Dampskip. Dampdrevet hjulbåt.

av . Begrenset gjenbruk

Prinsipptegning av maskinen i et propelldrevet dampskip.

dampskip av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Prinsipptegning av maskin i en dampdrevet hjulbåt.

Dampdrevet hjulbåt av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Norsk Veteranskibsklubs kullfyrte dampskip D/S Børøysund.

av . fri

Dampskip er skip drevet med dampmaskin, den tidligste formen for mekanisk fremdrift etter årer og seil. Dampskip betegnes hovedsakelig med D/S (dampskip), S/S (steamship), T/S (turbinskip) eller T/T (turbintanker) foran navnet.

Historie

Verdens første brukbare dampskip, Clermont, ble bygd i 1807 i USA av Robert Fulton. Det første kommersielt lønnsomme dampskipet var Comet, som i 1812 ble brukt til å frakte hotellgjester på elva Clyde i Skottland. Det første skipet med dampmaskin som krysset Atlanterhavet, var Savannah i 1819, men først i 1838 innledet D/S Great Western den første regulære dampskipsruten mellom Europa og Amerika.

Inntil 1850-årene var skovlhjul enerådende, men propellen, eller skruen, som ble lansert i 1841 av John Ericsson, viste seg snart overlegen både når det gjaldt virkningsgrad, manøvreringsevne og kapasitetsutnyttelse på skipene. Frem til århundreskiftet var det vanlig å kombinere damp med seil. Kullfyring var vanlig til 1920-årene, og ble da avløst av oljefyring.

Dieselmotoren ble anvendt på skip for første gang i 1910, og har i stor grad fortrengt dampmaskinen. Imidlertid ble store passasjerskip som britiske Queen Elizabeth (1938) og amerikanske United States (1951) fortsatt bygget som dampskip med dampturbiner. I dag (2018) er dampturbiner vanlig blant annet på LNG-skip.

Atomdrevne skip kommer også i kategorien dampskip, da varmen fra kjernereaksjonen brukes til dampkjeler.

Dampskipet i Norge

Savannah var i 1819 også det første dampskipet i en norsk havn, da det på retturreisen til USA var innom Arendal. Norges første dampskip, Constitutionen, ble anskaffet fra Storbritannia 1826.

I forhold til andre store sjøfartsnasjoner, tok det lang tid før dampskipet fikk sitt gjennombrudd i Norge. Utviklingen varierte også etter havneby. Mens Bergen i 1883 var første norske havneby med en større dampskipsflåte enn seilskipsflåte, ble det samme tilfellet for Norge som helhet først tidlig på 1900-tallet.

Til gjengjeld gikk overgangen fra dampskip til motorskip raskere i Norge sammenlignet med øvrige store sjøfartsnasjoner. Blant verdens fem største sjøfartsnasjoner i 1950 etter tonnasje, var det kun Norge som hadde en større motorskipsflåte enn dampskipsflåte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg