Den tradisjonelle musikken har gjennom sin tusenårige historie mottatt impulser fra Kina (instrumenter, opera, notasjon, pentatonikk) og India (tromme, improviserte forspill, tonale modi og teknikk for memorering av rytmer). Spesifikt vietnamesiske instrumenter omfatter dan bau (en monokord der tonen frembringes som flageoletter og tonehøydeendringer skjer ved å variere metallstrengens stramming) og en langhalset lutt-type. Gonger er vanlige.

Folkemusikken er særlig rik på vokale former knyttet til de mange etniske gruppene. Av instrumenter forekommer siter-typer, langhalsete lutter, énstrengfeler, munnorgel, trommer og xylofoner.

Kunstmusikken omfatter seremoni-, underholdnings- og teatermusikk, fremført vokalt på siter- og lutt-typer, tromme, tverrfløyte og obo-typer. Særlig rikt er det tradisjonelle hoffrepertoaret, med tempel-, bankett- og dansemusikk fremført av orkestre med over 40 utøvere. Mange av de tradisjonelle formene har tapt terreng, men musikken til det nyere folkelige teater er meget populær.

På 1800-tallet skjedde en styrking av den nasjonale tradisjonen som fortsatte frem til 1940-årene. Den senere tids vestlige påvirkning har resultert i ny musikk både i tradisjonelle former og for vestlige instrumenter (fiolin, mandolin, gitar og piano). Man har også begynt en gjenoppbygging av tradisjonell musikk gjennom forskning, nyinnspillinger og modernisering av tradisjonelle instrumenter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.