Presidenten i USA er øverstkommanderende for de væpnede styrker. Ved National Security Act ble hær, marine og flyvåpen i 1947 stilt under en felles forsvarsminister (Secretary of Defense). De tre forsvarsgrenene har egne departementer ledet av ministere som er underlagt forsvarsministeren. Det høyeste organet for forsvarsspørsmål er forsvarsrådet (National Security Council). USAs president er formann i rådet, som for øvrig består av visepresidenten, ministere med særlig tilknytning til forsvarsspørsmål og formannen i forsvarets sjefsnemnd (Joint Chiefs of Staff).

Forsvarets mobiliseringsnemnd (Office of Civil and Defense Mobilization) er et rådgivende organ for USAs president i spørsmål vedrørende sivilforsvaret, militær mobilisering og krigsforberedelser for det sivile samfunn. Forsvarets sjefsnemnd består av formannen, som er utpekt av USAs president, forsvarsgrensjefene og sjefen for marinekorpset (US Marines). Sjefsnemndas oppgave er å være militært rådgivningsorgan for presidenten og forsvarsministeren og lede den strategiske planleggingen. I USA er militærtjenesten basert på frivillighet. USA er medlem av NATO.

Samlede styrketall var i 2014 ifølge tall fra IISS 1 433 150, i tillegg 14 000 sivile og en reserve på 854 900.

Presidenten alene har ansvaret for å utløse bruken av kjernefysiske våpen. Dette gjelder uansett om disse våpnene er strategiske eller taktiske. De strategiske kjernevåpenstyrkene kan inndeles i offensive og defensive styrker. De offensive sjøstridskreftene besto per 2013 hovedsakelig av 14 atomdrevne undervannsbåter av Ohio-klassen som kan avfyre Trident II D–5 balistiske missiler. Flyvåpenets Global Strike Command hadde 2013 omkring 450 interkontinentale ballistiske missiler av typene Minuteman III, i tillegg taktiske kjernefysiske våpen i form av kryssermissiler og frittfallende bomber til bruk fra fly. USA hadde 2012 noe over 4000 kjernevåpenstridshoder. Nedrustning av atomvåpen skjer i henhold til New START-avtalen

De defensive kjernevåpenstyrkene kommer operativt under den nordamerikanske luftforsvarskommando (NORAD, North American Aerospace Defense Command), en felles amerikansk-kanadisk organisasjon med hovedkvarter i Colorado. Styrken omfatter avskjæringsjagere og fly for tidlig luftvarsling (AEW). NORAD har også flere andre varslingssystemer som omfatter både satellitter og kompliserte bakkestasjoner.

Hærdepartementet (Department of the Army) ledes av hærministeren (Secretary of the Army), som er foresatt for sjefen for hæren (Chief of Staff Army). Forsvarsgrenens forvaltning og administrasjon forestås primært av hærdepartementet, mens de rent militære spørsmål hører under sjefen for hæren, som samtidig er hærministerens primære rådgiver. Hæren hadde i 2014 ett samlet styrketall på 539 450, inkludert 19 450 i Nasjonalgarden. I krig eller krise kan man innkalle den regulære hærreserven (Army Reserve) på 205 000 personell og hærens nasjonalgarde (Army National Guard) på 354 200 reservister. Foruten styrkene i det kontinentale USA har hæren og styrker i Europa, Stillehavsområdet, Asia, Midtøsten og Karibiske hav/Latin-Amerika. Hæren har egne fly, helikoptre og landgangsfartøy for å sikre den taktiske mobilitet.

Tyngre materiell omfattet 2338 stridsvogner av typen M1 Abrams (i tillegg omkring 3500 i opplag), 1900 oppklaringsvogner, 4559 stormpanservogner av typen Bradley (i tillegg omkring 2000 i opplag), og 25 209 pansrede personellkjøretøy (i tillegg omkring 8000 i opplag). Fly omfattet 157 lette transportfly, 52 rekognoseringsfly, og ni ELINT-fly. Helikoptre omfattet 741 Apache kamphelikoptre, 2854 transporthelikoptre, 168 redningshelikoptre, og 582 andre helikoptre. Hæren hadde og 312 middelstunge og tunge droner.

United States Air Force (USAF) ble selvstendig forsvarsgren i 1947. Flydepartementet (Department of the Air Force) ledes av flyministeren (Secretary of the Air Force), som er foresatt for sjefen for flyvåpenet (Chief of Staff Air Force). Flyvåpenet er inndelt i kommandoer både etter funksjon og geografisk plassering. Foruten styrkene i det kontinentale USA har flyvåpenet styrker i Europa (USAFE), Stillehavsområdet (PACAF), Alaska og Midtøsten.

Flyvåpenet hadde en personellstyrke på 334 550. Fly omfattet 275 jagerfly (hvorav 116 F-15 Eagle og 159 F-22 Raptor), 838 kampfly (hvorav 585 F-16, 211 F-15E Strike Eagle og 42 F-35A Lightning II), 160 angrepsfly av typen A-10C Thunderbolt II, 137 bombefly (hvorav 63 B1-B Lancer, 20 B-2A Spirit og 54 B-52H Stratofortress), 226 tankfly (hvorav 167 KC-135 Stratotanker og 59 KC-10 Extender), 390 transportfly, 1130 treningsfly, og 172 fly av andre typer. Helikoptre omfattet 62 lette transporthelikoptre og 81 redningshelikoptre. Flyvåpenet hadde og 314 tunge droner.

I reserve kommer Air National Guard med en personellstyrke på 105 400 reservister, 129 jagerfly (111 F-15 Eagle og 18 F-22 Raptor), 276 kampfly (F-16), 72 angrepsfly (A-10 Thunderbolt II), 162 tankfly, 209 transportfly, 17 helikoptre, 48 tunge droner, og 31 fly av andre typer. Og Air Force Reserve Command med en personellstyrke på 70 400 reservister, 284 fly og 15 helikoptre, og Civil Reserve Air Fleet som omfatter frakt- og passasjerfly. 

Marinedepartementet (Department of the Navy) ledes av marineministeren (Secretary of the Navy), som er foresatt for sjefen for marinen (Chief of Naval Operations) og sjefen for marinekorpset (Commandant of the Marine Corps), som begge er militære rådgivere for marineministeren.

Marinens personellstyrke var 2014 på 326 800, i tillegg en reserve på 101 850. Flåten omfattet blant annet 10 atomdrevne hangarskip av Nimitz-klassen, 31 amfibiekrigsskip (hvorav 10 amfibieangrepsskip, åtte av Wasp-klassen og to av America-klassen, ni dokklandingsskip, og 12 landingsskip med dokk), to kommandofartøy av Blue Ridge-klassen, 22 kryssere av Ticonderoga-klassen, 62 jagere av Arleigh Burke-klassen, 11 fregatter, 55 patruljebåter, 11 minesveipere, 245 landgangsfartøy, og 71 forsynings- og hjelpefartøy. I tillegg kommer de 14 ovennevnte undervannsbåtene med offensive kjernevåpen, og 59 angrepsubåter. Marinen har og et betydelig antall fartøyer i reserve.

Marinen har egne flystyrker; disse omfattet 871 kampfly, hovedsakelig av typene Hornet og Super Hornet, 158 antiubåtfly, 121 EK-fly, 76 AEW&C-fly, 68 transportfly, 11 ELINT-fly, to rekognoseringsfly, 640 treningsfly, 684 helikoptre, og 61 middelstunge og tunge droner.

Personellstyrken for marinekorpset var 2014 på 191 150, i tillegg en reserve på 39 600. Av tyngre materiell hadde marinekorpset 447 M1 Abrams stridsvogner, 252 oppklaringsvogner av typen LAV-25, og 5370 pansrede personellkjøretøy, hvorav 1311 amfibiske av typen AAV-7.

Marinekorpsets flystyrker omfattet 413 kampfly (249 Hornet, 131 Harrier II og 33 F-35B Lightning II), 27 EK-fly, 45 tankfly, 20 tranportfly, tre treningsfly, 208 tiltrotorfly, 151 kamphelikoptre av typen Cobra, 266 transporthelikoptre, åtte redningshelikoptre og 32 middelstunge droner.

US Coast Guard hører i fred under samferdselsdepartementet, men går i krig inn som en del av marinen. Kystvakten hadde 2014 en personellstyrke på omkring 48 800 (hvorav 7600 sivile), 158 patruljebåter, 386 hjelpefartøy, 49 fly og 125 redningshelikoptre.

USA deltok i 2014 blant annet i NATO-operasjonene i Afghanistan (ISAF) med 28 970 personell og i Serbia (KFOR) med 731 personell, og blant annet FN-operasjonene på Haiti (MINUSTAH) med ni personell, i Liberia (UNMIL) med fem personell og fire observatører, i Mali (MINUSMA) med 10 personell, i Midtøsten (UNTSO) med en observatør, og i Sør-Sudan (UNMISS) med fem personell.

USA hadde blant annet og styrker i Irak bestående av 1400 personell, kamphelikoptre og droner (Operation Inherent Resolve), og 13 000 personell i Kuwait.

  • The International Institute of Strategic Studies (IISS) (2015). The Military Balance 2015, kap. 3, North America, s. 40-54.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.