Vest-Agder - tidligere fylke

Faktaboks

landareal:
6 677 km²
innbyggertall:
187 589 (2019)
administrasjonssenter:
Kristiansand
innbyggernavn:
vestegd, vestegde, sørlending
målform:
nøytral
kommunenummer:
10 (fra 01.01.2020 har Agder 42)
høyeste fjell:
Urdalsknuten (1434 moh.)

Fylkesvåpen

Vest-Agder

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Skog og hei preger landskapet i de nedre dalene i Vest-Agder, her fra Konsmo i Audnedal kommune. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Vest-Agder. Utsikt fra Lista fyr mot tettbebyggelsen på Borhaug. Spesielt for bebyggelsen på Lista er husene som ligger i klynger rundt gamle storgårder og minner om små landsbyer. Klimaet er værhardt, og landskapet ligner det man finner på Jæren: flate områder med sandstrender og rullestein ytterst mot kysten, lenger inne heiområder. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Vest-Agder. Kirkehamn på Hidra i Flekkefjord har beholdt mye av sitt opprinnelige preg. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Flekkefjord.

Vest-Agder var et norsk fylke som i 2020 ble slått sammen med Aust-Agder til det nye Agder fylke. Sammenslåingen var del av en regionreform som ble vedtatt av Stortinget i 2017.

Vest-Agder fylke omfattet kyststrekningen fra Kvåsefjorden øst for Kristiansand til Åna-Sira, den nedre del av Otras dalføre (Torridalen) og de nord–sørgående dalene Mandalen, Audnedalen, Lyngdalen, Kvinesdalen og Sirdalen med omliggende skogs-, hei- og fjellområder. Fylket grenset i øst og nord til Aust-Agder og i vest til Rogaland. I Vest-Agder ligger Norges sørligste punkt, øya Pysen, sørøst for Mandal. Lindesnes er sørligst på fastlandet.

Vest-Agder ble opprettet som fylke i 1685 ved deling av daværende Agdesiden (Christiansand) amt, etablert i 1662, i to: Nedenes (senere Aust-Agder) og Lister og Mandal amt (senere Vest-Agder). Åseral kommune ble i 1880 overført fra Nedenes til Lister og Mandal amt. Lister og Mandal amt endret sit navn til Vest-Agder i 1919.

Geologi og landformer

Vest-Agder ligger i sin helhet innenfor det sørnorske grunnfjellsområdet. I sørøst består berggrunnen for det meste av gneis, lenger vest og nord er innslaget av granitt større. Strøkretningen er hovedsakelig nord–sør, noe vassdragene bærer tydelig preg av. Ved Knaben øverst i Kvinesdalen er det en betydelig molybdenforekomst som frem til 1974, da driften ble nedlagt, var blant Europas viktigste molybdenbrudd. Ved kysten finnes kvarts- og feltspatforekomster som tidvis har vært drevet.

Løsavsetningene i det tidligere fylket er beskjedne, noe som avspeiles i begrensede arealer til jordbruk. Etter istiden ble bare små områder oversvømmet av havet. Den marine grensen ligger på om lag 50 meters høyde i østlige områder, noe lavere mot grensen til Rogaland. Tvers over de nord–sørgående dalene ligger en morene etter et opphold i isens tilbaketrekning. Denne demmer opp blant annet Lygna i Lyngdalen og Sirdalsvatnet.

Jordsmonnet består de fleste steder av en oftest tynn bunnmorene fra istiden, og i de nedre delene av dalene har man marine avsetninger. Ytre del av Lista har mer betydelige løsavsetninger. Disse er brakt med isen og avsatt under istiden. De danner en lav, flat kystbrem utenfor det bakenforliggende heilandskapet.

Landskapet er småkupert ved kysten med for det meste lave, skogløse koller og trebevokste smådaler innimellom. Høydeforskjellene i kyststrøkene er tydelig større vest for Lindesnes, og fjordene er her gjennomgående betydelig lengre enn i øst. Fra øya Hidra og vestover til fylkesgrensen er kysten svært lite innskåret av fjorder. Utenfor kysten ligger en vakker skjærgård. Denne mangler imidlertid vest for Hidra og utenfor Lindesnes og Lista.

Fra kysten strekker flere nord–sørgående daler seg nordover med heiområder imellom. Dalene går jevnt over i de bakenforliggende hei- og fjellområdene. Skoggrensen når opp i 600 meter over havet i øst og 400 meter i de vestlige delene av fylket. Heiene er således skogkledde inntil 60–70 kilometer fra kysten i øst og 25–30 kilometer i vest. Omkring de øvre deler av Kvinesdalen og Sirdalen ligger fjellområdene om lag 1000 meter over havet. Lengst nord, mot grensen til Valle i Aust-Agder, ligger fylkets høyeste topp, Urddalsknuten på 1433 meter.

