Glasiale dannelser, avsetninger og fenomener som direkte eller indirekte skyldes breer, både nåværende og særlig siste istids store ismasser. Glasiale dannelser deles inn i morener, glasifluviale eller breelvdannelser, samt glasilakustrine eller bresjø-og glasimarine (eller ishavs-) sedimenter.

Landskapsformer og avsetninger som skapt i forbindelse med breers bevegelse og nedsmelting (se morene).

Landskapsformer og avsetninger skapt av smeltevannselver fra breene. Vanlige eksempler er jettegryter på steder der det nå ikke renner elver, tørre elveløp på grusterrasser, samt avleiringer av stein, grus og sand avsatt av smeltevannselver, glasifluviale sedimenter. I Norge ble det avsatt store sand- og grusmasser foran brekanten under isens tilbaketrekning etter istiden, og de danner nå vide, flate moer, som f.eks. Eggemoen på Ringerike og sandmoene på Romerike. Enda større grus- og sandmasser dannet på samme måte finnes i Nord-Tyskland og Danmark.

Sedimenter avsatt i en bresjø. Typisk er varvig leire (se varv).

Sedimenter avsatt i saltvann i nærheten av en bre, f.eks. glasialleire.

Til glasiale dannelser kan man også regne fjorder, U-daler, hengedaler, botner, rundsva, grytehull (dødisgroper), isskuring (skuringsstriper) og flyttblokker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.