Lindesnes fyr, 2015 av . CC BY SA 3.0

Lindesnes fyr

På Lindesnes fyrstasjon kan man se både et åpent og et lukket kullblussfyr og et elektrisk fyrlys i toppen av et støpejernstårn
Kystfyr på sørspissen av Lindesnes.
Lindesnes fyr

Lindesnes fyr er en fyrstasjon ytterst på Lindesneshalvøya, i Lindesnes kommune, Agder fylke. Den ble opprettet i 1656 og automatisert i 1979. Fyret fikk ny bemanningsstruktur i 2003. Fyrstasjonen ble bygget for å markere Norges sydligste fastlandspunkt.

  • Tårnets høyde: 16,1 meter
  • Lyshøyde over høyvann: 50.1 meter
  • Lysvidde: 17,7 nautiske mil
  • Lyskarakter: FFl W 20s082200

Fyrlyset på Lindesnes var det første som ble tent i Norge, og fyrstasjonen er i dag den eneste som fremdeles har fast bemanning.

Navnet

Lindesnes fyrstasjon fikk navn etter halvøya. Navnet kommer fra det norrøne verbet «liða» som betyr «å fare, gå mot slutten», og tolkes som «neset der det er slutt på landet».

Historikk

I 1655 ga kong Frederik 3 Povel Hansøn fra Kristiansand privilegium til å etablere en fyrlykt på Lindesnes. Ved å skattlegge alle skipsanløp i havnene mellom Bergen og Bohuslän skulle han så finansiere driften. Planen var å bygge et åpent kullblussfyr, men det lot seg ikke gjøre på grunn av vanskelig transport. I første omgang ble det derfor reist et enkelt tårn i tre med blyglassvinduer i toppetasjen, og lyskilden ble 30 talglys.

27. februar 1656 ble fyret tent for første gang. Det sier seg imidlertid selv at talglys ikke ga tilstrekkelig lys og passerende skip klaget. Litt bedre ble det da kullblusset endelig kom i drift på høsten, men fyret fikk bare lyse til oktober før kongen trakk tilbake tillatelsen til å drive fyr på Lindesnes. Kombinasjonen dårlig lys og krigen mellom Danmark-Norge og Sverige var sannsynligvis årsaken til beslutningen.

To fyrlys

Deretter skulle det gå 69 år før man prøvde på nytt. Igjen satset man på et åpent kullbluss. For å unngå at lyset på Lindesnes ble forvekslet med det på Skagens Odde nord i Danmark (!) ble det dessuten satt opp to fyr ved Lindesnes: ett ute på selve neset og ett på toppen av Markøy, litt lenger vest. Fyrene ble tent 1. februar 1725.

I 1782 ble fyrene overtatt av det offentlige og det ble ansatt en inspektør som skulle holde øye med at fyrfolkene gjorde jobben sin. I lengden ga ikke en fyrgryte nok lys. I 1799 ble fyrgryta på Lindesnes plassert på et seks meter høyt steintårn, og i 1822 ble begge fyrene bygget om til lukkede kullblussfyr i steintårn. Ny teknologi gjorde etter hvert at fyret på Lindesnes kunne bygges om til å brenne parafin. Det fikk også en linse som samlet lyset og ett apparat som laget lysblink med forskjellige karakterer på fyrene. Dermed hadde man ikke lenger behov for to fyr, og Markøy ble lagt ned i 1844.

På Lindesnes ble det første teglsteinstårnet revet og et mer moderne tårn i støpejern og med elektrisk lys ble satt opp i 1915. Det er fremdeles i bruk.

Besøkssenter

Lindesnes fyr hadde fast bemanning frem til 2003. Siden er det bygget et stort besøkssenter like nedenfor fyret. Det inneholder blant annet et fyrmuseum med informasjon om norske fyrstasjoner. To fyrvoktere er fremdeles ansatt med ansvar for vedlikehold og værobservasjoner, men jobber i tillegg som formidlere.

Rundt 100 000 personer tar turen ut til Lindesnes hvert år, og Lindesnes ble valgt til Vest-Agders tusenårssted.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bjørkhaug og Poulsson (1986). Norges fyr, bind 1. Grøndahl & Søn forlag AS
  • Lauritzen, Per Roger (2019). Norske fyrstasjoner. Fyrmusea.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg