Økonomi og næringsliv i Vietnam

Fiskebåter langs kysten av en landsby i nærheten av Mui Ne.

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Vietnam var lenge et av verdens fattigste land, men er nå en av Sørøst-Asias aller raskest voksende økonomier. Den gjennomsnittlige årlige økningen i bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger var fra 1991 til 2011 på 5,1 prosent, ifølge tall fra Verdensbanken. I femårsperioden fra 2006 til 2011 var den gjennomsnittlige årlige økningen på 5,4 prosent. Dette gjør landet til en av de 20 økonomiene i verden med størst vekst. 

Landets samlede BNP for 2012 var på 141 669 millioner USD, noe som gjør det til verdens 61. største økonomi, ifølge Verdensbankens tall. BNP per innbygger var på 1407,1 USD for 2011, noe som rangerer Vietnam på 148. plass av landene på Verdensbankens oversikt.

Nord-Vietnam innførte 1954 en sentralistisk planleggingsøkonomi etter sovjetisk stil. Etter gjenforeningen i 1976 ble denne også til dels innført i sør. I 1986 begynte en serie med markedsøkonomiske reformer under navnet Doi Moi, 'fornyelse'. Selv om reformene på mange områder har vært små og blitt møtt med til dels betydelig motstand i byråkratiet, har de økonomiske resultatene vært formidable. For eksempel gikk landet på bare noen ytterst få år fra å være en storimportør av ris til å bli verdens tredje største riseksportør. Den årlige veksten i økonomien har vært sterk. Siden utgangspunktet var meget lavt, har landet inntil 2000-tallet likevel vært svært fattig. 

Området rundt Ho Chi Minh-byen er landets viktigste økonomiske senter fulgt av Hanoi-Haiphong-området. Også Danang opplever rask økonomisk vekst. I fjellområdene i nord, i det sentrale høylandsområdet og i kystområdene langs sørvestbredden av Tonkinbukta er fattigdommen svært utbredt.

Over halvparten av arbeidskraften er sysselsatt i primærnæringene, og Vietnam er med det langt på vei fortsatt et jordbrukssamfunn. Industrisektoren er likevel omfattende sammenlignet med andre tilsvarende fattige land, og den vokser relativt raskt. Tjenestesektoren er fortsatt relativt svakt utbygd. I internasjonal sammenheng kan Vietnam tradisjonelt kategoriseres som et likestilt samfunn med relativt jevn inntektsfordeling. Imidlertid har tegn på økte inntektsforskjeller blitt tydeligere etter 2005. Streiker forekommer, og sporadiske opprør har funnet sted i det tilbakeliggende sentrale høylandsområdet.

Med ca. 60 % av yrkesbefolkningen sysselsatt i landbruket (inkl. fiske, 2004) er Vietnam på mange måter fortsatt et jordbrukssamfunn. Landets jordbruk er først og fremst konsentrert til de to deltaområdene i henholdsvis nord og sør. Flere områder i høylandene er under reformperioden utviklet for dyrking av ulike salgsvekster. I 1950-årene, etter at den franske kolonimakten hadde etterlatt seg en stor klasse med jordløs bondebefolkning, organiserte de nordvietnamesiske myndigheter jordbruket i kooperativer og statsbruk. Etter Saigons fall 1975 skjedde det samme i sør. I 1980-årene var landet avhengig av å importere mat, og det var nær sultkatastrofe i 1986. Etter at det i 1988 ble iverksatt reformer som etter hvert gav bøndene fri disposisjonsrett til egen mark, er private husholdninger blitt den normale organisasjonsformen i jordbruket. Kooperativer eksisterer fortsatt flere steder, de fleste i nord, mens statsbruk kun finnes i fjelltrakter i grenseområder. Selv om mange familier fortsatt lider av underernæring, er landet som helhet selvforsynt med mat. Jordbruksprodukter bidrar også med viktige eksportinntekter. Kun 20 % av det totale arealet er dyrkbart. Tilgangen på jord er derfor knapp. I forhold til folketallet har Vietnam et av de minste tilgjengelige jordbruksarealene i verden. Gjennomsnittsstørrelsen per enhet er også blant de minste i verden. Landet er videre plaget av oversvømmelser; særlig i nord hvor Rødeelven hyppig flommer over sine diker. Jordbruket hemmes dessuten av miljøproblemer som jorderosjon på grunn av hugst og av økt saltinnhold i deltaområdene.

