Vilhelm Krag, født i Kristiansand, norsk forfatter. Han var bror av Thomas Krag. Som lyriker slo Krag igjennom da diktet Fandango ble opplest i Studentersamfundet i 1890, og han ble bannerføreren for nyromantikkens «dekadente» reaksjon mot 1880-årenes realisme. Samlingene Digte (1891), Sange fra Syden (1893) og Nye Digte (1897) er typiske uttrykk for denne retnings elegiske, musikalske form. Helt andre toner slo Krag siden an med sine Vestlandsviser (1898), Sange fra min ø (1918) og Viser og vers (1919), hvor en frisk folkelighet forenes med en klar naturopplevelse. Edvard Grieg har satt melodi til flere av diktene.
Krag skrev en lang rekke romaner og fortellinger. Hjemve (1895) og Den glade løitnant (1896) sprang ut av den samme stemningsverden som hans lyrikk i 1890-årene, mens novellesamlingen Fra de lave stuer (1897) innledet en rekke folke- og naturskildringer og historiske beretninger fra Sørlandet, og det var også Krag som gav landsdelen dette navnet. Blant hans sørlandsskildringer er Major von Knarren og hans venner (1906), Hos Maarten og Silius (1912) og Stenansigtet (1918). Hans dramatiske diktning omfatter blant annet enakterne De gamles julaften (1894) og Solnedgang (1895), slektstragedien Den siste dag (1897), versdramaet Sangen om Florens (1907) og folkekomediene Baldevins bryllup (1900; filmatisert 1926) og Slangen i paradis (1914).
Av betydelig interesse er erindringsbøkene Min Barndoms Have (1926), Dengang vi var tyve Aar (1927), Heirefjæren (1928) og De skinnende hvide seil (1931). – Samlede dikt utkom i 2 bind 1993/94. Han redigerte 1907–09 Kringsjaa og var 1908–11 sjef for Nationaltheatret. Hans byste, modellert av Gustav Vigeland, står i Agder Teater i Kristiansand. Det står også en statue av ham (utført av Finn Eriksen) på Rundingen ved Vesterveien i Kristiansand.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.