Befolkning

Folketallet i Vest-Agder økte bare langsomt fra slutten av 1800-tallet til de første etterkrigsårene, fra 78 500 i 1875 til 96 200 i 1950. Dette gir en vekst på gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig, mot 0,8 prosent i landet som helhet. Den svake veksten i denne perioden skyldes stagnasjon eller tilbakegang i næringslivet mange steder i fylket, noe som førte til stor utflytting. I indre strøk spilte strukturendringene i landbruket en stor rolle og ble særlig karakterisert ved nedlegging av mange små bruk; særlig typisk var nedleggingen av heiegårder. I kyststrøkene var befolkningsutviklingen særlig preget av tilbakeslaget for skipsfarten ved overgangen fra seil- til dampskip, forsterket ved ringvirkningene dette skapte for beslektet virksomhet. Fylket hadde hele denne perioden stor utflytting til Amerika; denne var av en viss betydning enkelte steder i fylket helt frem til 1960-årene. Også tettstedene i fylket vokste svakere frem til andre verdenskrig enn tettstedene i landet som helhet, 1,1 prosent i gjennomsnitt per år i Vest-Agder i perioden 1875–1950, mot 1,8 prosent i hele landet. Relativt svak tettstedsutvikling hadde også Kristiansandsområdet, her økte tettstedsbefolkningen med gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig i perioden 1875–1950.

Etter andre verdenskrig hadde derimot Vest-Agder vekst i folketallet over landsgjennomsnittet: 1,0 prosent i gjennomsnitt per år i perioden 1950–2015, mot 0,7 prosent i landet som helhet. Fylket økte dermed sin andel av landets befolkning etter krigen, fra 3,0 prosent i 1950 til 3,5 prosent i 2015. Befolkningen viste særlig sterk vekst i 1960-årene med 1,3 prosent årlig (0,8 prosent i hele landet). I tiårsperioden 2005–2015 hadde Vest-Agder samme befolkningsvekst landet som helhet, gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig.

Det er særlig utviklingen i Kristiansandsområdet (kommunene Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen) som lå bak fylkets store befolkningsvekst etter krigen. Her lå folketallet i 2015 (119 112 innbyggere) nesten 2,5 ganger høyere enn i 1950 (49 170 innbyggere). Ellers i fylket var befolkningsutviklingen relativt moderat, og i flere kommuner, særlig i indre strøk, har folketallet periodevis gått tilbake. Det er imidlertid viktig å merke seg at alle fylkets kommuner i perioden 2005–2015 hadde vekst i folketallet.

Karakteristisk for de regionale forskjellene i befolkningsutviklingen er at flere av innlandskommunene, med unntak av forstadskommunene Songdalen og Vennesla samt kraftkommunen Sirdal, i 2015 hadde et lavere folketall (Marnardal, Åseral, Hægebostad) eller omtrent samme folketall (Audnedal) som i 1950. Deler man fylket i regioner etter hoveddalførene, hadde imidlertid alle disse høyere folketall i 2015 enn i 1950, selv om noen av dem i denne lange perioden tidvis kan ha hatt tilbakegang.

I tiårsperioden 2005–2015 synes befolkningsutviklingen å være svakere jo lenger vest i fylket man kom. I denne perioden økte således folketallet i Kristiansandsområdet med gjennomsnittlig 1,4 prosent årlig, mot 0,9 prosent i Mandalen/Audnedal (kommunene Mandal, Lindesnes, Audnedal, Marnardal og Åseral), 0,7 prosent i Lista/Lyngdalen (kommunene Farsund, Lyngdal og Hægebostad) og med 0,4 prosent i Flekkefjordområdet (kommunene Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal). Dette innebærer at Kristiansandsområdet økte sin andel av fylkets samlede folketall, mens andelen i de øvrige regionene gikk tilbake. Mellom 1950 og 2015 økte Kristiansandsområdets andel fra 50,3 til 65,9 prosent. De øvrige tre hovedområdenes andel av fylkets befolkning varierte i 2015 fra 9,3 prosent i Flekkefjordområdet til 10,8 prosent i Lista/Lyngdalen og 14,0 prosent i Mandalen/Audnedalen.

De fleste tettstedene ligger ved kysten; klart størst er Kristiansand, som i 2014 var landets åttende største tettsted med 59 681 innbyggere. Øvrige tettsteder med over 3000 innbyggere i 2014 var Vennesla (12 242), Mandal (10 644), Søgne (8907), Flekkefjord (5954), Lyngdal (4718) og Farsund (3248). Av fylkets befolkning bodde dette året 81,6 prosent i tettsteder, mot 80,8 prosent i landet som helhet.

Administrasjon og offentlige institusjoner

Fylkesadministrasjonen og fylkesmannen hadde kontorer i Kristiansand. Fra 2016 til sammenslåingen i 2020 hadde Aust-Agder og Vest-Agder felles fylkesmann med sete i Kristiansand.

Sørlandet Sykehus HF har klinikker i Kristiansand og Flekkefjord.

Vest-Agder fylke drev 11 videregående skoler, flere med underlaget avdelinger (skoler). Det var per 2019 dessuten seks private videregående skoler og to folkehøyskoler (Søgne og Kvås). Hovedadministrasjonen til Universitetet i Agder ligger på Gimlemoen i Kristiansand, mens undervisning/forskning er fordelt på Kristiansand og Grimstad. Videre ligger Luftforsvarets skolesenterKjevik.

Vest-Agder-museet var et fylkeskommunalt museum som foruten Kristiansand museum også omfattet Mandal museum, Lista museum (Vanse), Flekkefjord museum, Setesdalsbanen, Odderøya museumshavn, Gimle gård, Sjølingstad Uldvarefabrik og Kristiansand kanonmuseum. Kilden Teater og Konserthus huser Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. I fylket utkom per 2019 fire dagsaviser, Fædrelandsvennen (Kristiansand), Agder Flekkefjords Tidende (Flekkefjord), Farsunds Avis (Farsund) og Lindesnes (Mandal). NRK har distriktskontor i Kristiansand.

I 2019 hadde Vest-Agder fylke 15 kommuner. Det omfattet fire prostier, Kristiansand (domprosti), Mandal, Lister og Otredal (Vennesla og i tillegg en rekke kommuner i Aust-Agder) og 45 sogn og hører under Agder og Telemark bispedømme. Fylket omfattet tre tingrettsdistrikter, Kristiansand og Lister, samt Dalane tingrett i Egersund, dit Sirdal sogner. Fylket utgjorde ett politidistrikt (sammen med Aust-Agder) bestående av alle kommunene i de to fylkene unntatt Sirdal, som hører til Rogaland politidistrikt. Fylket hadde i 2019 20 lensmannskontorer og sju politistasjoner.

Næringsliv

Jord- og skogbruk

Jordbruksarealet gikk ned fra 1950-årene, fra 224 000 dekar i 1959 til 183 600 dekar i 2014. Det er 2,5 prosent av fylkets areal mot 3,0 prosent i hele landet. Brukene er gjennomgående små, i 2014 var de i gjennomsnitt 166 dekar, mot 230 dekar i landet som helhet. Den lave bruksstørrelsen henger særlig sammen med topografien i fylket.

Bare 31 prosent av brukene med over fem dekar jordbruksareal var i 2014 på over 200 dekar, mot 42 prosent for hele landet. Av jordbruksarealet ble bare tre prosent brukt til korn i 2013, mens 96 prosent ble brukt til slått og beite. Melkeproduksjon betyr mest i jordbruket. I nord blir store områder benyttet som beite for sau, men disse kommer vesentlig fra Rogaland. Saueholdet utgjorde i 2015 25 300 vinterfôrede dyr. Jordbruket betyr relativt sett mest i indre strøk, men det tidligere fylkets viktigste jordbruksarealer finnes i de nedre deler av dalene og på Lista. I de vestre og indre bygdene er saueholdet størst.

Det meste av skogen finnes i de nedre dalene og i heiene mellom disse. Helt ute ved kysten er det mer sparsomt med skog. Det produktive skogarealet var per 2019 på om lag 2473 kvadratkilometer og utgjorde 37 prosent av arealet i fylket. Samlet skogavvirkning til salg og industriell produksjon var i 2013 rundt 258 500 kubikkmeter.

Fiskerier

I 2013 ilandførte fiskerne hjemmehørende i Vest-Agder om lag 25 809 tonn fisk til en samlet førstehåndsverdi av 207,5 millioner kroner. Etter verdi er skalldyrfisket, i vesentlig grad reker, viktigst og stod dette året for 41 prosent av fangsten.

Bare en mindre del av fangsten blir ilandført i fylket. I 2013 ble det således ilandført bare 3849 tonn til en førstehåndsverdi på 128,0 millioner kroner til mottakene i Vest-Agder. Skalldyr har med 66 prosent en større andel av førstehåndsverdien av den ilandførte fangsten i fylket.