Rundt 2/3 av jordbruksarealet brukes til dyrking av våtris. Privatiseringen av landbruket har sammen med introduksjon av nye risarter (grønne revolusjon) og bedret kreditt-tilgjengelighet for bøndene gjort landet til en av verdens største riseksportører. Mekongdeltaet er det klart viktigste risdyrkingsområdet med nær halvparten av produksjonen, fulgt av Rødeelvens delta.

I 1990-årene utviklet Vietnam seg til å bli en av verdens største produsenter av både kaffe og cashewnøtter, og ble 1997 Asias største kaffeeksportør og verdens nest største kaffeeksportør (etter Brasil) i 2000. De rikeste kaffedistriktene er de sentrale høylandene. En storstilt gjenoppbygging av gummiplantasjer som ble ødelagt under krigen, er gjennomført med blant annet malaysisk og taiwansk hjelp. Andre jordbruksprodukter er mais, søtpoteter, maniok, jute, bomull, sukkerrør, soyabønner og te.

Vannbøfler brukes mye som trekkdyr. Ellers holdes svin, fjærfe, kveg og en del geiter. Produksjonsøkningen av svine- og fjærfekjøtt har vært særlig stor under reformårene. Fjærfebestandene ble imidlertid hardt rammet pga. fugleinfluensa i 2004, og en storstilt nedslaktning ble igangsatt.

Offisielt omfatter skog 1/3 av landarealet, men bare 2 % av dette er tettbevokst. Avskogingen har vært stor på grunn av hugst, brenselsanking og rydding av land for jordbruksformål inklusive kaffeplantasjer og svedjejordbruk. Myndighetene har erklært avskogingen for den største utfordringen siden gjenforeningen, og en skogplantekampanje er iverksatt.

Fisk er, nest etter ris, det viktigste næringsmiddelet for befolkningen. I likhet med jordbruket gir det også viktige eksportinntekter, og fangstene har økt betydelig under reformårene. Det drives både kyst- og elvefiske samt oppdrett av både fersk- og saltvannsfisk. Fiskeflåten består for det meste av mindre båter som bare kan fiske i kystnære farvann. Som følge av det har kystfarvannene vært rammet av overfiske.

Vietnam har til dels betydelige forekomster av olje, gass, jernmalm, bauxitt, kull og apatitt, men utvinningen av de fleste mineralene er foreløpig beskjeden. Det satses særlig på utviklingen av olje- og gassutvinningen. Råolje er landets viktigste eksportprodukt. Feltet Su Tu Den, 'sorte løve', ble operativt i 2003 og ventes på sikt å erstatte eldre felt hvor produksjonen avtar. Kull utvinnes hovedsakelig i provinsen Quang Ninh i nordøst og ca. 1/3 av produksjonen eksporteres. Landet har problemer med å produsere tilstrekkelig med elektrisk kraft. Elektrisitetsproduksjonens utbygde kapasitet 2006 var på 11 GW hvorav det meste er basert på vannkraft, gass og kull. Landet har fortsatt store uutnyttede vannkraftreserver, men vannkraftverkene rammes av en noe ujevn nedbørstilgang.

Til å ha vært blant verdens fattigste land målt i BNP per innbygger har Vietnam en relativt utviklet industri. Bearbeiding av jordbruksprodukter står for 1/4 av produksjonsverdien. Flere utenlandske selskaper har etablert monteringsfabrikker for motorsykler for det innenlandske markedet. Også monteringsfabrikker for biler og lastebiler er i rask vekst, men det innenlandske markedet for denne typen kjøretøyer er foreløpig begrenset. Produksjonen av tekstiler, klær og fottøy for eksport har økt raskt under reformperioden, men har etter hvert møtt hard konkurranse på verdensmarkedet fra kinesiske produkter. Produksjon av møbler og andre trevarer og av elektriske apparater for eksport har også økt betydelig etter 1986.

Med hjelp av utenlandsk kapital er flere nye moderne stålverk og petroleumsraffinerier bygd eller under bygging. I 2004 stod de statlige foretakene, de utenlandskeide foretakene og de private vietnamesisk eide foretakene hver for seg for ca 1/3 av industriens produksjonsverdi. Samtlige av de utenlandskeide foretakene inklusive både joint ventures og heleide utenlandske foretak er etablert etter 1988. De største utenlandske investorlandene er Taiwan, Singapore, Hong Kong, andre asiatiske land og USA. Etter at myndighetene i 2000 innførte nye regler som gjorde det lettere å registrere lokalt eide private foretak, har veksten av denne typen foretak vært dramatisk. Viktigste industrisentre er Ho Chi Minh-byen fulgt av Hanoi og Haiphong. En rekke mindre byer har spesialisert seg på nisjeindustrier som silke, porselen og møbler.

Eksporten har økt meget kraftig etter under reformperioden. Vietnam eksporterer en lang rekke produkter som råolje, tekstiler, klær, sko, gummi, kaffe, sjømat, sykler og møbler. Den økonomiske veksten har også medført en rask vekst av importvarer som olje, stål og en lang rekke deler, utstyr og maskiner som den raskt voksende industrien har behov for.

Etter at det amerikanske markedet ble åpnet for vietnamesiske varer i 2002, er USA blitt det viktigste eksportmarkedet fulgt av Japan, Kina og Australia. De viktigste kildene for importen er Kina, Taiwan, Singapore, Japan og Sør-Korea. Vietnam ventes å bli medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2006/2007.

Samferdselsnettet har vært preget av landets svake økonomi og er dårlig utbygd og vedlikeholdt, noe som har dempet landets utvikling.

Veinettet omfatter ca. 125 000 km, som er blitt rammet av krigsødeleggelser og dårlig vedlikehold. Av dette har bare rundt 35 % asfaltdekke, og 10 % av landsbyene er utilgjengelige i minst én måned per år. Utenlandsk hjelp går hovedsakelig til oppgradering av hovedveinettet, inklusive forbindelsen mellom Hanoi og Ho Chi Minh-byen. Motorsykler er vanligste transportmiddel i Hanoi og Ho Chi Minh-byen.

Jernbanen sliter med dårlig banelegeme, mangel på moderne signalanlegg og gamle lokomotiver og vogner. Totalt omfatter jernbanen 3260 km hvorav den viktigste linjen er Hanoi–Ho Chi Minh-byen (1726 km). Hanoi har også jernbaneforbindelse med Haiphong og Kina (over Dong Dang og Lao Cai).

Elvetrafikken langs Mekong og Røde elv med bielver har vært svært viktig for transporten, men også elvetrafikken lider sterkt av manglende vedlikehold. De viktigste havnene er Haiphong, Da Nang og Ho Chi Minh-byen. En ny containerterminal er under bygging ved Vung Tau.

Viktigste internasjonale flyplasser er Tan Son Nhat i Ho Chi Minh-byen fulgt av Noi Bai ved Hanoi. Tan Son Nhat var verdens travleste flyplass i en kort periode under Vietnamkrigen. Det amerikanske flyvåpenet anla flere flyplasser som nå er under oppgradering, med beregnet ferdigstillelse i 2010.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    20. juni 2013 skrev An Ngoc Phan

    Svært godt skrevet og informativ artikkel, men det er mer presist å kalle Vietnam for et middelinntektsland enn "et av verdens fattigste land". Ifølge Verdensbanken mistet Vietnam den betegnelsen da landet ble et middelinntekstland i 2009. Dessuten opplever landet en svært hurtig økonomisk vekst, og er ifølge BBC en av Sørøst-Asias raskets voksende økonomi.



    Vennlig hilsen

    An Ngoc Phan

    10. juli 2013 svarte Georg Kjøll

    Hei An. Jeg har oppdatert artikkelen med noen nye tall fra Verdensbanken nå, lagt til info om den høye veksten, og presisert at det ikke er blant verdens fattigste land lenger.



    Oppføringen trenger fortsatt mer jobb, men dette kan ihvertfall være en god start!



    Alt godt fra Georg

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.