oksedyr

Oksedyr, partået klovdyrunderfamilie i oksefamilien. Omfatter 24 arter i 9 slekter; firhornantiloper (Tetracerus), nilgauer (Boselaphus), afrikabøffel (Syncerus), bison (Bison), kveg (Bos), bøfler (Bubalus), buskbukker (Tragelaphus), eland (Taurotragus) og saola (Pseudoryx).

De egentlige oksedyrene, også kalt kveg, hører hjemme i slekten Bos. Kveget har runde horn. Pukkelkveget har en lang pukkel fra 3. til 11. ryggvirvel, nedre del av bena og føttene er hvite og klauvene er små. Nevnes kan: gaur, banteng, jak, gayal, zebu, storfe og kouprey. Man regner med at uroksen, B. primigenius, er stamformen. Så sent som i 1550 levde uroksen i en polsk dyrehage, og det siste kjente eksemplaret av arten, ei ku, døde i Masovia 1627. Den var utbredt over Europa fra Sør-Sverige til Alpene, og fra atlanterhavskysten til Vest-Asia. Den ble temmet på mange steder (f.eks. i Assyria).

Oksedyrene er utbredt i Afrika, India, Nord-Amerika, Europa, Asia, Filippinene og Indonesia. De forekommer på sletteland, i skoger, myr- og sumptrakter og fjellstrøk, fra tropiske områder til tundra. Generelt er de polygame flokkdyr.