Økonomi og næringsliv i Vietnam

Bondegård med store risåkre i den nordlige delen av Vietnam, ikke langt fra Hanoi. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Vietnam: Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Hue, den gamle keiserbyen ved bredden av Song Huong (på grunn av de mange duftende busker og trær på strendene også kalt Parfyme-elven) 8 km fra dens utløp i Sør-Kinahavet, er et gammelt handels- og kultursenter. Den brede elven er en viktig trafikkåre; det fiskes også i den fra mindre fiskebåter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Fiskebåter langs kysten av en landsby i nærheten av Mui Ne.

Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Vietnam er en av Sørøst-Asias raskest voksende økonomier. I 2017 utgjorde landets bruttonasjonalprodukt (BNP) 223,78 milliarder amerikanske dollar. På Verdensbankens liste over landenes BNP rangerte Vietnam i 2017 på 40. plass. Av de ni andre ASEAN-landene hadde da Indonesia, Thailand, Singapore, Malaysia og Filippinene et høyere BNP. På Verdensbankens liste over BNP per capita for 2017 var imidlertid Vietnam på 140. plass. Av de ni andre ASEAN-landene var det bare Kambodsja og Myanmar som hadde et lavere BNP per capita enn Vietnam.

Tendenser fra 1954 til 2005

Nord-Vietnam innførte i 1954 en sentralistisk planleggingsøkonomi etter sovjetisk stil. Etter gjenforeningen i 1976 ble denne også til dels innført i sør. I 1986 begynte en serie med markedsøkonomiske reformer under navnet Doi Moi, 'fornyelse'. Selv om reformene på mange områder har vært små og blitt møtt med til dels betydelig motstand i byråkratiet, har de økonomiske resultatene vært formidable. For eksempel gikk landet på bare noen få år fra å være en storimportør av ris til å bli verdens tredje største riseksportør. Den årlige veksten i økonomien har vært sterk. Siden utgangspunktet var meget lavt, har landet inntil 2000-tallet likevel vært svært fattig.

Området rundt Ho Chi Minh-byen er landets viktigste økonomiske senter fulgt av Hanoi-Hai Phong-området. Også Da Nang opplever rask økonomisk vekst. I fjellområdene i nord, i det sentrale høylandsområdet og i kystområdene langs sørvestbredden av Tonkingbukta er fattigdommen utbredt. Åtte prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Over halvparten av arbeidskraften var i perioden fra 1954 til 2005 sysselsatt i primærnæringene, og Vietnam var med det langt på vei fortsatt et jordbrukssamfunn. Industrisektoren vokste likevel betydelig sammenlignet med andre tilsvarende fattige land. Tjenestesektoren var fortsatt relativt svakt utbygd. I internasjonal sammenheng kunne Vietnam tradisjonelt kategoriseres som et likestilt samfunn med relativt jevn inntektsfordeling. Imidlertid har tegn på økte inntektsforskjeller blitt tydeligere etter 2005.

Landbruk og fiske

Primærnæringene bidrar med 15,3 prosent av BNP og sysselsetter 25,7 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017).

Jordbruk

De viktigste jordbruksproduktene er ris, kaffe, gummi, te, pepper, kasjunøtter, soyabønner, peanøtter, bananer, mais, søtpoteter, maniok, jute, bomull og sukkerrør. Ris dyrkes på 82 prosent av den dyrkbare jorden. 52 prosent av risproduksjonen foregår i Mekongdeltaet i sør og 18 prosent på Song Hong-deltaet (Rødeelven) i nord. Vietnam er verdens femte største produsent av ris etter Kina, India, Indonesia og Bangladesh og verdens tredje største eksportør etter India og Thailand. Landet er verdens nest største produsent og eksportør av kaffe etter Brasil.

Vannbøfler brukes mye som trekkdyr. Ellers holdes svin, fjærfe, kveg og en del geiter. Produksjonsøkningen av svine- og fjærfekjøtt har vært særlig stor under reformårene.

Skogbruk

39,7 prosent av Vietnam er dekket av skog, men bare to prosent av dette er tettbevokst. Avskogingen har vært stor på grunn av hugst, brenselsanking og rydding av land for jordbruksformål, blant annet kaffeplantasjer og svedjejordbruk. Myndighetene har erklært avskogingen for den største utfordringen siden gjenforeningen, og en skogplantekampanje er iverksatt. Tømmer eksporteres, blant annet til Kina.

Fiske

Fisk er, nest etter ris, det viktigste næringsmiddelet for befolkningen. I likhet med jordbruket gir det også viktige eksportinntekter, og fangstene har økt betydelig under reformårene. Det drives både kyst- og elvefiske, samt oppdrett av både fersk- og saltvannsfisk. Fiskeflåten består for det meste av mindre båter som bare kan fiske i kystnære farvann. Som følge av det har kystfarvannene vært rammet av overfiske.

Historisk bakgrunn

Flere områder i høylandene ble under reformperioden utviklet for dyrking av ulike salgsvekster. I 1950-årene, etter at den franske kolonimakten hadde etterlatt seg en stor klasse med jordløs bondebefolkning, organiserte de nordvietnamesiske myndigheter jordbruket i kooperativer og statsbruk. Etter Saigons fall i 1975 skjedde det samme i sør. I 1980-årene var landet avhengig av å importere mat, og det var nær sultkatastrofe i 1986.

Etter at det i 1988 ble iverksatt reformer som etter hvert ga bøndene fri disposisjonsrett til egen mark, er private husholdninger blitt den normale organisasjonsformen i jordbruket. Kooperativer eksisterer fortsatt flere steder, de fleste i nord, mens statsbruk kun finnes i fjelltrakter i grenseområder. Selv om mange familier fortsatt lider av underernæring, er landet som helhet selvforsynt med mat. Jordbruksprodukter bidrar også med viktige eksportinntekter. Kun 20 prosent av det totale arealet er dyrkbart. Tilgangen på jord er derfor knapp. I forhold til folketallet har Vietnam et av de minste tilgjengelige jordbruksarealene i verden. Gjennomsnittsstørrelsen per enhet er også blant de minste i verden. Landet er videre plaget av oversvømmelser; særlig i nord hvor Song Hong (Rødeelven) hyppig flommer over sine diker. Jordbruket hemmes dessuten av miljøproblemer som jorderosjon på grunn av hugst og av økt saltinnhold i deltaområdene.

En storstilt gjenoppbygging av gummiplantasjer som ble ødelagt under Vietnamkrigen, er gjennomført med blant annet malaysisk og taiwansk hjelp.

Bergverk og energi

Vietnam har til dels betydelige forekomster av olje, naturgass, jernmalm, bauxitt, kull og apatitt. Det satses særlig på utviklingen av olje- og gassutvinningen. Råolje er landets viktigste eksportprodukt. I Øst-Asia er det bare Kina som har større oljereserver enn Vietnam, hvor reservene utgjør 630 millioner tonn. De viktigste oljeproduserende feltene er Bach Ho (White Tiger), Rang Dong (Dawn), Hang Ngoc, Dai Hung (Big Bear), and Su Tu Den (Ruby). Kull utvinnes hovedsakelig i provinsen Quang Ninh i nordøst og cirka 1/3 av produksjonen eksporteres.

Landet har problemer med å produsere tilstrekkelig med elektrisk energi. I 2014 var produksjonen 141 TWh, fordelt på 59 TWh fra vannkraftverk, 47 TWh fra gasskraftverk og 35 TWh fra kullkraftverk. Utbygd produksjonskapasitet var på 32 GW. Landet har fortsatt store uutnyttede vannkraftressurser, men vannkraftverkene rammes av en noe ujevn nedbørstilgang.

Industri

Industrien bidrar med 33,3 prosent av BNP og sysselsetter 40,3 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017). De viktigste industriprodukter er næringsmidler, tekstiler, klær, fottøy, møbler og andre trevarer, elektriske apparater, maskinutstyr, sement, stål, gjødning, glass, olje og mobiltelefoner.

Historisk bakgrunn

Til å ha vært blant verdens fattigste land målt i BNP per capita har Vietnam en relativ godt utviklet industri. Flere utenlandske selskaper har etablert monteringsfabrikker for motorsykler for det innenlandske markedet. Også monteringsfabrikker for biler og lastebiler er i rask vekst, men det innenlandske markedet for denne typen kjøretøyer er foreløpig begrenset. Produksjonen av tekstiler, klær og fottøy for eksport har økt raskt under reformperioden, men har etter hvert møtt hard konkurranse på verdensmarkedet fra kinesiske produkter. Produksjon av møbler og andre trevarer og av elektriske apparater for eksport har også økt betydelig etter 1986.

Med hjelp av utenlandsk kapital er flere nye moderne stålverk og petroleumsraffinerier bygd. I 2004 stod de statlige foretakene, de utenlandskeide foretakene og de private vietnamesisk eide foretakene hver for seg av en tredjedel av industriens produksjonsverdi. Samtlige av de utenlandskeide foretakene i Vietnam er etablert etter 1988. De tre største utenlandske investorlandene er Singapore, Sør-Korea og Japan. Etter at myndighetene i 2000 innførte nye regler som gjorde det lettere å registrere lokalt eide private foretak, har veksten av denne typen foretak vært betydelig. Viktigste industrisentre er Ho Chi Minh-byen fulgt av Hanoi og Hai Phong. En rekke mindre byer har spesialisert seg på nisjeindustrier som silke, porselen og møbler.

Utenrikshandel

Vietnam ble medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2007.

Vietnams eksport utgjør 214,1 milliarder amerikanske dollar (2017), mens importen beløper seg til 202,6 milliarder amerikanske dollar. Landet har med dette et overskudd i handelsbalansen med utlandet på 11,1 milliarder amerikanske dollar.

De fire viktigste eksportmarkedene er:

  • USA (20,1 prosent)
  • Kina (14,5 prosent)
  • Japan (8,0 prosent)
  • Sør-Korea (6,8 prosent)

De viktigste eksportproduktene er råolje, ris, kaffe, gummi, klær, fottøy, elektriske produkter, maskiner, sjømat, møbler og andre trevareprodukter.

De fire viktigste markedene for import er:

  • Kina (25,8 prosent)
  • Sør-Korea (20,5 prosent)
  • Japan (7,8 prosent)
  • Thailand (4,9 prosent)

De viktigste importproduktene er maskiner og utstyr, petroleumsprodukter, stålprodukter, råmaterialer for kles- og fottøyindustrien, elektronikk, plastikk og motorvogner.

Samferdsel

Veinettet er på 195 468 kilometer, hvorav 148 338 kilometer med fast dekke. Utviklingsbistand har bidratt til oppgradering av hovedveinettet, inklusive forbindelsen mellom Hanoi og Ho Chi Minh-byen. Motorsykler er det vanligste transportmiddelet i Hanoi og Ho Chi Minh-byen.

Jernbanenettet er på 2600 kilometer (2014), men sliter med dårlig banelegeme, mangel på moderne signalanlegg og gamle lokomotiver og vogner. Mellom Hanoi og Ho Chi Minh-byen er det en 1725 kilometer lang jernbanelinje som er kjent som «gjenforeningsekspressen». Hanoi har også jernbaneforbindelse med Hai Phong og Kina (over Dong Dang og Lao Cai).

Elvetrafikken langs Mekong og Song Hong (Rødeelven) med bielver er fortsatt viktig for transporten. De viktigste havnene er Hai Phong, Da Nang og Ho Chi Minh-byen. Sørøst for Ho Chi Minh-byen er det terminaler for både container- og cruiseskip.

De viktigste internasjonale flyplasser er Tan Son Nhat ved Ho Chi Minh-byen, fulgt av Noi Bai ved Hanoi. Tan Son Nhat var verdens travleste flyplass i en kort periode under Vietnamkrigen. I alt er det 46 flyplasser i Vietnam.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev An Ngoc Phan

Svært godt skrevet og informativ artikkel, men det er mer presist å kalle Vietnam for et middelinntektsland enn "et av verdens fattigste land". Ifølge Verdensbanken mistet Vietnam den betegnelsen da landet ble et middelinntekstland i 2009. Dessuten opplever landet en svært hurtig økonomisk vekst, og er ifølge BBC en av Sørøst-Asias raskets voksende økonomi. Vennlig hilsen An Ngoc Phan

svarte Georg Kjøll

Hei An. Jeg har oppdatert artikkelen med noen nye tall fra Verdensbanken nå, lagt til info om den høye veksten, og presisert at det ikke er blant verdens fattigste land lenger. Oppføringen trenger fortsatt mer jobb, men dette kan ihvertfall være en god start!Alt godt fra Georg

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg