glasiale dannelser

Glasiale dannelser, avsetninger og fenomener som direkte eller indirekte skyldes breer, både nåværende og særlig siste istids store ismasser. Glasiale dannelser deles inn i morener, glasifluviale eller breelvdannelser, samt glasilakustrine eller bresjø-og glasimarine (eller ishavs-) sedimenter.

Faktaboks

Uttale
glasiˈale dannelser

Morener

Landskapsformer og avsetninger som skapt i forbindelse med breers bevegelse og nedsmelting (se morene).

Glasifluviale (eller breelv-) dannelser

Landskapsformer og avsetninger skapt av smeltevannselver fra breene. Vanlige eksempler er jettegryter på steder der det nå ikke renner elver, tørre elveløp på grusterrasser, samt avleiringer av stein, grus og sand avsatt av smeltevannselver, glasifluviale sedimenter. I Norge ble det avsatt store sand- og grusmasser foran brekanten under isens tilbaketrekning etter istiden, og de danner nå vide, flate moer, som f.eks. Eggemoen på Ringerike og sandmoene på Romerike. Enda større grus- og sandmasser dannet på samme måte finnes i Nord-Tyskland og Danmark.

Glasilakustrine (eller bresjø-) sedimenter

Sedimenter avsatt i en bresjø. Typisk er varvig leire (se varv).

Glasimarine (eller ishavs-) sedimenter

Sedimenter avsatt i saltvann i nærheten av en bre, f.eks. glasialleire.

Til glasiale dannelser kan man også regne fjorder, U-daler, hengedaler, botner, rundsva, grytehull (dødisgroper), isskuring (skuringsstriper) og flyttblokker.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg