Faktaboks

Oluf Wold-Torne
Oluf Emil Wold-Torne Opprinnelig Wold, 1869–1908 Wold-Thorne
Født
7. november 1867, Son, Akershus
Død
19. mars 1919, Kristiania (nå Oslo)
Virke
Maler
Familie

Foreldre: Kjøpmann, konsul Oluf Emil Wold (1826–67) og Marie Therese Ottesen (1838–1933; hun gift 2) 1869 med kjøpmann Søren Thorne, 1817–1900).

Gift 1897 med maler og tekstilkunstner Christine («Kris») Laache (1.2.1867–24.4.1946), datter av biskop Niels Laache (1831–92) og Oline Andrine Nielsen (1835–1911).

Navneendring til Wold-Torne 1908.

Fetter av Rasmus Meyer (1858–1916).

Selvportrett
Selvportrett (1905) viser fortsatt innflytelse fra Zahrtmannsskolen, og er usedvanlig fritt og impulsivt malt. Flaten vibrerer like levende og nervøst som i Edvard Munchs selvportrett fra 1895, men Wold-Tornes farger er kjøligere og formen mer skulptural. Bildet er intenst og personlig tolket, og bærer tydelig preg av påvirkningen fra blant annet Vincent van Gogh og Paul Cézanne, som Wold-Torne var spesielt opptatt av. Norsk kunstnerleksikon
Av /Nasjonalmuseet.

Oluf Wold-Torne var en norsk maler.

Bakgrunn

Wold-Torne var elev av Kristian Zahrtmann i København fem vintre mellom 1890 og 1900, dessuten av Erik Werenskiold i 1891 og Fernand Cormon og Alfred Philippe Roll i Paris i 1893. Av stor betydning for arbeidene hans var opphold i Firenze i 1895–1896 og i Berlin, Italia og Paris i 1904–06.

Billedkunst

Grundig studium av eldre kunst preger hans stilstrenge, mørkstemte 1890-årsmaleri, landskaper fra Vågå og Telemark og portrettene av maleren Alfred Hauge (1897) og hustruen Kris (1899). Et koloristisk gjennombrudd kom etter møtet med de franske impresjonistene i Paris i 1900, og fra da av drev han i sine landskaper, frukt- og blomsterbilder og interiører fargen opp i stadig større klangfylde og lyskraft, under inntrykk også av Paul Cézanne og Vincent van Gogh. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier fra disse år blant annet Hest i fjellet (omtrent 1902), Selvportrett (1905), Høstblomster og epler (1908) og Innseilingen til de lykkelige øyer (1911).

Pengesedler og bokbind

I 1897 fikk Oluf Wold-Torne i oppdrag å tegne nye pengesedler for Norges Bank. Seddelen i valøren hundre kroner som ble utgitt i 1901 avbildet Wilhelm Frimann Koren Christie og Peter Wessel Tordenskiold.

Wold-Torne tegnet flere bokbind og bokomslag. Bokbindet til Norge i det nittende Aarhundrede (1900) var viktig i anledning nasjonsbyggingen omkring århundreskiftet. Forsiden til Asbjørnsens Norske Folkeeventyr fra 1914 er med sine prinsesser typisk for Wold-Tornes bokbind.

Arbeider i porselen og fajanse

Da Oluf Wold-Torne arbeidet på Porsgrunds Porselænsfabrik (PP) somrene 1907 og 1908 utførte han flere dekorer. Deriblant Nyperose og Fantasiblomst. Fantasiblomst ble utført på serviset Meissen. For Egersunds Fayancefabrik tegnet Wold-Torne et par motiver til Landsutstillingen i Bergen 1910. Det ene forestiller en hane og det andre en jente med fugler. Motivene var ekspressivt utført i kraftige farger og håndmalt over glasuren. Ingen av arbeidene fra PP eller Egersund ble salgssuksesser. De er heller å betrakte som viktige tilskudd i en tid da ferdigvareindustrien tok i bruk billedkunstnere som dekor- og mønstertegnere.

Tekstiler og møbler

Som dekorativ kunstner er Oluf Wold-Torne best kjent for sine tekstile arbeider. Ofte var det kona Kris som stod bak utførelsen. Motivene ble utført i flat ornamental stil med mytologiske undertoner. På Norges Jubileumsutstilling (1914) viste Wold-Torne ti tekstilarbeider. Deriblant Englekor som ble vevd av Jullik Gulbrandsen (1876–1950), elev av Frida Hansen, for Den Norske Husflidsforening. I tillegg utstilte han to glassmalerier.

Møbelprodusent Th. Lunde i Lillehammer produserte fra omkring 1914 møbler formgitt av toneangivende kunstnere. Wold-Tornes salong, bestående av sofabenk, spisestuestol, armstol og bord, var ordinær i utformingen med unntak av ryggens gjennombrutte former. Th. Lunde solgte også flere av Wold-Tornes billedtepper. Så sent som på slutten av 1920-tallet vevde kona Kris mannens billedvev på bestilling.

Lærer på Tegneskolen

På tross av at Oluf Wold-Torne hadde en liten produksjon fikk han stor betydning for den yngre generasjonen på Tegneskolen (senere SHKS). Der underviste han som overlærer i glassmaleri, tekstil og bokkunst i Håndverksklasse II i 1912–1917.

Oluf Wold-Torne døde i 1919 av den verdensomspennende pandemien spanskesyken.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Revold, Reidar: Oluf Wold-Torne, 1961
  • Sørensen, Henrik: Oluf Wold-Torne, 1932

Faktaboks

Oluf Wold-Torne
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392060420

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg