USAs forsvar

USA har verdens største marine. Her leder hangarskipet USS Ronald Reagan (CVN 76) en formasjon av Carrier Strike Group 5, mens fly fra U.S. Air Force og U.S. Navy, ledet av et B-52 Stratofortress langdistanse bombefly passerer over dem under øvelsen Valiant Shield i Stillehavet i 2018.
Av /U.S. Navy.
Lisens: CC BY NC 2.0

Presidenten i USA er øverstkommanderende for de væpnede styrker. Ved National Security Act ble hær, marine og flyvåpen i 1947 stilt under en felles forsvarsminister (Secretary of Defense). De tre forsvarsgrenene har egne departementer ledet av ministere som er underlagt forsvarsministeren. Det høyeste organet for forsvarsspørsmål er forsvarsrådet (National Security Council). USAs president er formann i rådet, som for øvrig består av visepresidenten, ministere med særlig tilknytning til forsvarsspørsmål og formannen i forsvarets sjefsnemnd (Joint Chiefs of Staff).

Forsvarets mobiliseringsnemnd (Office of Civil and Defense Mobilization) er et rådgivende organ for USAs president i spørsmål vedrørende sivilforsvaret, militær mobilisering og krigsforberedelser for det sivile samfunn. Forsvarets sjefsnemnd består av formannen, som er utpekt av USAs president, forsvarsgrensjefene og sjefen for marinekorpset (US Marines). Sjefsnemndas oppgave er å være militært rådgivningsorgan for presidenten og forsvarsministeren og lede den strategiske planleggingen. I USA er militærtjenesten basert på frivillighet. USA er medlem av NATO.

Samlede styrketall var i 2018 ifølge tall fra IISS på 1 359 450 aktivt personell, i tillegg en reserve på 845 600 personell.

Kjernefysiske våpen

Amerikanske soldater på vei inn i et Chinook-helikopter på Bagram-basen i Afghanistan. Soldatene er med i den Nato-ledede operasjonen Resolute Support Mission.

Presidenten alene har ansvaret for å utløse bruken av kjernefysiske våpen. Dette gjelder uansett om disse våpnene er strategiske eller taktiske. De strategiske kjernevåpenstyrkene kan inndeles i offensive og defensive styrker. De offensive sjøstridskreftene besto i 2018 hovedsakelig av 14 atomdrevne undervannsbåter av Ohio-klassen som kan avfyre Trident II D–5 balistiske missiler. Flyvåpenets Global Strike Command hadde i 2018 omkring 400 interkontinentale ballistiske missiler av typene Minuteman III, og i tillegg taktiske kjernefysiske våpen i form av kryssermissiler og frittfallende bomber til bruk fra fly. USA hadde per april 2019 omkring 3800 kjernevåpenstridshoder. Nedrustning av atomvåpen skjer i henhold til New START-avtalen.

De defensive kjernevåpenstyrkene kommer operativt under den nordamerikanske luftforsvarskommando (NORAD, North American Aerospace Defense Command), en felles amerikansk-kanadisk organisasjon med hovedkvarter i Colorado. Styrken omfatter avskjæringsjagere og fly for tidlig luftvarsling (AEW). NORAD har også flere andre varslingssystemer som omfatter både satellitter og kompliserte bakkestasjoner.

Hæren

Hærdepartementet (Department of the Army) ledes av hærministeren (Secretary of the Army), som er foresatt for sjefen for hæren (Chief of Staff Army). Forsvarsgrenens forvaltning og administrasjon forestås primært av hærdepartementet, mens de rent militære spørsmål hører under sjefen for hæren, som samtidig er hærministerens primære rådgiver.

Hæren hadde i 2018 ett samlet styrketall på 476 200 aktivt personell. I krig eller krise kan man innkalle den regulære hærreserven (Army Reserve) på 188 800 personell og hærens nasjonalgarde (Army National Guard) på 335 200 reservister. Foruten styrkene i det kontinentale USA har hæren og styrker i Europa, Stillehavsområdet, Asia, Midtøsten og Det karibiske hav/Latin-Amerika. Hæren har egne fly, helikoptre og landgangsfartøy for å sikre den taktiske mobilitet.

I 2018 omfattet hærens tyngre materiell 2386 stridsvogner av typen M1 Abrams (i tillegg omkring 3500 i opplag), 1745 oppklaringsvogner, 2931 stormpanservogner (i tillegg omkring 2000 i opplag), og 10 547 pansrede personellkjøretøy (i tillegg omkring 8000 i opplag).

Hæren hadde også 116 amfibiekrigsskip, hvorav åtte landgangsfartøy på 4200 tonn og 70 mindre landgangsfartøy.

Hærens fly omfattet 156 lette transportfly, åtte ELINT-fly og fire treningsfly. Helikoptre omfattet 714 Apache kamphelikoptre, 2822 transporthelikoptre, 249 redningshelikoptre, og omkring 50 treningshelikoptre. Hæren hadde også 388 middelstunge og tunge droner.

Flyvåpenet

United States Air Force (USAF) ble selvstendig forsvarsgren i 1947. Flydepartementet (Department of the Air Force) ledes av flyministeren (Secretary of the Air Force), som er foresatt for sjefen for flyvåpenet (Chief of Staff Air Force). Flyvåpenet er inndelt i kommandoer både etter funksjon og geografisk plassering. Foruten styrkene i det kontinentale USA har flyvåpenet styrker i Europa (USAFE), Stillehavsområdet (PACAF), Alaska og Midtøsten.

Flyvåpenet hadde en personellstyrke på 325 900. Fly omfattet 264 jagerfly (hvorav 105 F-15 Eagle og 159 F-22 Raptor), 922 kampfly (hvorav 557 F-16, 211 F-15E Strike Eagle og 154 F-35A Lightning II), 141 angrepsfly av typen A-10C Thunderbolt II, 139 bombefly (hvorav 61 B1-B Lancer, 20 B-2A Spirit og 58 B-52H Stratofortress), 215 tankfly (hvorav 156 KC-135 Stratotanker og 59 KC-10 Extender), 31 AWACS-fly, 22 ELINT-fly, 41 rekognoseringsfly, 14 EK-fly, 331 transportfly, 1127 treningsfly, og 19 fly av andre typer. Helikoptre omfattet 62 lette transporthelikoptre og 74 redningshelikoptre. Flyvåpenet hadde også 244 tunge droner, hvorav 200 kampdroner.

I reserve kommer Air National Guard med en personellstyrke på 107 450 reservister, 157 jagerfly (137 F-15 Eagle og 20 F-22 Raptor), 336 kampfly (F-16), 86 angrepsfly (A-10 Thunderbolt II), 172 tankfly, 218 transportfly, 18 helikoptre, 35 tunge droner, og 37 fly av andre typer. I tillegg Air Force Reserve Command med en personellstyrke på 68 700 reservister, 230 fly og 16 helikoptre, og Civil Reserve Air Fleetsom omfatter sivile frakt- og passasjerfly.

Marinen og marinekorpset

Marinedepartementet (Department of the Navy) ledes av marineministeren (Secretary of the Navy), som er foresatt for sjefen for marinen (Chief of Naval Operations) og sjefen for marinekorpset (Commandant of the Marine Corps), som begge er militære rådgivere for marineministeren.

Marinen

Nyutdannede marineoffiserer feirer at de er ferdig på sjøkrigsskolen United States Naval Academy.
Krysser av Ticonderoga-klassen.
Av /U.S. Navy photo.
Lisens: Public Domain

Marinens personellstyrke var i 2018 på 329 850 aktivt personell, i tillegg en reserve på 100 950. Flåten omfattet blant annet 11 atomdrevne hangarskip (10 av Nimitz-klassen og ett av Gerald R. Ford-klassen), 32 amfibiekrigsskip, hvorav ni amfibieangrepsskip (åtte av Wasp-klassen og ett av America-klassen), 11 dokklandingsskip, og 12 landingsskip med dokk), to kommandofartøy av Blue Ridge-klassen, 22 kryssere av Ticonderoga-klassen, 65 jagere av Arleigh Burke-klassen, 13 fregatter, 61 patruljebåter, 11 minesveipere, 245 landgangsfartøy, og 14 logistikk- og hjelpefartøy.

I tillegg kommer de 14 ovennevnte strategiske undervannsbåtene med offensive kjernevåpen, og 53 angrepsubåter. Marinen har også et betydelig antall fartøyer i reserve.

Marinen har egne flystyrker; i 2018 omfattet disse 736 kampfly, hovedsakelig av typene Hornet og Super Hornet, 140 antiubåtfly, 131 EK-fly, 80 AEW&C-fly, 60 transportfly, ni ELINT-fly, tre tankfly, 582 treningsfly, 670 helikoptre, og 76 middelstunge og tunge droner.

Marinekorpset

F-35B Lightning II, som etterhvert vil ta over for Harrier II i marinekorpset.
Av /US Marines.
Lisens: Public Domain

Personellstyrken for marinekorpset var i 2018 på 185 400 aktivt personell, i tillegg en reserve på 38 350. Av tyngre materiell hadde marinekorpset 447 M1 Abrams stridsvogner, 448 oppklaringsvogner av typen LAV-25, og 3629 pansrede personellkjøretøy, hvorav 1200 amfibiske av typen AAV-7.

Marinekorpsets flystyrker omfattet 443 kampfly (251 Hornet, 126 Harrier II og 66 F-35 Lightning II), ni EK-fly, 45 tankfly, 20 tranportfly, tre treningsfly, 306 tiltrotorfly av typen MV-22 Osprey, 177 kamphelikoptre av typen Cobra, 286 transporthelikoptre, fire redningshelikoptre og 80 lette droner.

Kystvakten

US Coast Guard hører i fred under samferdselsdepartementet, men går i krig inn som en del av marinen. Kystvakten hadde i 2018 en personellstyrke på omkring 42 100 (hvorav 8500 sivile), 160 patruljebåter, 78 logistikk- og hjelpefartøy, 54 fly og 146 redningshelikoptre.

Operasjoner i utlandet

USA deltok i 2018 blant annet i NATO-operasjonene i Afghanistan (Operations Resolute Support) med 8475 personell og i Serbia (KFOR) med 685 personell.

I tillegg deltok USA blant annet i FN-operasjonene i Den sentralafrikanske republikk (MINUSCA) med åtte personell, Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO) med tre personell, i Libya (UNSMIL) med en observatør, i Mali (MINUSMA) med 24 personell, i Midtøsten (UNTSO) med to observatører, og i Sør-Sudan (UNMISS) med syv personell.

USA hadde blant annet også styrker i Irak bestående av 5000 personell, kamphelikoptre og droner (Operation Inherent Resolve), og 14 000 personell i Kuwait.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • The International Institute of Strategic Studies (IISS) (2019). The Military Balance 2019, kap. 3, North America

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg