Propaganda. Amerikansk verveplakat fra den første verdenskrig.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Propaganda, bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.

Det  var ikke før etter andre verdenskrig at ordet fikk en slik negativ klang. Dette hadde sammenheng med bruken av ordet i Nazi-Tyskland, under ledelse av propagandaminister Joseph Goebbels.

Før den tid ga ikke begrepet slike negative assosiasjoner. I nyere tid stammer propaganda fra navnet på den katolske kardinalkomiteen for misjonsvirksomhet, Congregatio de Propaganda Fide, fra 1622. Ordet hadde den gang en respektabel mening.

Det hadde det også i Vladimir Lenins skrifter, blant annet i Hva må gjøres? fra 1902. Her anvendes «propaganda» om en fornuftsmessig bruk av argumenter for å påvirke folk med utdannelse, og «agitasjon» om bruk av følelsesladede slagord.

I samfunnsforskningen studeres propaganda i en litt videre mening. Her kan det tales om politisk eller kommersiell propaganda, og om propaganda i kommunikasjonssystemene mer generelt. Også tilsynelatende uskyldig underholdning kan inneholde sterke elementer av propaganda, for eksempel koder for hvem og hva som skal ansees for latterlig i et samfunn.

Som regel blir propaganda rettet mot avgrensede deler av en befolkning, med antatt felles interesser.

For at saksrettet propaganda skal ha virkning, må den gi assosiasjoner til fortolknings- og reaksjonsmønstre som er innarbeidet på forhånd, og som appellerer både til bevisstheten og til ubevisste impulser hos folk.

Propaganda formidler ofte koder for enkle handlingsvalg – det gode mot det onde, det kloke mot det dumme – og gjerne på en slik måte at det gjør det vanskelig å komme med nyanser og motforestillinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

30. juli 2012 skrev kio mk

good article

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.