Kvina, elv med kilder sør for fjellet Rjuven (1418 moh.) i Setesdalsheiene, Valle kommune, Aust-Agder. Fra Bossvatnetn (1020 moh.) renner Kvina mot sør gjennom en rekke sjøer på grensen til Vest-Agder, bl.a. Roskreppfjorden, Øyarvatn og Kvifjorden. Sør for Kvifjorden renner Kvina gjennom Kvinesdal kommune, Vest-Agder, helt til den faller i sjøen ved botnen av Fedafjorden.

Flere fosser bl.a. Kvitingen (36 m), Rafoss (42 m) og Trælandsfoss (26 m). Elven er fiskerik. Det fanges mer enn et tonn laks i Kvina hvert år. Nedbørfelt 1413 km².

Øvre del av Kvina med et nedbørfelt på 935 km² overføres fra Homstølvatn (498–471 moh.) til Tonstad ved Sirdalsvatnet (52 moh.) gjennom en 7,6 km lang tunnel. I Tonstad kraftverk (960 MW, 3650 GWh) utnyttes avløpet fra et samlet nedbørfelt i Sira og Kvina på 2700 km², se Sira-Kvina.

I øvre del av Kvina er det bygd ytterligere tre kraftstasjoner, nemlig Roskrepp (50 MW), Kvinen (80 MW) og Solhom (200 MW), med betydelige reguleringsmagasiner i henholdsvis Roskreppfjorden (929–890 moh.), Øyarvatn (837–820 moh.) og Kvifjorden (715–677 moh.).

Nedenfor Homstølvatnet til elvens utløp i Fedafjorden er det opprettholdt en minstevannføring på 3,1 m³/s. Restvannføringen i Kvina utnyttes i Trelandsfoss kraftstasjon (7,7 MW) fra 1933.