Industri

Vest-Agders industri er samlet sett relativt beskjeden i landsmålestokk, men betyr mye innenfor enkeltbransjer. Fylket hadde 12 728 sysselsatte i industri og bergverk i 2013, 5,3 prosent av næringens sysselsetting på landsbasis. Industrien var per 2019 for en stor del konsentrert til tettstedene langs kysten, samt i Vennesla, Lyngdal og Kvinesdal; særlig dominerte Kristiansandsområdet (Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne) med hele 65 prosent av fylkets sysselsetting i industri 2013. Viktigste bransje i fylket var i 2013 verkstedindustrien med i alt 56 prosent av samlet sysselsetting i industri, hvorav produksjon av maskiner og utstyr/maskinreparasjoner og -installasjoner hadde 40 prosent alene. I denne bransjen merkes blant annet Reber Schindler Heis A/S, som per 2019 var Norges største heisbedrift.

Det tidligere fylket har ellers lang tradisjon med produksjon av metaller, en bransje som i 2013 hadde vel 11 prosent av industrisysselsettingen. Innen denne bransjen merkes Glencore Nikkelverk AS (tidligere Falconbridge Nikkelverk A/S), en internasjonalt betydelig produsent av nikkel og kobolt og Elkem Carbon Fiskaa (tidligere Fiskaa Verk) i Kristiansand, likeledes Alcoa Lista – Norway og aluminiumforedlingsbedriften Benteler Automotive i Farsund og Eramet Norway Kvinesdal (tidligere Øye smelteverk) i Kvinesdal. Av spesiell karakter er produksjonen av superren aluminium ved Vigeland Metal Refinery, en tradisjonsrik bedrift i Vennesla.

Fremveksten av kraftkrevende industri skyldes i betydelig grad utviklingen av vannkraftressursene i det tidligere fylket. Aluminiumsverket på Lista og smelteverket i Kvinesdal var således basert på utbyggingen av Sira- og Kvinavassdragene fra 1950-årene og fremover, en kraftutbygging som også betydde mye for den kraftkrevende industrien for øvrig. Andre betydelige industribransjer var i 2013 (andel av industriens sysselsatte i parentes): næringsmiddelindustri og trelast-/ trevareindustri (begge ni prosent); videre gummi-/plast-/mineralsk industri og oljeraffinering/kjemisk-/farmasøytisk industri (begge bransjer fem prosent), førstnevnte særlig i Kristiansand, mens i sistnevnte dominerte GE Healthcare i Lindesnes.

Tekstil-/bekledning-/lærvareindustri har tradisjonelt hatt en relativt høy andel av industriens sysselsetting, men hadde i 2013 mindre enn to prosent av industriens ansatte. Fylket har ikke lenger bergverksdrift av betydning; inntil 1973 var det betydelig drift på molybden i Knaben gruver i Kvinesdal.

Energi

Elektrisitetsforsyningen formidles gjennom distribusjonsnett opprinnelig eid av Kristiansand Energiverk AS og Vest-Agder Energiverk, senere sammensluttet i Agder Energi AS. Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies av Statnett SF og Agder Energi.

I Vest-Agder var produksjonen av elektrisk energi i 2011 8204 gigawatt-timer, GWh, mens nettoforbruket var 5892 GWh. Basert på midlere årsproduksjon stod Vest-Agder med 9813 gigawatt-timer i 2012 for om lag 7,5 prosent av vannkraftverkenes årlige produksjon her i landet.

Det aller meste av produksjonen foregikk i 2012 i vassdragene (midlere årsproduksjon 2012): Otra med 847, Mandalselva med 1679 og Sira inkludert overføringer fra Kvina 6475 GWh.

Tjenesteyting

De tjenesteytende næringene hadde i Vest-Agder som i landet for øvrig den største sysselsettingsveksten fra 2000-tallet. Av fylkets arbeidsplasser i 2014 hørte 72,4 prosent til disse næringene. Det er en noe mindre andel enn i landet som helhet, som hadde 77,0 prosent. Største enkeltnæring etter sysselsetting var offentlig administrasjon og tjenesteyting med 34,2 prosent av fylkets arbeidsplasser (34,3 prosent i landet som helhet).

Vest-Agder hadde i 2013 1,6 prosent av engrosomsetningen i landet, 2,8 prosent av omsetningen i forretningsmessig tjenesteyting og 2,1 prosent av omsetningen i faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, mot 3,5 prosent av landets folkemengde (2015). For detaljhandelen lå fylkets andel av omsetningen (3,6 prosent) i 2013 på linje med andelen av landets folkemengde.

