Aust-Agder - tidligere fylke

Faktaboks

Landareal
8 305 km²
Innbyggertall
117 655 (2019)
Administrasjonssenter
Arendal
Innbyggernavn
austegd, austegde, sørlending
Målform
nøytral
Kommunenummer
09 (fra 01.01.2020 har Agder 42)
Høyeste fjell
Sæbyggjenuten (1507 moh.)

Fylkesvåpen

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Aust-Agder

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Aust-Agder er et fylke som utgjør Sørlandets østre del, og består av skagerrakkysten fra Gjernestangen øst for Risør til Kvåsefjorden vest for Lillesand og skog-, dal- og fjelltraktene innenfor. Aust-Agder grenser i nord og øst til Telemark, i vest til Vest-Agder og Rogaland.

Navnet Agder (norrønt Agðir eller Egðafylki) har usikker tolkning. Det kan være en avledning av ǫgd, ‘være skarp'. Navnet skulle da bety 'landet som stikker ut i havet’. Etter en annen oppfatning henger navnet sammen med norrønt agi, ‘sjøgang'. Da må navnet bety 'landet ved det urolige havet’.

Før 1919 het fylket Nedenes amt.

Fylkesvåpenet

Våpenet, som ble godkjent i 1958, har to gull bjelker mot rød bakgrunn. Motivet henspiller på trelasthandelen og den betydning denne har hatt og har i fylket.

Næringsliv

Jord- og skogbruk

Aust-Agder har 2,8 prosent av landets samlede areal, men kun 1,1 prosent av jordbruksarealet. Bare Oslo og Finnmark har mindre. I Aust-Agder setter et kupert terreng med små sammenhengende områder med løsmasser begrensninger for jordbruket som et meget gunstig klima ikke helt kan kompensere for. Klimaet i kyststrøkene har imidlertid gitt mulighet for en allsidig planteproduksjon med et betydelig innslag av hagebruk, særlig grønnsaker og bær.

Hovedvekten i fylkets jordbruk ligger likevel på et allsidig husdyrhold. Av jordbruksarealet i fylket, som i 2016 utgjorde 110 000 dekar, ble således hele 83 prosent nyttet som eng til slått og beite og bare vel fem prosent til korn og oljevekster.

Brukene er gjennomgående små, i 2016 gjennomsnittlig 160 dekar jordbruksareal per bruk mot 239 dekar i landet som helhet. Bare Hordaland og Sogn og Fjordane har lavere bruksstørrelser. Av brukene i Aust-Agder med over fem dekar jordbruksareal er 71 prosent på mindre enn 200 dekar per 2016.

Hagebruket, som nesten i sin helhet foregår i kystkommunene, kan illustreres ved noe enkle tall: Fylkets andel av landets samlede hagebruksareal er 2,0 prosent, av grønnsaksareal/friland 1,9 prosent og av bærarealet 3,0 prosent per 2016. Fylket har videre 3,6 prosent av arealet i veksthus og 12,6 prosent av arealet i planteskoler per 2006.

Arealet med produktiv skog i Aust-Agder utgjorde i 2015 3 555 000 dekar eller 39 prosent av fylkets totalareal. Avvirkningen var i 2015 355 600 kubikkmetereller 3,5 prosent av landets samlede avvirkning dette året. Jord- og skogbruk drives en del i kombinasjon. Skogen er av særlig betydning i de indre skogbygdene, særlig langs Arendals- og Tovdalsvassdragene. Etter avvirkningen er Åmli, Froland og Vegårshei de viktigste skogkommunene per 2015.

Fiske og fangst

Det drives relativt lite yrkesfiske i Aust-Agder. Fisket drives som kystfiske på lokale fiskestammer og til havs etter reker, torsk og makrell som utgjør de viktigste slagene. Rundt halvparten av førstehåndsverdien til fangsten til fiskebåter hjemmehørende i Aust-Agder ble ilandført utenfor fylket i 2016. Samlet ilandførte fylkets fiskere 2015 i alt 4662 tonn til en førstehåndsverdi av 114,4 millioner kroner hvorav 47 prosent gjaldt skalldyr.

Havbruk er en næring i vekst. Det drives oppdrett av laks, og også produksjon av blåskjell.

Bergverk

Den ytre delen av Aust-Agder, området sør for den sørlandske breksjen, har et mangfold av malm- og mineralforekomster. Fylket var kjent som det mest jernrike sønnafjells og hadde betydelig bergverksdrift på 1700- og 1800-tallet, blant annet Næs Jernverk i Tvedestrand og Frolands Verk. Nå er det bare mineralforekomstene som gir grunnlag for økonomisk drift gjennom utvinning av feltspat og kvarts.

Industri

Aust-Agder har per 2015, etter de to nordligste fylkene, landets tredje minste industriproduksjon. Industrien ligger i stor grad langs kysten (kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør) selv om det er gjort mye for å styrke innlandskommunene med ny industri. Fylket hadde 2015 i alt 598 bedrifter med 5092 sysselsatte og en bruttoproduksjonsverdi på 9,8 milliarder kroner i bergverksdrift og industri. Dette utgjorde 3,8 prosent av bedriftene, 2,1 prosent av sysselsettingen og 1,2 prosent av bruttoproduksjonsverdien på landsbasis. Dette året lå 70 prosent av fylkets industrisysselsetting i de nevnte kystkommunene.

Produksjon av verkstedsprodukter (metallvarer, maskiner, elektrisk materiell og transportmidler) dominerer med 51 prosent av Aust-Agders industrisysselsatte i 2015. Av andre bransjer merkes, i andel av sysselsettingen: trelast-/trevareindustri med 19 prosent, næringsmiddelindustri med elleve prosent og gummi-, plast- og mineralsk industri med ni prosent.

Flere av bedriftene i verkstedindustrien, blant annet Pusnes Mekaniske VerkstedTromøya og Kitron i Kilsund, leverer høyteknologisk utstyr til forsvarsindustri, skipsfart og offshorevirksomhet, medisinsk forskning og kommunikasjons- og energisektoren. Bak den relativt store andelen innen gummi-, plast- og mineralske produkter merkes ikke minst en betydelig plastbåtindustri. I trelast-/trevareindustrien finnes betydelige bedrifter i flere av de indre bygdene, blant annet det store sagbruket på Simonstad i Åmli.

Energi

Produksjonen av vannkraft foregår vesentlig i Arendals- og Otravassdraget. Disse to vassdragene hadde i 2016 henholdsvis 70 og 26 prosent av fylkets midlere årsproduksjon av elektrisitet. Det største enkeltverket er Brokke kraftverk i Otravassdraget i Valle kommune som alene står for 32 prosent av fylkets elektrisitetsproduksjon.

Midlere årsproduksjon ved vannkraftverkene i Aust-Agder var ved årsskiftet 2012/13 4641 gigawatt-timer eller 3,6 prosent av landets totale produksjon. Gjenværende utbyggbar vannkraft utgjorde på dette tidspunktet om lag 1358 gigawatt-timer (1,7 prosent av landets totale gjenværende potensial), hvorav 771 var vernet.

Privat tjenesteyting

Selv om Aust-Agder har hatt atskillig vekst i de tjenesteytende næringene de siste årene, er denne sektoren relativt lite utviklet i fylket. Dette skyldes dels den meget spredte bosetningen og dermed svake tettstedsutviklingen i indre strøk, dessuten Kristiansands innflytelse i de sørvestre delene av fylket. Fylket hadde i 2013 bare 1,5 prosent av landets varehandelomsetning, mot 2,2 prosent av folkemengden.

Tilsvarende hadde Aust-Agder i 2013 bare 1,0 prosent av landets samlede omsetningsverdi i forretningsmessig tjenesteyting (regnskap og revisjon, databehandling, juridisk og teknisk tjenesteyting, reklame, eiendomsdrift med mer).

Turisme

Fylket har en stor tilstrømning av turister til kystområdene i sommerhalvåret. Det er også betydelig vinterturisme i den nordlige delen av Setesdal (Hovden). Mange av de tilreisende ferierer i egne fritidsboliger, og flere kommuner har måttet begrense hyttebyggingen. Overnattingsbedriftene i Aust-Agder (hoteller, hyttegrender, campingplasser og vandrerhjem) hadde i 2014 en samlet kapasitet på 2830 senger og på årsbasis 790 000 gjestedøgn, 2,6 prosent av gjestedøgnene i hele landet.

Blant de viktigste turistattraksjonene kan nevnes anlegget Merdøgaard Skjærgårdsmuseum på Merdøy utenfor Arendal, den gamle bebyggelsen på Tyholmen i Arendal (blant annet byens rådhus, Kalleviggården), Knut Hamsuns hjem Nørholm ved Grimstad, Næs Jernverksmuseum i Holt ved Tvedestrand, og Setesdal med sterke folkemusikk-, husflids- og sølvsmedkunsttradisjoner. Fylket har en rekke bygdetun med bygninger til dels fra middelalderen, særlig i Setesdal.

Samferdsel

Aust-Agder hadde i 2013 3002 kilometer med offentlige veier (3,2 prosent av hele landet), hvorav 446 kilometer riksveier. Fylket hadde på samme tid 67 887 person- og varebiler, 2,3 prosent av hele landet. Den viktigste hovedveien er E 18 som i hovedtrekk følger kysten gjennom hele fylket. Viktige hovedveier ellers er fylkesvei 42 fra Arendal over Evje i Setesdal til Egersund, og riksvei 9 fra Kristiansand, som følger Setesdal nordover til E 134 i Haukeligrend i Telemark. Riksvei 41 fører fra Kristiansand via Birkeland og de indre skogbygdene i fylket til Brunkeberg, også det på E 134 i Telemark.

Sørlandsbanen går gjennom fylket over en strekning på rundt 110 kilometer. Den følger den sørlandske breksjen som går et stykke inn fra kysten, stort sett parallelt med denne. Fra Nelaug stasjon er det sidespor til Arendal. Det går også et sidespor for godstransport fra Nelaug nordover til Simonstad i Åmli. Dette er en del av den nedlagte Treungenbanen. Setesdalsbanen som så vidt kommer inn i fylket etter forlengelsen til Røyknes i 2004, ble nedlagt i 1962, men har veterantogtrafikk om sommeren med utgangspunkt i Grovane stasjon på Sørlandsbanen.

Sjøtransport av gods har en viss betydning. Fylket har rutefart på kysten og mellom Norge og utlandet. Arendal er den dominerende havnebyen. Aust-Agder har ikke egen flyplass, men har fast bussforbindelse til Kjevik lufthavn ved Kristiansand.

Aust-Agder (kommuner)

Kommuner Areal
Risør 193,0 6 936
Grimstad 303,6 22 692
Arendal 270,1 44 576
Gjerstad 322,1 2 511
Vegårshei 355,7 2 104
Tvedestrand 217,6 6 051
Froland 644,6 5 713
Lillesand 190,4 10 702
Birkenes 674,2 5 178
Åmli 1 130,6 1 856
Iveland 261,6 1 342
Evje og Hornnes 550,2 3 614
Bygland 1 113,7 1 200
Valle 1 265,3 1 246
Bykle 1 467,1 952
I alt 9 157,8 116 673

Største tettsteder

Innbyggere i 2016
Arendal 42 788
Grimstad 12 522
Lillesand 7 530
Risør 4 535
Blakstad 2 890
Birkeland 2 819
Evje 2 428
Tvedestrand 2 309
Myra 727

Rykene

724

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg