Etter forfatningen av 1992 er Vietnam en enhetsstatlig sosialistisk republikk. Den tidligere folkedemokratiske (kommunistiske) form er tonet ned, selv om det kommunistiske parti fortsatt er «den ledende kraft i stat og samfunn», og de folkevalgte organer er styrket. Statsoverhodet, presidenten, velges av og blant nasjonalforsamlingens medlemmer for den periode forsamlingen sitter (fem år). Presidenten innstiller overfor forsamlingen på valg, eller avskjedigelse, av visepresident, statsminister, høyesterettsjustitiarius og prokurator for det øverste folkets kontrollorgan. Presidenten utnevner og avskjediger regjeringens (øvrige) medlemmer og er formelt også militær øverstkommanderende. Regjeringen sitter så lenge forsamlingen sitter. Det formelt øverste organ for folkets makt er nasjonalforsamlingen. Den har, i tillegg til sine utnevnende funksjoner, grunnlovs- og lovgivende funksjoner og tilsyn med all statlig virksomhet. Forsamlingen har 498 medlemmer, valgt i allmenne valg for fem år. Kandidatene kommer fortsatt i hovedsak fra kommunistpartiet, men uavhengige kandidater tillates også å stille til valg. Kommunistpartiets rolle er redusert, spesielt politbyrået (15 medlemmer) og sentralkomiteen (161 medlemmer), mens generalsekretæren, sammen med presidenten og statsministeren, utgjør den øverste makttroika i landet.

Administrativt er Vietnam inndelt i åtte regioner med 61 provinser og fire byområder (Hanoi, Haiphong, Da Nang og Ho Chi Minh-byen). Disse enhetene er videre inndelt i distrikter. På laveste nivå er det landsbyer og bydeler. Lokalstyret ivaretas av valgte folkeråd, mens den utøvende makt ligger i administrative komiteer valgt av folkerådene.

Lovverket bygger på kommunistiske og franske forbilder. Domstolsvesenet er organisert etter det politiske systems inndelinger, og omtales som folkedomstoler. Det er slike domstoler på alle nivåer bortsett fra på landsbynivå. Øverste domstol og appellinstans er den øverste folkedomstol. Domstolens president sitter like lenge som forsamlingen og er ansvarlig overfor denne. Den øverste domstol overvåker de lavere domstolers virksomhet, samtidig som disse er ansvarlige overfor folkerådene på sine nivåer. Parallelt med domstolsvesenet er det et system av folkets kontrollorganer. Disse fører tilsyn med rettspleien og er også offentlig påtalemyndighet. Lederen for det øverste kontrollorgan, den øverste prokurator, velges av og er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen. Det er egne militære domstoler og kontrollorganer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.