Fædrelandsvennen er en regionavis som utkommer i Kristiansand. Avisen ble grunnlagt i 1875 og eies av Schibsted ASA. Fædrelandsvennen dekker landsdelen Sørlandet. Fædrelandsvennen omfatter også lokalavisene Farsunds Avis og Lindesnes, samt lokalradio og lokal-TV (fvntv, tidligere TV Sør).
Populært blir Fædrelandsvennen kalt Fe'vennen.
Fædrelandsvennen ble startet i Kristiansand i 1875 av boktrykkerne Petrus Emilius Johansen og Ole Christian Tangen. Katekismen, Grunnloven, fedrelandskjærlighet og folkeopplysning var de sentrale verdier avisen skulle fremme. Avisen, som eksplisitt ville være en lokalavis og et billig alternativ til Christianssands Stiftsavis, plasserte seg tydelig innenfor venstrebevegelsen.
Den ytterst allsidige folkeskolelæreren og foreningsmennesket August Abrahamsen var avisens første markerte redaktør i årene 1876–86 da den gikk forbi stiftsavisen i opplag, med 1400. Deretter overtok den 32 år gamle læreren og juristen Anders Grindland som første fulltidsredaktør, og i denne perioden ble den storavisen i landsdelen og med en markert politisk linje. Avisen var en sterk pådriver for unionsoppløsningen i 1905, men den drev lenge en innbitt agitasjon mot Karlstad-forliket, og tok til orde for republikk.
Kristiansand var i 1905 den største byen i Norge med republikansk flertall i folkeavstemningen. Nasjonalpolitisk markerte avisen seg i kampen mot brennevinsforbudet i 1920-årene. Som den tredje radikal-liberale Venstreskolelæreren overtok Thomas Torsvik redaktørarbeidet fra 1908 til 1928, kanskje den største stilisten som har rådet i lederspaltene.
Avisen tok i 1936–1940 til orde mot diktaturstatenes krigshissighet, og en av avisens triumfer var å få ut en tosiders avis om den tyske invasjonen morgenen 9. april 1940. Avisen kom deretter ut under sensur, og fra nyåret 1943 ble den satt under en NS-redaktør. Avisen var for norsk medlemskap i EF/EU, og da Venstre i 1972 ble sprengt, fortsatte Fædrelandsvennen som en uavhengig sosialliberal avis. Regionavispreget for Sørlandet ble vesentlig styrket etter den politiske fristillingen.
Avishuset ligger på i torvet i Kristansand. Bybrannen i 1892 la hele området øde, og i 1972 ble huset sprengt i luften av en forvirret typograflærling, noe som ødela det meste av avisens arkiver. Begge hendingene resulterte i utvidelser og tekniske fornyelser. Avisens redaksjon ble tildelt Narvesenprisen 1972.
I 1973 flyttet det meste av virksomheten til nye lokaler på Fiskåtangen. Omlegging til tabloidformat og lørdagsmagasin ble gjennomført i 2006. Fædrelandsvennen var en av de siste avisene som gikk fra bredformat.
| År | Opplag |
|---|---|
| 1920 | 9500 |
| 1932 | 8000 |
| 1950 | 17509 |
| 1960 | 23539 |
| 1970 | 30826 |
| 1980 | 42770 |
| 1995 | 47528 |
| 2008 | 40729 |
| 2015 | 30499 |
| 2020 | 36614 |
Til og med 2015 er opplagstallene for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Opplagstallene er de som rapporteres til Mediebedriftenes Landsforening i andre halvår.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.