtraktene sørvest i kommunen.

Røyken har med sin industri og nærheten til Drammen og Oslo hatt kontinuerlig vekst i folketallet helt siden den ble opprettet i 1837, og i 2017 var for eksempel folketallet i Røyken 3,7 ganger større enn ved slutten av andre verdenskrig. I tiårsperioden 200–20-17 hadde Røyken en vekst i folketallet på gjennomsnittlig 2,1 prosent årlig, mot 1,2 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting hadde næringsgruppen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet størst andel av Røykens arbeidsplasser med 18 prosent i 2015. Røyken var tradisjonelt en industrikommune, men industriens betydning har gått betydelig tilbake, ikke minst ved nedleggelsen av Norcem på Slemmestad i 1995. I 2015 var bare noe over fire prosent av arbeidsplassene i Røyken i industri, 16 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Primærnæringene sysselsatte dette året bare snaut en prosent.

De viktigste industribransjene var i 2014 verkstedindustri med 40 prosent av industriens arbeidsplasser, særlig metallvareindustri og data- og elektrisk utstyrsindustri. Ellers merkes næringsmiddelindustri og gummi-, plast- og mineralsk industri med henholdsvis 26 og 10 prosent av industriens arbeidsplasser. Største industribedrift er Elopak AS, med hovedkvarter og teknologiavdeling på Spikkestad.

Jordbruket er variert med hovedvekt på korndyrking, hagebruk og noe husdyrhold. I 2016 var 77 prosent av jordbruksarealet åker og hage, 69 prosent nyttes til korndyrking. Hagebruket er innrettet mot grønnsaks- og bærproduksjon. Av husdyrproduksjon merkes storfe- og svineholdet.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Røyken hørte til Sør-Øst politidistrikt, Drammen tingrett og Borgarting lagmannsrett. Kommunen svarte til de tre soknene Røyken, Slemmestad/Nærsnes og Åros i Lier prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Røyken var med i regionrådet Region Vestviken sammen med Hurum og Lier.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Røyken til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Kommunevåpen

Våpenet (godkjent 1967) hadde en femtunget gull flamme mot en blå bakgrunn; motivet er hentet fra et sagn om at det etter svartedauden stod røyk fra en eneste pipe i bygda.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Killingstad, A.: Røyken bygd før og nu, 1928.
  • Martinsen, Terje: Røyken: bygda og menneskene, 2004–2005, 2 bind.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg