Kvina, elv med kilder sør for fjellet Rjuven (1418 moh.) i Setesdalsheiene, Valle kommune, Aust-Agder. Fra Bossvatnetn (1020 moh.) renner Kvina mot sør gjennom en rekke sjøer på grensen til Vest-Agder, bl.a. Roskreppfjorden, Øyarvatn og Kvifjorden. Sør for Kvifjorden renner Kvina gjennom Kvinesdal kommune, Vest-Agder, helt til den faller i sjøen ved botnen av Fedafjorden.

Flere fosser bl.a. Kvitingen (36 m), Rafoss (42 m) og Trælandsfoss (26 m). Elven er fiskerik. Det ble 2014 fanget 1,02 tonn laks i Kvina. Nedbørfelt 1413 km2.

Øvre del av Kvina med et nedbørfelt på 935 km2 er overført fra Homstølvatn (498–471 moh.) til Tonstad ved Sirdalsvatnet (52 moh.) gjennom en 7,6 km lang tunnel. I Tonstad kraftverk (960 MW, 4357 GWh; Norges største kraftverk etter midlere årsproduksjon) utnyttes avløpet fra et samlet nedbørfelt i Sira og Kvina på 2700 km2, se Sira-Kvina.

I øvre del av Kvina er det bygd ytterligere tre kraftstasjoner, nemlig Roskrepp (50 MW), Kvinen (80 MW) og Solhom (200 MW), med betydelige reguleringsmagasiner i henholdsvis Roskreppfjorden (929–890 moh.), Øyarvatn (837–820 moh.) og Kvifjorden (715–677 moh.).

Nedenfor Homstølvatnet til elvens utløp i Fedafjorden er det opprettholdt en minstevannføring på 3,1 m3/s. Restvannføringen i Kvina utnyttes i Trelandsfoss kraftstasjon (10 MW) fra 1933.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.