dampskip

Norsk Veteranskibsklubs kullfyrte dampskip D/S Børøysund.

KF-arkiv. fri

Dampskip. Dampdrevet hjulbåt.

Anon. Begrenset gjenbruk

Dampskip er skip drevet med dampmaskin, den tidligste formen for mekanisk fremdrift etter årer og seil. Dampskip betegnes hovedsakelig med D/S (dampskip), S/S (steamship), T/S (turbinskip) eller T/T (turbintanker) foran navnet.

Verdens første brukbare dampskip, Clermont, ble bygd i 1807 i USA av Robert Fulton. Det første kommersielt lønnsomme dampskipet var Comet, som i 1809 ble brukt til å frakte hotellgjester på elva Clyde i Skottland. Det første skipet med dampmaskin som krysset Atlanterhavet, var Savannah i 1819, men først i 1838 innledet D/S Great Western den første regulære dampskipsruten mellom Europa og Amerika.

Inntil 1850-årene var skovlhjul enerådende, men propellen, eller skruen, som ble lansert i 1841 av John Ericsson, viste seg snart overlegen både når det gjaldt virkningsgrad, manøvreringsevne og kapasitetsutnyttelse på skipene. Frem til århundreskiftet var det vanlig å kombinere damp med seil. Kullfyring var vanlig til 1920-årene, og ble da avløst av oljefyring.

Dieselmotoren ble anvendt på skip for første gang i 1910, og har i stor grad fortrengt dampmaskinen. Imidlertid ble store passasjerskip som britiske Queen Elizabeth (1938) og amerikanske United States (1951) fortsatt bygget som dampskip med dampturbiner. I dag (2018) er dampturbiner vanlig blant annet på LNG-skip.

Atomdrevne skip kommer også i kategorien dampskip, da varmen fra kjernereaksjonen brukes til dampkjeler.

Savannah var i 1819 også det første dampskipet i en norsk havn, da det på retturreisen til USA var innom Arendal. Norges første dampskip, Constitutionen, ble anskaffet fra Storbritannia 1826.

I forhold til andre store sjøfartsnasjoner, tok det lang tid før dampskipet fikk sitt gjennombrudd i Norge. Utviklingen varierte også etter havneby. Mens Bergen i 1883 var første norske havneby med en større dampskipsflåte enn seilskipsflåte, ble det samme tilfellet for Norge som helhet først tidlig på 1900-tallet.

Til gjengjeld gikk overgangen fra dampskip til motorskip raskere i Norge sammenlignet med øvrige store sjøfartsnasjoner. Blant verdens fem største sjøfartsnasjoner i 1950 etter tonnasje, var det kun Norge som hadde en større motorskipsflåte enn dampskipsflåte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.