Turisme

Vinterturismen var i årene før regionreformen i vekst, med turistsentre og alpinanlegg blant annet i Sirdal, Kvinesdal og Åseral, men fortsatt var Agderfylkene per 2019 sommerferiefylkene fremfor noen. Skjærgården i Vest-Agder er tett bebygd med hytter og ferieanlegg. I 2014 hadde fylkets hoteller, gjestgiverier med videre til sammen 582 000 gjestedøgn, som var 3,3 prosent av landets gjestedøgn. Hele 86 prosent var norske turister.

Av det tidligere fylkets mange turistattraksjoner kan nevnes Lindesnes med fyrtårn (vedrørende Norges sørligste punkt på fastlandet, se Lindesnes halvøy), Christiansholm fort og Dyreparken i Kristiansand, de gamle bygningsmiljøene i Ny-Hellesund, Loshavn og Svinør og de nedlagte gruvene i Knaben. Også Tonstad kraftverk er et godt besøkt turistmål, likeledes veteranjernbanen som trafikkerer den sørligste delen av Setesdalsbanen i Vennesla, Grovane–Røyknes.

Samferdsel

Sørlandsbanen går øst–vest gjennom det tidligere fylket et stykke innenfor kysten. De mange nord–sørgående dalene har nødvendiggjort en rekke lange tunneler mellom Kristiansand og grensen mot Rogaland, blant annet landets fjerde og femte lengste jernbanetunneler, Kvinesheitunnelen på 9065 meter og Hægebostadtunnelen på 8474 meter. I 2015 hadde Kristiansand ti daglige forbindelser med Stavanger og ni med Oslo.

E18/E39 (E18 øst for Kristiansand) går gjennom det tidligere fylket like innenfor kysten. Veien passerer alle de største tettstedene unntatt Farsund og Vennesla. I nord går fylkesvei 42 ArendalEgersund gjennom det tidligere fylket, på tvers av de nord-sørgående dalførene. I flere av disse dalene går riks- og fylkesveier som binder de indre strøkene sammen med kystområdene. Viktigst er Setesdalsveien (riksvei 9, Kristiansand–Haukeligrend) og riksvei 41 (Kristiansand–Brunkeberg) som begge forbinder E18/E 39 med E134 over Haukeli.

Ellers merkes en del viktige lokalforbindelser mellom kyststrøkene og fylkesvei 42 i nord: fylkesvei 466 fra Flekkefjord, fylkesvei 465 fra Liknes i Kvinesdal, fylkesvei 43 fra Farsund og Lyngdal, fylkesvei 460 fra Lindesnes, fylkesvei 455 fra Mandal og fylkesvei 405 fra Kristiansand og Vennesla.

Vest-Agder hadde i 2013 3980 kilometer offentlige veier, 4,2 prosent av landets veinett. Av dette var 237 kilometer riks- og europaveier. Kristiansand har fergeforbindelse til Danmark. Kjevik flyplass ved Kristiansand har i tillegg til en rekke innenlandske forbindelser også internasjonal trafikk. Flyplassen på Lista har bare charter- og godstrafikk.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1958, hadde et gull eiketre mot en grønn bakgrunn, og gjenspeilte natur, næringsliv og historie.

Kommuner

Kommune Areal (km²) Innbyggere 2015
Kristiansand 277 87 446
Mandal 223 15 437
Farsund 263 9 596
Flekkefjord 544 9 069
Vennesla 384 14 095
Songdalen 216 6 354
Søgne 151 11 217
Marnardal 395 2 294
Åseral 888 925
Audnedal 251 1 750
Lindesnes 316 4 880
Lyngdal 391 8 335
Hægebostad 462 1 693
Kvinesdal 962 5 948
Sirdal 1 555 1 838
I alt 7 277 180 877

Største tettsteder

Tettsted Innbyggere 2014
Kristiansand 59 681
Korsvik 16 335
Vennesla 12 242
Mandal 10 644
Søgne 8 907
Flekkefjord 5 954
Lyngdal 4 718
Skålevik 3 308
Farsund 3 248
Liknes 2 405
Nodeland 2 137
Vanse 1 981
Vigeland 1 461
Strai 1 332
Nodelandsheia 1 152
Vestbygda 1 105

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Agders historie, utg. av Agder historielag, 1991-, 4 b., isbn 82-90575-21-1, Finn boken
  • Kristiansen, Alv, red.: Agder, 1977, isbn 82-05-06463-6, Finn boken
  • Vest-Agder fylke 1837–1937, 1937, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg