Røyken - tidligere kommune

Faktaboks

uttale:

rˈøyken

etymologi:

norrønt Raukin, Hraukvin, av hraukr 'rauk; dunge, haug' og vin 'naturlig eng'; se vin

landareal:
111 km²
innbyggertall:
22 635 (2019)
administrasjonssenter:
Røyken (Midtbygda)
fylke:
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Buskerud)
innbyggernavn:
røykenbøring
målform:
bokmål
kommunenummer:
0627 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Villingstadåsen (356 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.
Røyken stasjon i bakgrunnen. Herfra går lokaltog østover til Oslo og Lillestrøm og vestover til Spikkestad
Røyken stasjon

Røyken. Parti fra Hyggen ved Drammensfjorden.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Røyken var en kommune i daværende Buskerud fylke. Den ble slått sammen med Hurum og Asker til Asker kommune i 2020, og ble samtidig en del av Viken fylke. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Røyken ligger på den nordlige delen av Hurumlandet, halvøya mellom Oslofjorden og Drammensfjorden. Røyken kommune grenset til Hurum i sør og Lier i nordvest.

Røyken ble opprettet som kommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført, og hadde en grensejustering i 1996, da et område med 70 innbyggere ble overført til Asker kommune i daværende Akershus fylke.

Bosetning

Tettstedsbebyggelsen i Røyken er dels deler av Oslo og Drammen tettsteder (henholdsvis Slemmestadområdet og Spikkestad-Dagslett), dels selvstendige tettsteder (innbyggertall 2016): Røyken tettsted, inkludert Midtbygda (3560), Nærsnes, inkludert Båtstø (1275), Hyggen ved Drammensfjorden (784), Åros (2018) og Sætre.

For øvrig er det jevn bosetting i de lavereliggende strøk langs hovedveiene, likeledes ved Drammensfjorden og Oslofjorden. Det er svært liten bosetting lengst nordvest i Røykens del av Kjekstadmarka, og i de store skogtraktene sørvest i kommunen.

Røyken har med sin industri og nærheten til Drammen og Oslo hatt kontinuerlig vekst i folketallet helt siden den ble opprettet i 1837, og i 2017 var for eksempel folketallet i Røyken 3,7 ganger større enn ved slutten av andre verdenskrig. I tiårsperioden 2007–2017 hadde Røyken en vekst i folketallet på gjennomsnittlig 2,1 prosent årlig, mot 1,2 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting hadde næringsgruppen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet størst andel av Røykens arbeidsplasser med 18 prosent i 2015. Røyken var tradisjonelt en industrikommune, men industriens betydning har gått betydelig tilbake, ikke minst ved nedleggelsen av Norcem på Slemmestad i 1995. I 2015 var bare noe over fire prosent av arbeidsplassene i Røyken i industri, 16 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Primærnæringene sysselsatte dette året bare snaut en prosent.

De viktigste industribransjene var i 2014 verkstedindustri med 40 prosent av industriens arbeidsplasser, særlig metallvareindustri og data- og elektrisk utstyrsindustri. Ellers merkes næringsmiddelindustri og gummi-, plast- og mineralsk industri med henholdsvis 26 og 10 prosent av industriens arbeidsplasser. Største industribedrift er Elopak AS, med hovedkvarter og teknologiavdeling på Spikkestad.

Jordbruket er variert med hovedvekt på korndyrking, hagebruk og noe husdyrhold. I 2016 var 77 prosent av jordbruksarealet åker og hage, 69 prosent nyttes til korndyrking. Hagebruket er innrettet mot grønnsaks- og bærproduksjon. Av husdyrproduksjon merkes storfe- og svineholdet.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Røyken hørte til Sør-Øst politidistrikt, Drammen tingrett og Borgarting lagmannsrett. Kommunen svarte til de tre soknene Røyken, Slemmestad/Nærsnes og Åros i Lier prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Røyken var med i regionrådet Region Vestviken sammen med Hurum og Lier.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Røyken til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Kommunevåpen

Våpenet (godkjent 1967) hadde en femtunget gull flamme mot en blå bakgrunn; motivet er hentet fra et sagn om at det etter svartedauden stod røyk fra en eneste pipe i bygda.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Killingstad, A.: Røyken bygd før og nu, 1928.
  • Martinsen, Terje: Røyken: bygda og menneskene, 2004–2005, 2 bind.

Kommentarer (4)

skrev Marcus Nafstad

Kommunevåpenet til Røyken i artikkelen er ganske unøyaktig.

Den skal se slik ut:
https://www.facebook.com/R%C3%B8yken-Kommune-rullering-av-kommuneplan-164712190241759/

Mulig erstatning kan være:
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:R%C3%B8yken_komm.svg

Lisensen på denne tillater fri bruk av filen uten henvisning. Kilden til filen er Cappelens gratis leksikon, Caplex. Bildet er lik det offisielle kommunevåpenet til forskjell fra den i artikkelen nå og er i en skalerbarvektor format.

svarte Erik Bolstad

Hei! Kommunevåpen er heraldiske merker og ikke logoer. Det betyr blant annet at de kan gjengis på litt ulik måte. Det sentrale er at de følger den offisielle blasoneringen (beskrivelsen). Kommunevåpenet i denne artikkelen er like riktig som kommunevåpenet du henviser til fra Caplex.

svarte Marcus Nafstad

Har forståelse for dette men kommunevåpenet følger ikke den offisielle blasoneringen. Flammen skal da være gullfarget, ikke gulfarget? Den tidligere kommunen har altså brukt en mye mørkere farge for flammen enn den som er avbildet (se lenken i original kommentar). Har sett at kommunevåpenet har blitt avbildet akkurat som i denne artikkelen andre steder også, blant annet http://oddso.nvg.org/nlv/0627.html. Men dette er feil.

Hvis jeg har misforstått så er det bare og slette denne og den originale kommentaren ettersom jeg da har misforstått og disse kommentarene ikke er av noe nytte :)

svarte Erik Bolstad

Jeg synes ikke kommentaren er unyttig på noen måte. Dette er det flere som lurer på :-)

Tradisjonelt har man gjengitt gull som gult i trykk. Riksvåpenet har for eksempel en gull-løve, men i trykk blir løven vist som gul. De siste årene har noen kommuner begynt å gjengi gull med en slags lysebrun farge, det finnes det ikke noe særlig tradisjon for.

I SNL viser vi det som er heraldisk gull med gul farge. Riksvåpenet er altså vist i gult og rødt, selv om det er blasonert som gull og rødt.

Erik i redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg