etterretningsdisipliner

Etterretningsdisipliner er samlebetegnelsen for de ulike innhentingsmetodene en etterretningstjeneste bruker for å skaffe informasjon.

Etterretningsdisiplinene blir ofte delt inn i fem overordnede kategorier: HUMINT (menneskelig etterretning), GEOINT (geografisk etterretning), SIGINT (signaletterretning), MASINT (måle- og signaturetterretning) og OSINT (åpne kilder).

Valg av innhentingsmetode

Alle etterretningsdisipliner, eller innhentingsmetoder, har styrker og svakheter. Målet til en etterretningstjeneste er ofte å bruke så mange metoder som mulig for å samle informasjon på de viktigste og største etterretningsbehovene. En kombinasjon av innhentingsmetoder gir også bedre forutsetninger for å besvare informasjonskrav fordi de ulike metodene egner seg for ulike mål og kan også utfylle hverandres svakheter/mangler. Når det kommer til valg av innhentingsmetode er det spesielt to faktorer som styrer dette: hvilken type etterretning som søkes (hva informasjonskravet er) og evnen til å skaffe denne informasjonen gjennom ulike metoder (ressurser).

Etterretning som prosess begynner med identifikasjon av informasjonskrav før det går videre til innhenting av selve informasjonen. En av tingene som er styrende for hvilken innhentingsmetode som brukes er hvilken type informasjon som søkes, ettersom de ulike metodene egner seg til ulike mål. En etterretningstjeneste søker informasjon både om en motparts evner, aktiviteter og intensjoner. Eksempelvis kan evner dreie seg om antall våpen et land har, aktiviteter kan være om disse våpnene testes, og intensjon kan dreie seg om hva lederen av landet planlegger å bruke disse våpnene til. GEOINT, i form av satellittbilder, kan for eksempel egne seg til å dokumentere en fiendes militære evner i form av antall våpen. HUMINT, i form av spionasje, er derimot godt egnet for å avdekke intensjoner som hva motparten planlegger å bruke disse våpnene til fordi spionasje som innhentingsmetode kan gi tilgang til hva som blir sagt, tenkt og planlagt.

I tillegg til informasjonskrav vil også ressurser styre hvilken innhentingsmetode som brukes. De aller fleste stater har HUMINT og OSINT-kapabiliteter, da disse metodene ikke er avhengig av avansert teknologi. Tekniske innhentingsmetoder derimot, som GEOINT, SIGINT og MASINT, avhenger av informasjon fra tekniske objekter (for eksempel satellitter) som ofte er svært dyre i drift. Kostnader vil også derfor være en styrende faktor i valg av innhentingsmetode.

HUMINT – menneskelig etterretning

HUMINT er innhenting av informasjon gjennom kontakt med mennesker og kan gjøres via skjulte eller åpne metoder. HUMINT assosieres gjerne med spionasje og skjult anskaffelse av hemmelig informasjon, men kan også gjøres åpent i form av diplomatisk rapportering eller intervjuer. En av de vanligste formene for HUMINT er hvor etterretningsoffiserer identifiserer og rekrutterer utenlandske borgere som har tilgang til informasjonen som søkes og er villig til å gi denne informasjonen til en fremmed etterretningstjeneste. HUMINT er en kritisk del av ethvert lands etterretningsvirksomhet, spesielt fordi det er en av de få metodene som kan finne ut av en motparts intensjoner (den andre metoden er SIGINT, gjennom kommunikasjonsetterretning). HUMINT i form av spionasje utgjør også den eldste formen for etterretningsaktivitet, og man kan finne referanser til spionasje helt tilbake i tekster som Det gamle testamentet.

GEOINT – geografisk etterretning

GEOINT (tidligere kjent som IMINT, eller foto-etterretning) dreier seg om visuelle representasjoner av aktiviteter og objekter på jordens overflate. GEOINT består hovedsakelig av bilder, video og geografisk informasjon og benyttes ofte for å avgjøre hva som er fysisk tilstede og den geografiske plasseringen til aktiviteten/objektet. GEOINT kan for eksempel brukes for å støtte opp rundt situasjonsforståelse i krig ved å lokalisere militære styrker, eller til ting som våpenkontroll og traktatovervåking. GEOINT har sine røtter i kartografi, topografi og overvåking fra luften (først i form av å sende soldater opp i luftballonger på 1800-tallet, så fotografering fra motordrevne fly på 1900-tallet). Et kjent historisk eksempel på bruk av GEOINT i form av bilder er fra den kalde krigen, da amerikanske U-2 spionfly tok bilder av Sovjetiske raketter med atomstridshoder på Cuba i 1962, noe som utløste Cubakrisen.

SIGINT – signaletterretning

SIGINT fokuserer på oppfanging av signaler og består av to hoveddeler: kommunikasjonsetterretning og elektronisk etterretning. Kommunikasjonsetterretning dreier seg om oppfanging av menneskelig kommunikasjon, for eksempel gjennom avlytting av telefonsamtaler eller overvåking av emailer. Elektronisk etterretning fokuserer på elektroniske utslipp fra ting som moderne våpen og sporingssystemer. Kommunikasjonsetterretning er den eldste formen for SIGINT og har sine røtter i kryptologi. Et kjent historisk eksempel på bruk av SIGINT i form av kommunikasjonsetterretning er Zimmermann-telegrammet fra første verdenskrig, et kryptert telegram sendt fra Tyskland til Mexico som foreslo en anti-USA-allianse og som ble fanget opp og dekodet av britisk etterretning i 1917.

MASINT – måle- og signaturetterretning

MASINT er informasjon fra sensorer som identifiserer «fysiske signaturer» assosiert med et spesifikt fenomen eller objekt. MASINT består av en rekke metoder som overvåker og måler ting som geofysiske fenomener, radioaktiv stråling fra atomvåpen, varmesignaturer fra interkontinentale missiler og elektromagnetisk stråling. Med fysiske signaturer menes indikatorer på at et objekt eller en aktivitet finner sted, hvor hensikten er at når disse signaturene fanges opp senere kan man gjenkjenne hva som foregår. Eksempelvis vil de seismiske bølgene fra et jordskjelv være forskjellig fra de som forårsakes av en atomprøvesprengning, og disse to aktivitetene vil derfor ha en ulik signatur på en seismograf som vil fortelle hvilken av disse hendelsene som har funnet sted. MASINT fokuserer ofte på våpensystemer, industrielle aktiviteter og enheter som slipper ut såkalte signaturer.

OSINT – åpne kilder

OSINT er informasjon som er offentlig tilgjengelig for alle gjennom lovlige midler. OSINT trekker fra en rekke kilder, blant annet internett, TV, radio, aviser, akademiske journaler og sosiale medier. OSINT blir ofte sett på som en forløper og et hjelpemiddel for de andre disiplinene fordi det som metode er godt egnet til å skaffe en bred oversikt over problemet, etablere hva som kan vites gjennom åpne kilder og hvor informasjonsmangelen finnes. OSINT kan brukes for de fleste mål, enten det er informasjon om individer, organisasjoner, steder eller regjeringer. Åpne kilder har lenge blitt brukt til etterretningsformål, men tilgjengeligheten og omfanget av OSINT har vokst med tiden. Eksempelvis ble åpne kilder mye mer tilgjengelig etter den kalde krigen grunnet en nedgang i lukkede samfunn, og i tillegg har teknologiske utviklinger ført til en enorm vekst i mengden av informasjon fra åpne kilder.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lowenthal, Mark M. & Robert M. Clark (2016). The Five Disciplines of Intelligence Collection. CQ Press.
  • Lowenthal, Mark M. (2017). Intelligence: From Secrets to Policy. 7. Utgave. CQ Press.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg