Operation Inherent Resolve

Merket til den flernasjonale militære operasjonen mot Den islamske stat i Irak og Syria: Operation Inherent Resolve.
Soldater fra Norwegian Task Unit i Anbar, Irak under en multinasjonal skarpskytingsøvelse, 2019.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Operation Inherent Resolve (OIR) er fra 15. oktober 2014 navnet på den USA-ledede militære operasjonen mot Den islamske stat (IS) i Irak og Syria. Den ble startet i august 2014 og gjennomføres av en flernasjonal styrke, Combined Joint Task Force (CJTF–OIR), koordinert fra USAs US Central Command (CENTCOM) i Tampa, Florida, og ledes fra et hovedkvarter i Camp Arifjan i Kuwait.

Faktaboks

også kjent som:

OIR

Norge har deltatt i koalisjonen siden 2014, med stabsoffiserer i USA og Kuwait, og operative avdelinger i Jordan og Irak.

Operation Inherent Resolve er navnet USA valgte for sin innsats mot IS. Det er deretter blitt den internasjonalt mest brukte benevnelsen. Andre land har valgt egne navn; som Operation Okra (Australia), Opération Chammal (Frankrike), Operation Impact (Canada) og Operation Shader (Storbritannia).

OIR har vært rettet primært mot IS, men koalisjonsstyrkene har også angrepet andre jihadist-grupper, særlig Jabhat al-Nusra i Syria. Etter at IS ble militært nedkjempet i 2018–2019 er hovedoppdraget til CJTF–OIR å bistå Iraks myndigheter i oppbygging av landets egen kapasitet til terrorbekjempelse. Operasjonen har fortsatt også for å hindre at IS reetablerer seg militært.

Operasjonen er en del av en sammensatt, flernasjonal innsats for å bekjempe IS gjennom Den globale koalisjonen mot Daesh (The Global Coalition against Daesh), etablert i september 2014.

I Irak er CJTF–OIR invitert av regjeringen. CJTF støtter, og er koordinert med, myndighetenes sikkerhetsstyrker og de kurdiske Peshmerga-styrkene. I Syria ser regjeringen på koalisjonens innsats som en ulovlig innblanding i landets indre anliggender.

Norge har deltatt i OIR siden 2014: Først humanitært i Irak, deretter militært fra mai 2015; og i 2016–2017 militært også i Syria, fra baser i Jordan. Norge har også bidratt med stabsoffiserer ved US Central Command i USA og CJTF-hovedkvarteret i Kuwait.

Bakgrunn

Operation Inherent Resolve ble startet som svar på en forverret sikkerhetssituasjon i det nordlige Irak i første halvdel av 2014. Den oppsto da Den islamske stat (IS), etter framrykking fra baser i det nordøstlige Syria, tok kontroll over store landområder og utropte et kalifat. Under ledelse av president Barack Obama iverksatte USA tiltak for å bekjempe IS, som en videreføring av krigen mot terror, som i 2001 startet med kampen mot al-Qaida i Afghanistan.

Mandatet

Angrepet på IS i Irak er folkerettslig forankret i en anmodning om internasjonal assistanse fra Iraks regjering. Angrepene på IS i Syria bygger ikke på en anmodning eller aksept fra landets regjering, og har derfor vært ansett for å stride med folkeretten. I november 2015 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2249, med oppfordring om økt innsats mot IS.

Oppdraget

CJTF–OIR har en sammensatt oppgave, med en humanitær og en militær dimensjon. Delvis ble operasjonen iverksatt for å beskytte sivile mot overgrep fra IS, men framfor alt skal koalisjonsstyrkene nedkjempe grupperingen. OIR har bidratt til å få humanitær assistanse fram til nødlidende i krigsområdet, til å bevæpne og trene kurdiske og irakiske styrker, og til å angripe også andre jihadist-grupper.

Historie

Soldater fra U.S. Marine Corps avfyrer en M777 Howitzer under Operation Inherent Resolve i Syria, 2017.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

USAs regjering har, også etter at den opprinnelige operasjonen i Irak (Operation Iraqi Freedom, OIF) ble avsluttet i 2010, støttet Iraks regjering for å styrke sikkerheten i landet. I Syria har USA derimot støttet flere opprørsgrupper, både med økonomisk og militær bistand, i kampen mot landets regjering.

Oppstart

Operation Inherent Resolve ble initiert av USA. Den globale koalisjonen for å bekjempe IS ble dannet i forbindelse med NATO-toppmøtet i september 2014, og ti land sluttet seg til koalisjonen. Den militære kampanjen startet 8. august 2014, da USA iverksatte sine første angrep mot IS i det nordlige Irak. OIR ble utvidet til de IS-kontrollerte delene av Syria fra 22. september, da USA samt flere arabiske stater iverksatte de første luftangrepene.

Styrke

De militære bidragene består vesentlig av luftelementer, samt rådgivere til støtte for irakiske og kurdiske sikkerhetsstyrker. Det er også gjennomført angrep fra marinefartøyer i Middelhavet og Persiabukta. Luftangrep har stått for den vesentligste del av innsatsen, blant annet fra baser i De forente arabiske emirater, Bahrain, Jordan, Kuwait, Kypros, Saudi-Arabia, Tyrkia og Qatar. Angrepene gjennomføres både med jager- og bombefly, og med ubemannede luftfarkoster (droner).

USA og andre land har understreket at det ikke er aktuelt å sette inn bakkestyrker i kampene, ut over opplæring av irakiske og kurdiske styrker. USA har imidlertid deltatt med styrker på bakken i Syria, og det er rapportert om spesialstyrker som har vært engasjert i kamphandlinger.

Flere land har avstått fra å bidra med egne militære styrker, men har bistått de irakiske regjeringsstyrkene eller de kurdiske styrkene (Peshmerga) med våpen, eller med personell for opplæring og trening. Andre har avgrenset støtten til humanitær bistand.

Operasjonen

Et F/A–18F Super Hornet kampfly fra Royal Australian Air Force under Operation Inherent Resolve.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Innsatsen i Irak

Etter at USA innledet luftkampanjen mot IS i Irak 8. august 2014, sluttet flere land seg til. USA har ledet den luftbaserte kampanjen, med de mest omfattende angrepene, og angrep både i Irak og Syria. Frankrike sluttet seg til luftoperasjonen med sine første angrep 19. september; Storbritannia gjennomførte sine første angrep 30. september. Dernest fulgte Belgia 5. oktober, Nederland 7. oktober, Australia 8. oktober, Danmark 16. oktober og Canada 2. november. Også det irakiske luftforsvaret har fra høsten 2015 deltatt i aksjoner mot IS, dels med støtte fra Iran.

Landoperasjonen er vesentlig ført av Iraks regjeringshær og styrkene til de kurdiske selvstyremyndighetene i Irak (Peshmerga). En rekke land har gitt dem våpenhjelp, og flere har sendt offiserer som militære rådgivere. De hardeste kampene, med kurdiske og irakiske bakkestyrker og amerikansk luftstøtte, skjedde høsten 2014 ved Mosul og Sinjarfjellene i Irak, samt Kobani i Syria.

Innsatsen i Syria

USA innledet flybombingen av IS-mål i Syria 22. september 2014, sammen med Bahrain, De forente arabiske emirater, Jordan og Saudi-Arabia. Andre land har avholdt seg fra å delta i angrep i Syria, i fravær av forankring i folkeretten. Blant disse er Norge, selv om norske soldater har operert i Syria – fra base i Jordan. Tyrkia stilte seg avventende til å delta direkte militært, men gjennomførte sine første luftangrep som del av OIR i Syria i august 2015. Landet har i tillegg angrepet de kurdiske styrkene, People's Protection Units (YPG) i Syria, og okkuperte i 2019 deler av Nord-Syria.

Russland engasjerte seg høsten 2015 tungt i krigen i Syria, men ikke som en del av CJTF–OIR.

Det er stilt spørsmål ved operasjonens effektivitet, blant annet bruk av konvensjonell krigføring mot irregulære styrker, og i hvilken grad denne type angrep ville ramme IS i vesentlig utstrekning. Vinteren 2019 var IS som militær styrke slått. Luftoperasjonen til CJTF–OIR var er forutsetning for den militære seieren, mens de avgjørende kampene på bakken ble ført av kurdiske styrker i Syria, og kurdiske og irakiske styrker i Irak.

Organisering

OIR er iverksatt av en flernasjonal koalisjonsstyrke (Combined Joint Task Force, CJTF), koordinert fra USAs sentralkommando (US Central Command, CENTCOM) i Tampa, Florida. Styrkene ledes fra operasjonshovedkvarteret i Camp Arifjan i Kuwait. Flyangrepene ledes gjennom Combined Air Operations Center (CAOC) i Qatar.

Norges deltakelse

Norske soldater fra Telemark bataljon trener opp kurdiske Peshmerga-soldater i kampen mot Den islamske stat, i en treningsleir ved Erbil i Nord-Irak, 2015.
Av .

Norge sluttet seg til koalisjonen i august 2014, først avgrenset til ren humanitær bistand. Deretter, i september 2014, ble denne utvidet til å inkludere militære stabsoffiserer til CJTF, før regjeringen i oktober tilbød et større bidrag for opplæring av irakisk og kurdisk militært personell i Irak. Fra 2015 har norske styrker deltatt i kampen mot IS fra baser i Irak og Jordan. Norge stilte samtidig stabspersonell ved CJTFs hovedkvarter i Kuwait og CENTCOM i Florida.

Deltakelsen ble et politisk anliggende knyttet til forholdet mellom Norge og USA. Det ble påpekt at Norge ved kun et humanitært bidrag stilte seg på sidelinjen mens en ny koalisjon tok form under ledelse av USA. Norge var ikke blant landene USA samlet under NATOs toppmøte i Wales, 4–5. september 2014, for å sikre styrkebidrag til den militære kampen mot IS. Norges standpunkt var da å bidra kun humanitært.

Beslutning

15. august 2014 besluttet regjeringen å tilby militær transportkapasitet for frakt av humanitær hjelp til Irak med et av Forsvarets Hercules transportfly. 18. september kunngjorde regjeringen å ville bidra også militært. Bidraget besto i første omgang av stabsoffiserer for å styrke koalisjonens planleggingskapasitet. 30. oktober 2014 kunngjorde regjeringen en utvidelse av styrkebidraget med militære rådgivere i Irak.

Regjeringen understreket at en anmodning om assistanse fra Iraks regjering ga deltakelsen i kampen mot IS det nødvendige folkerettslige grunnlag, mens et slikt ikke fantes for inngripen i Syria. Norsk innsats skulle følgelig avgrenses til Irak. Senere anmodninger om norsk deltakelse i Syria ble først avvist, men i mai 2016 besluttet regjeringen å sende rundt 60 norske spesialsoldater til Jordan, for der å trene personell fra syriske grupper som bekjemper IS i Syria. Det ble åpnet for at norske soldater kunne delta i kamp – mot IS – inne i Syria. Dette bidraget ble trukket tilbake i oktober 2017, og innsatsen ble konsentrert til Irak.

Norges styrkebidrag

Det norske styrkebidraget besto først av et C–130J Hercules, som 1. september 2014 ble klargjort for å bidra til en luftbro i regi av FN, for å frakte nødhjelp til Nord-Irak. Det ble gjennomført én flyvning, hvoretter bidraget ble trukket.Deretter stilte Norge fem stabsoffiserer til USAs CENTCOM-hovedkvarter i Tampa, som det første norske militære bidraget til koalisjonen.

Den norske beslutningen om militær deltakelse i OIR er forankret i Sikkerhetsrådets resolusjon nr. 2249 (2015), som oppfordrer til å styrke innsatsen i kampen mot IS i Irak og Syria.

Deltakelse i Irak

Norge tilbød så, gjennom regjeringens beslutning 30. oktober, et bidrag på inntil 120 soldater til kapasitetsbygging for å trene irakiske og kurdiske styrker i kampen mot IS i Irak. Etter vedtak 6. mars 2015, var de første instruktører, fra Telemark bataljon, på plass i Irak i mai. Halvparten av de norske soldatene, inklusive fra Forsvarets spesialkommando (FSK), drev opplæring i Bagdad; den andre halvparten i Erbil i de kurdiske områdene iNord-Irak.

Innsatsen i Bagdad ble avsluttet våren 2016. Norske bidrag ble så konsentrert til Erbil, der Norge stilte med opplæringspersonell (Norwegian Task Unit, NOR TU) ved det internasjonale treningssenteret og et medisinsk team (Forward Surgical Team) ved det amerikanske feltsykehuset. Instruktørbidraget i Erbil ble avsluttet i mars 2017. Samtidig besluttet regjeringen å videreføre bidraget i Anbar-provinsen, for å trene, rådgi og støtte irakiske styrker i kampen mot IS. Dette bidraget, på om lag 60 personer, var på plass i august 2017, forlagt på Ain al-Asad-basen. Et kirurgisk team var utplassert ved feltsykehuset her fra juni til september 2017.

Det norske bidraget i Irak er årlig forlenget; høsten 2019 for en periode ut 2020, med om lag 70 personer, til Anbar-regionen i det nordlige Irak, støttet av et mindre logistikkelement forlagt i Jordan.

Ain al-Asad-basen ble i januar 2020 utsatt for rakettbeskytning fra iranske styrker, som en hevnaksjon etter at USA hadde drept blant andre den iranske generalen Qasem Soleimani i Irak. Norske soldater fra Panserbataljonen utgjorde da hovedtyngden av den norske styrken i leiren. Basen ble også beskutt i desember 2019.

Deltakelse i Jordan

I mai 2016 besluttet regjeringen at norske styrker, fra base i Jordan, skulle bidra med trening, rådgiving og operativ støtte til syriske grupper som bekjempet IS,. Norske soldater var på plass i Jordan fra juni 2016. Styrkebidragene besto av spesialsoldater og personell til logistikk- og stabsstøtte.

En forutsetning for deltakelsen i kampen mot IS var at de norske soldatene skulle drive rådgiving og opplæring, og ikke selv delta i kamphandlinger. Den operative støtten til syriske grupper i Jordan åpnet imidlertid for at de kunne følge disse inn på syrisk territorium og utføre trening og operativ støtte også der. Den tilsvarende praksisen er fulgt i Irak, hvor norske enheter – i sin rådgivende kapasitet – derfor har vært engasjert i stridshandlinger med jihadister.

Den norske styrken opererte tidlig inne i Syria. De norske styrkene i Irak har, gjennom sin rådgivningsrolle, deltatt i flere kamphandlinger. Disse innbefatter den avgjørende offensiven mot IS, med frigjøringen av de siste IS-kontrollerte byene i Anbarprovinsen i september–oktober 2018: Al-Qaim og Rawa. Operasjonene i Irak er støttet av et mindre logistikkelement i Jordan.

Deltakelse i NMI

Norge stiller fra 2020 også et mindre bidrag på om lag ti personer i NATOs operasjon i Irak; NATO Mission Iraq (NMI).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg