Agderposten

Avishode til Agderposten
Agderposten.
Med gode råd fra grundtvigianeren Viggo Ullmann og tro på egne kreft er satte den unge Jens Svendsen i gang med Venstre-avis i det rike borgerskapets høyborg, Arendal, hvor Vestlandske Tidende var talerør for det meste. Svendsen ble stort sett holdt utenfor det gode selskap. Folk på bygdene leste Agderposten, men i Arendal var motstanden stor. De høyborgerlige «ville ikke tage avisen i sin hånd». Svendsen var en ruvende kjempe, en stor folketaler med omfattende kunnskaper. Han kjempet for Venstres saker, og på det lokale plan vant han fram i viktige spørsmål om temaer som jernbane og byutvidelse. Da den 83 år gamle Svendsen gikk bort i 1926, fulgte selv byens konservative ham til graven.
Jens Svendsen
Agderposten.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Agderposten er en lokalavis som utkommer i Arendal. Avisen ble grunnlagt i 1874 og eies av Polaris Media Sør AS. Agderposten er det tidligere fylket Aust-Agders største avis med kontorer i Arendal.

Historie

Avisen ble grunnlagt av Jens Svendsen, som satt som redaktør og eier fra 1874 til 1919. Høyesterettsadvokat og venstrepolitiker Christian Stray ble deleier i Agderposten 1936, han ble etter hvert eneeier, og hans etterkommere eier fortsatt avisen.

Agderposten var Venstre-avis frem til partisplittelsen 1972, deretter fulgte den en tid Det Nye Folkepartiet, for så å følge en uavhengig liberal linje. Nettavis fra 1998, tabloidformat fra 2004.

Agderposten ble til i 1870-årene i skyggen av Aust-Agders eldste avis, den konservative Vestlandske Tidende. Som de fleste avisgründere den gang var stifteren av Agderposten lærer, inspirert av Venstre-mannen og grundtvigianeren Viggo Ullmann. Ullmann startet folkehøyskole i Austre Moland med Jens Svendsen og flere andre Sørlands-redaktører under sitt frilynte kateter.

Lærer Svendsen startet avis under enkle forhold, med kone og små barn. Som ventet ble det ble harde tider, ikke minst etter den store bankskandalen som rystet Arendal i 1886. Ved å legge vekt på bygdene klarte Agderposten seg på et vis, i konkurranse med den velstående byavisen, Vestlandske. Fra det hold, med religiøs-konservative kretser i spissen, måtte Svendsen tåle hard kritikk for sin frilynte holdning. Hans mål med avisen var å vekke samfunnsånden gjennom folkeopplysning.

De linjer Svendsen trakk opp i de 45 år han satt ved roret, har fulgt avisen under skiftende redaktører, og under sin markante eier og styreformann fra 1936, politikeren og advokaten Chr. Stray. Han ledet avisen med drivende kraft i 45 år. Med bakgrunn som politisk medarbeider i Norske Intelligenssedler, lot han sine meninger og sentrale posisjon i Venstre prege Agderposten.

Agderpostens økonomiske situasjon ble vanskelig utover i 1930-årene, men bedret seg da Stray overtok. Avisen kom ut under krigen, mens konkurrentene måtte innstille. I 1947 sto Stray for en strategisk omlegging som for alvor gjorde Agderposten til fylkets største avis. Den hadde vært etter- middagsavis i 73 år og ble på kort varsel morgenavis. Avisen som bare hadde ca. 100 abonnenter de første årene, nådde 26 000 da avisen rundet 130 år.

Gründerfamilien gikk ut av avisen i 1920-årene. Siden har Stray-familien styrt i tre generasjoner. På redaktørsiden finner vi familien Gauslaa. Einar Gauslaa var redaktør i 32 år etter krigen. Sønnen Stein tok over i 1996.

Agderposten eier Grimstad Adressetidende, Lillesandsposten, Vennesla Tidende, TV, radio, trykkeri og distribusjonsselskap.

Opplag

År Opplag
1932 3500
1950 9495
1960 12104
1970 15755
1980 22614
1996 26180
2008 23329
2015 18710
2020 19468

Til og med 2015 er opplagstallene for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Opplagstallene er de som rapporteres til Mediebedriftenes Landsforening i andre halvår.

Fakta

  • Første nr. 31.7.1874.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg