Agderposten

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Agderposten, dagsavis i Arendal, grunnlagt 1874, utkommer mandag–lørdag. Aust-Agders største avis, med lokalkontorer i Tvedestrand og Grimstad. Ansvarlig redaktør: Morten Rød.

Avisen utgis av Agderposten A/S, som også eier lokalavisene Grimstad Adressetidende, Lillesands-Posten og Vennesla Tidende og driver også lokalradio.

Agderpostens opplagstall i 2015 var 18 710 for papiravisen og 18 307 for salg av digitale abonnementer og utgaver. Totale lesertall for papir og digitalt, inkludert åpent innhold en gjennomsnittsdag i 2015 var 47 000 (Mediebedriftenes Landsforening).

Historie

Avisen ble grunnlagt av Jens Svendsen, som satt som redaktør og eier fra 1874 til 1919. Høyesterettsadvokat og venstrepolitiker Christian Stray ble deleier i Agderposten 1936, han ble etter hvert eneeier, og hans etterkommere eier fortsatt avisen.

Agderposten var Venstre-avis frem til partisplittelsen 1972, deretter fulgte den en tid Det Nye Folkepartiet, for så å følge en uavhengig liberal linje. Nettavis fra 1998, tabloidformat fra 2004.

Agderposten ble til i 1870-årene i skyggen av Aust-Agders eldste avis, den konservative Vestlandske Tidende. Som de fleste avisgründere den gang var stifteren av Agderposten lærer, inspirert av Venstre-mannen og grundtvigianeren Viggo Ullmann. Ullmann startet folkehøyskole i Austre Moland med Jens Svendsen og flere andre Sørlands-redaktører under sitt frilynte kateter.

Lærer Svendsen startet avis under enkle forhold, med kone og små barn. Som ventet ble det ble harde tider, ikke minst etter den store bankskandalen som rystet Arendal i 1886. Ved å legge vekt på bygdene klarte Agderposten seg på et vis, i konkurranse med den velstående byavisen, Vestlandske. Fra det hold, med religiøs-konservative kretser i spissen, måtte Svendsen tåle hard kritikk for sin frilynte holdning. Hans mål med avisen var å vekke samfunnsånden gjennom folkeopplysning.

De linjer Svendsen trakk opp i de 45 år han satt ved roret, har fulgt avisen under skiftende redaktører, og under sin markante eier og styreformann fra 1936, politikeren og advokaten Chr. Stray. Han ledet avisen med drivende kraft i 45 år. Med bakgrunn som politisk medarbeider i Norske Intelligenssedler, lot han sine meninger og sentrale posisjon i Venstre prege Agderposten.

Agderpostens økonomiske situasjon ble vanskelig utover i 1930-årene, men bedret seg da Stray overtok. Avisen kom ut under krigen, mens konkurrentene måtte innstille. I 1947 sto Stray for en strategisk omlegging som for alvor gjorde Agderposten til fylkets største avis. Den hadde vært etter- middagsavis i 73 år og ble på kort varsel morgenavis. Avisen som bare hadde ca. 100 abonnenter de første årene, nådde 26 000 da avisen rundet 130 år.

Gründerfamilien gikk ut av avisen i 1920-årene. Siden har Stray-familien styrt i tre generasjoner. På redaktørsiden finner vi familien Gauslaa. Einar Gauslaa var redaktør i 32 år etter krigen. Sønnen Stein tok over i 1996.

Agderposten eier Grimstad Adressetidende, Lillesandsposten, Vennesla Tidende, TV, radio, trykkeri og distribusjonsselskap.

Opplag

År Opplag
1932 3500
1950 9495
1960 12104
1970 15755
1980 22614
1996 26180
2008 23329
2015 18710

Fakta

  • Første nr. 31.7.1874.

Ekstern lenke

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg