prekestol

Prekestol i Oslo domkirke, utført 1699. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Prekestol av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Prekestol er en særlig oppbygd plass i kirken for predikanten i gudstjenesten.

Historikk

Prekestolen er utviklet av basilikaens ambon, kjent fra 300-tallet, en forhøyning ved eller foran korskranken med ett eller to kateter. Herfra ble det lest fra Bibelen og preket. Lignende leseplasser ble senere ofte innrettet oppe på korskrankene, der slike fantes, og ble kalt lektorium. Denne utvikling fant først sted på 1100-tallet.

Som selvstendig, frittstående kirkelig praktinventar finner vi prekestoler i Santa Maria del Lago ved Moscufo (1158), domkirken i Salerno (1175) og andre steder i Italia.

Prekestolene fikk alminnelig utbredelse først på 1200-tallet, takket være tiggermunkene som hadde bruk for dem til forkynnelse i propagandaøyemed. Domkirkene i Pisa, Siena og Pistoia er særlig kjent for sine søylebårne prekestoler, laget av kunstnere som Niccolò og Giovanni Pisano.

Med reformasjonen fikk prekestolen en forgrunnsplass i protestantiske kirker. Den dannet midtpunktet i de reformerte samfunns gudshus, og man vet at Martin Luther selv fikk reist en på den ene veggen i slottskapellet Torgau. Tilsvarende ordning ble vanlig i de evangeliske menigheter, blant annet i Norge.

I Norge

I Norge var gjerne prekestolene av tre. De eldste typene er fra slutten av 1500-tallet og er polygonalt bygd opp med fyllinger, for eksempel i Tingelstad gamle kirke (1579) og i Borgund stavkirke. De var ofte rikt utskåret og forsynt med lydhimmel, for eksempel i Vågå kirke (1635), Stavanger domkirke (1658) og i Mariakirken i Bergen (1677).

Etter mønster fra tyske kirker ble prekestolen i Nykirken i Bergen (1756), i Kongsberg kirke (1761) og i en gruppe i Telemark anbrakt over alteret og under orgelet, det såkalte prekestolalter.

Prekestolen i Oslo domkirke har en særstilling i Norge. Den er utført av en hollandsk ukjent mester, med den første fullt utviklede akantusranke.

Allerede på 1700-tallet finner man sylindrisk prekestol. Denne typen var dominerende i empirestilen inntil den ble avløst av nygotikkens polygonale form.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg