Vietnams samtidshistorie

I 1996 foretok Vietnams kommunistparti (VKP) et generasjonsskifte i ledelsen: Tran Duc Luong ble president, Phan Van Khai statsminister og Le Kha Phieu ny generalsekretær. Skiftet så ikke ut til å medføre noen vesentlig omlegging av politikken, der kommunistpartiet holdt fast ved sitt maktmonopol. Nasjonalforsamlingen fikk imidlertid gradvis større myndighet, og i 1997 ble det for første gang innvalgt tre representanter som ikke var tilknyttet partiet.

I 2001 fikk partiet en ny, mer reformvennlig ledelse med generalsekretær Nong Duc Manh i spissen. Etter å ha slått til lyd både for fortsatte økonomiske reformer og en viss politisk oppmykning, ble Nong Duc Manh gjenvalgt som partisjef for nye fem år i 2006. Toppledelsen ble samtidig fornyet med Nguyen Tran Dung som statsminister og Nguyen Minh Triet som president, begge fra den sørlige landsdelen. Fortsatt gikk de økonomiske endringene mye raskere enn de politiske.

Ved valget til nasjonalforsamlingen i 2007 fikk kommunistpartiet 91 prosent av samtlige stemmer. Forsamlingens innflytelse var tidligere mer formell enn reell, men har i senere år gradvis øket sin betydning. Forsamlingen er imidlertid fortsatt underlagt kommunistpartiets direktiver.

Forfatningen sikrer formelt en rekke fundamentale menneskerettigheter, men flere av disse blir i praksis ikke overholdt. Selv om den jevne vietnameser har langt større personlig frihet og råderett enn for bare et tiår siden, gjenstår atskillige forbedringer med henhold borgerlige rettigheter. En delegasjon fra den norske Raftostiftelsen ble pågrepet av vietnamesisk politi da stiftelsens pris for 2006 skulle overleveres til en av landets fremste opposisjonelle, buddhistmunken Thich Quang Do. Do er nestleder for et forbudt buddhistsamfunn som konkurrerer med det offisielt godkjente buddhistsamfunnet i Vietnam. Han er blitt holdt i husarrest siden 1998 og fikk ikke reise til Norge for å motta Raftoprisen.

Ved alle partikongresser siden 1991 er korrupsjonen fordømt som et av nasjonens hovedproblemer. I 2006 sa partisjef Nong at korrupsjonen i den grad har tatt overhånd at den truer selve det sosialistiske styrets eksistens. Temaet fikk ny aktualitet etter avsløringen av den såkalte tippeskandalen: Embetsmenn i samferdselsdepartementet skal ha underslått nærmere 100 millioner kroner som egentlig skulle gått til veibygging. I stedet gikk pengene til private boliger, biler og luksusforbruk. Mest oppsikt vakte det at et departementalt tippelag hadde tapt titalls millioner kroner av statens midler som innsatspenger til utenlandske tippeselskaper. Vietnam var for øvrig rangert som nummer 117 av 180 land på Transparency Internationals korrupsjonsindeks for 2018.

En rekke korrupsjonssaker er endt med dødsdommer. Mens regjeringen har fått lovord for økonomien, er den blitt kritisert for påståtte brudd på menneskerettighetene, i første rekke overgrep mot kristne og buddhister utenfor de offisielt godkjente trossamfunn. Vietnam følger Kinas eksempel med overvåkning og kontroll av internett. En rekke domfellelser har vakt oppsikt og protester internasjonalt. Pham Hong Son, som er lege av profesjon, ble i 2003 dømt til 13 års fengsel og tre års husarrest for å ha oversatt og distribuert to artikler om demokrati på internett. Dommen ble av høyesterett senere omgjort til fem års fengsel og tre års husarrest. Den katolske presten Thadeus Nguyen Van Ly ble i 2007 dømt til åtte års fengsel for å ha brukt internett for å spre informasjon «med sikte på å undergrave staten». Som demokratiaktivist hadde han tidligere tilbrakt 14 år i fengsel siden 1982.

Etter generalsekretær Le Duans død i 1986 la VKP for alvor om den økonomiske politikken, dels etter inspirasjon fra Gorbatsjovs perestroika i Sovjetunionen, dels fra Deng Xiaopings reformer i Kina. Den nye politikken ble lansert av generalsekretær Nguyen Van Linh (1986-1992) under slagordet Doi Moi. Landbruket ble avkollektivisert ved at bøndene fikk tilbake sin råderett over rismarkene, noe som førte til kraftig produksjonsvekst: Fra å være plaget av akutt matmangel og streng rasjonering i 1986, var Vietnam ved tusenårsskiftet blitt verdens nest største riseksportør, etter Thailand.

Under asiakrisen i 1997–1998 kom Vietnam under økende press fra IMF og utenlandske investorer for å tilpasse seg den globale markedsøkonomien, reformere finanssektoren, gjøre valutaen konvertibel, privatisere statseide bedrifter, redusere tollsatser og legge forholdene bedre til rette for privat næringsvirksomhet.

Etter at Vietnam brøt ut av sin internasjonale isolasjon, har landet hatt en kraftigere økonomisk vekst enn andre land i Sørøst-Asia, om enn fra et svært lavt nivå. I perioden 2000-2016 har årlig økonomisk vekst i gjennomsnitt ligget på 6,19 prosent. Ledelsen snakker om en «sosialistisk markedsøkonomi», men allerede i 1990-årene svarte privat næringsdrift for mer enn halve BNP. Ekstrem fattigdom er blitt sterkt redusert: I 1992 levde 49,2 prosent av vietnameserne for 1,90 dollar dagen eller mindre; i 2012 var andelen redusert til 3,2 prosent, i 2019 til 1,9 prosent blant den arbeidende befolkningen. Handelen er blitt sluppet fri, noe som har ført til en kapitalistisk revolusjon og en total forandring av gatebildet i byene.

Betydelige utenlandske investeringer bidro til sterk økning i eksport av sko og tekstiler, kaffe og andre jordbruksprodukter, samt sjømat. Siden tusenårsskiftet er flyktningene fra 1970- og 1980-årene, «båtfolket», blitt ønsket velkommen tilbake som investorer, og har stått for en vesentlig del av investeringskapitalen utenfra. I løpet av perioden 1993-2003 ble totaleksporten seksdoblet. En medvirkende årsak var økende oljeproduksjon. Etter at et vietnamesisk-sovjetisk fellesforetak (Vietsovpetro) hadde hatt monopol, etablerte en rekke vestlige oljeselskaper seg i 1990-årene. Ved Sovjetunionens oppløsning falt vennskapspakten og den store sovjetiske bistanden bort.

I 1990-årene, etter at krigen i Kambodsja var avsluttet, greide Vietnam å bryte sin diplomatiske isolasjon, normalisere forbindelsene med Kina (1992) og USA (1995) og oppnå medlemskap i den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen ASEAN (1995). Norge åpnet ambassade i Hanoi i 1996, da Gro Harlem Brundtland gjennomførte det første norske statsministerbesøket i landet. I 1998 sto Vietnam som vertskap for ASEANs toppmøte, og i 2006 tok Hanoi imot toppledere fra 21 nasjoner i Asia-Pasific Economic Cooperation (APEC). Som første vietnamesiske statsminister på over 30 år avla Phan Van Khai i 2005 et offisielt besøk i USA.

Fattigdomsreduksjon og økonomisk vekst er kjernen i den gjennomgripende Doi moi-reformen. Det pågår samtidig et omfattende reformarbeid innen offentlig sektor, rettsvesenet og utdanningssystemet. Siden reformprosessen kom i gang i 1986 ble andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen redusert fra 58 prosent i 1993 til 16 prosent i 2007. Fattigdomsreduksjonen har vært betydelig. Fra å være et av verdens fattigste land, fikk Vietnam i 2010 status som mellominntektsland. Reduksjonen er et resultat av privatiseringen av landbruket og større vekt på privat sektor som drivkraft for økonomien. Men til tross for fremskritt er fattigdom fortsatt utbredt på landsbygda, i første rekke blant etniske minoriteter.

I 2007 gjennomførte president Nguyen Minh Triet det første vietnamesiske statsbesøket i USA siden Vietnamkrigen, i spissen for over hundre næringslivsfolk. Handelen med USA har vært i kraftig vekst siden forholdet ble normalisert i 1995. Inntil da var det forbudt for amerikanske selskaper å gjøre forretninger med Vietnam, men siden tusenårsskiftet er så godt som alle restriksjoner fjernet. I 2006 sluttet de to landene en frihandelsavtale, året etter passerte samhandelen 80 milliarder dollar. 1 200 amerikanske selskaper var da representert i Vietnam. Databrikkeprodusenten Intel startet i 2007 anleggsarbeidet på en fabrikk utenfor Ho Chi Minh-byen med en kostnadsramme på én milliard USD. I dag produseres rundt 80 prosent av Intels databrikker i Vietnam.

Generelt er investeringsklimaet for utenlandske samhandelspartnere blitt markant forbedret i senere år, blant annet som følge av en ny selskaps- og investeringslov. Betydelig innsats gjenstår i arbeidet med å bekjempe korrupsjon, noe som blir jevnlig understreket på høyeste hold. Vietnam innledet i 2007 en massiv delprivatisering av banker, forsikringsselskaper og andre statskontrollerte bedrifter, deriblant det nasjonale flyselskapet Vietnam Airlines. Landets største bank og forsikringsselskap ble begge børsnotert. Privatiseringsprosessen har trukket til seg vestlige og japanske investorer, men staten skal fortsatt sitte med 51 prosent av aksjene.

Den økonomiske oppturen kulminerte i 2006-2007 med en vekstrate på over 8 prosent. Saigon-børsen hadde i 2006 steget med hele 144 prosent, den nest største oppgangen av alle verdens børser. Indeksen falt noe tilbake i 2007, og i 2008 gikk indeksen fra cirka 1000 poeng ned til 320. I 2008 steg importen langt sterkere enn eksporten, dong-valutaen ble svekket og inflasjonen var i drastisk stigning. Vietnamesisk økonomi er ekstremt eksportorientert, mer enn noe annet land i regionen, relativt sett. Etter akutt matmangel og streng rasjonering inntil rundt 1990, var Vietnam under Doi moi-reformen blitt verdens nest største riseksportør. Siden tusenårsskiftet er landet også blitt en av de store eksportnasjonene for kaffe, sjømat og gummi, så vel som for sko og tekstilartikler. Eksportindustrien har stått for en høyere andel av BNP enn hos noe annet land i regionen. Dette førte imidlertid til at den globale finanskrisen slo særlig hardt mot Vietnam.

I 2006 ble Vietnam medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Under en langdryg forhandlingsprosess stilte USA strenge krav om reformer. Hanoi led imidlertid et handelspolitisk nederlag da EU og USA la straffetoll på vietnamesisk skotøy og andre lærvarer, umiddelbart etter at WTO-medlemskapet var i havn.

Vietnam har ellers hatt oppsiktsvekkende fremgang innen skipsbygging, med byggekontrakter også for norske rederier. Maritim økonomi vektlegges i økende grad, og rask vekst i eksportindustrien har satt en tidligere underbeskjeftiget arbeidsstyrke og andre ressurser i produksjon. Produksjon av ris, kaffe, oppdrettsfisk (reker), tekstiler, skotøy og møbler har skapt millioner av nye arbeidsplasser. Mye av arbeidskraften, for en stor del kvinner, kommer fra landdistriktene. Under reformprosessen har arbeidsmarkedet vært i drastisk endring. Tidligere ble arbeidskraften styrt ovenfra etter administrative prinsipper; arbeidstagerne selv hadde liten innflytelse. I dag finnes et reelt arbeidsmarked med tilbud, etterspørsel og prising av arbeidskraft. Menn og kvinner bruker nå omtrent samme antall timer på lønnet arbeid. Doi moi-reformen har betydd et stort fremskritt for kvinnene, selv om kvinner stadig tjener mindre enn menn. I privat sektor utgjør lønnen for kvinnene i gjennomsnitt 80 prosent av mennenes.

Etter overgangen fra kollektivjordbruk til privat familiejordbruk får bøndene bygslingskontrakter på 20-30 år. Selv om staten formelt eier all jord, går kontraktene i arv fra far til sønn og kan også selges. Dette har ført til heftig tomtespekulasjon i bynære strøk. Spekulanter har kunnet innkassere kolossale gevinster etter hvert som tomteprisene er steget bratt. Lite av profitten er blitt fanget opp av et underutviklet skattesystem. Turistnæringen er blitt stadig viktigere siden Vietnam begynte satsingen på turisme rundt 1990.

Vietnam ble rangert som nummer 117 av 189 land i FNs indeks for menneskelig utvikling i 2019. Landet er nummer 87 av 156 land på World Economic Forums likestillingsindeks i 2021. Miljø- og klimaspørsmål står høyt på den politiske agendaen. Regjeringen vurderer landet som et av de mest sårbare når det gjelder klimaendringer. Det hevdes at drivhuseffekten allerede gjør seg gjeldende med et økende antall tyfoner og verre skadeflom. Klimaendringene betraktes som en helt reell trussel mot Vietnams fortsatte sosioøkonomiske utvikling og vekst.

• Vietnams historie
• Vietnams utenrikspolitikk
• Vietnams politiske system
• Økonomi og næringsliv i Vietnam

• World Economic Forum Global Gender Gap Report 2021
• Vietnam Human Development Report
• Transparency International Country Data Vietnam