Kwajalein

Kwajalein er en del av Marshalløyene og er en av verdens største atoller med en av verdens største saltvannslaguner. Atollen består av et sted mellom 93 og 97 øyer forbundet med et korallrev. Disse utgjør en landmasse på til sammen 16,39 km², som omkranser en saltvannslagune på 2173,78 km².

Faktaboks

etymologi:

Fra waj «til deg» og leen «det er frukt». Gammelt ordtak i forbindelse med hyllestgaver til politisk leder.

også kjent som:

Kuwajleen (marshallesisk)

Catherine (utgått)

Kwadelen (utgått)

Atollen er mest kjent for å huse den amerikanske Ronald Reagan Ballistic Missile Defense Test Site (RTS), en militærbase som brukes til utvikling av ballistiske missiler. Etter at USA begynte utviklingen av en militærbase på atollen ble store deler av lokalbefolkningen flyttet til den lille øya Ebeye, 4 km nord for basen. I dag bor det over 11 000 mennesker på Ebeye, noe som har gjort den til en av verdens tettest befolkede øyer.

Økologi

Kwajalein ligger 9° nord og 166° øst, omtrent midt i Rālik, den vestlige atollkjeden på Marshalløyene. Klimaet er tropisk. Atollen den største av Marshalløyene, både i landmasse og lagunestørrelse. Med sine 2173,78 km2 er Kwajalein-lagunen blant verdens største saltvannslaguner.

Atollen består av mellom 93 og 97 øyer. Disse er forbundet med et sammenhengende korallrev som gjør at det er mulig å krysse tørrskodd mellom øyene ved lavvann. Det totale landarealet på atollen er 16,39 km2.

Historie

Arkeologer regner med at Marshalløyene ble befolket for mellom 1800 og 2000 år siden. I likhet med lokale myter, som forteller om opprinnelsesstedet Ep langt i vest, mener også arkeologer at atollene ble befolket av nordøstgående migranter fra Melanesia.

Ingen ting tyder på at Kwajalein har vært spesielt godt befolket historisk sett. Historiske kilder fra 1800-tallet viser til en befolkning på mellom 200 og 300 individer, betydelig lavere enn i de sørlige delene av øyriket. Denne befolkningen var spredt over fire hovedområder som alle ligger utenfor synsvidde for hverandre og som derfor opplevdes som distinkte befolkningsgrupper.

To spanske skip skal ha ankret opp ved Kwajalein på midten av 1500-tallet. Likevel var atollen stort sett unndratt kontakt med utlendinger før midten av 1800-tallet. Også da var det relativt lite aktivitet sammenlignet med atollene i syd, selv etter at Tyskland la Marshalløyene under kolonistyre i 1885.

Japan erklærte krig mot Tyskland kort tid etter utbruddet av første verdenskrig i 1914. I oktober samme år beleiret de Marshalløyene. Etter krigen ble det i løpet av fredstraktatene i 1919 politisk enighet om at Japan skulle styre Marshalløyene, Palau, Nord-Marianene og det som i dag heter Mikronesiaføderasjonen som et C-mandat under Folkeforbundet.

I 1933 trakk Japan seg ut av Folkeforbundet og mistet dermed retten til mandatområdet, men beholdt likevel kontrollen i området fram til amerikanerne erobret det tidlig i 1944. Samtidig trappet de opp den militære utrustningen av Marshalløyene. På Kwajalein ble det bygget flystriper, barrikader, bunkerser og såkalte pillboxer. Mye av dette ble bygget av koreanske og marshallesiske tvangsarbeidere og straffanger som hadde talt imot det japanske imperiet.

I februar 1942 ble den nordlige delen av Kwajalein utsatt for et amerikansk bombardement som en reaksjon på det japanske angrepet på Pearl Harbor i desember 1941.

Amerikansk okkupasjon og militær utbygging

Amerikanske styrker inntok Kwajalein 31 januar 1944 som en del av en større militær operasjon om å vinne de japanske mandatene i Mikronesia på veien mot å innta Japan. Bombardementet mot Kwajalein 1. februar 1944 var den mest konsentrerte under hele Stillehavskrigen under andre verdenskrig.

Under angrepet mistet nærmere 8000 japanere livet (offisielle tall spriker fra 7870 til 8122), mot amerikanernes 372. Vel en uke etter angrepet hadde begynt kunne USA erklære Kwajalein beseiret 7. februar 1944.

Etter kampene fungerte Kwajalein som en base for de videre angrepene mot Japan. Militærbasen fortsatte sitt virke i forbindelse med atomprøvesprengningene ved Bikini og Enewetak lengre nord på Marshalløyene. Den amerikanske hæren drev også eksperimenter med konvensjonelle våpen fra Kwajalein utover 1950-årene.

Som resten av Marshalløyene ble Kwajalein en del av en amerikanskstyrt FN-koloni som et tilsynsområde i Stillehavet fra 1947. Administrasjonen var styrt av den amerikanske marinen fram til 1951, da kolonien kom under ledelse fra USAs innenriksdepartement. I 1964 tok den amerikanske hæren over administrasjonen av Kwajalein i forbindelse med et militært prosjekt for å eksperimentere med anti-ballistiske missiler. Basen har byttet navn mange ganger, men heter i dag Ronald Reagan Ballistic Missile Defense Test Site (RTS).

I dag foregår det ballistiske missilforsøk og anti-ballistiske missilavskjæring ved RTS. Basen leies og drives av United States Army Kwajalein Atoll (USAKA) med en kontrakt som går frem til 2066. I dag jobber rund 1 000 marshallesere ved RTS.

Ebeye

Etter kampene på Kwajalein var det et sterkt behov for å rydde atollen for vrakrester og annet krigsavfall. Amerikanske styrker rekrutterte derfor marshallesiske og andre mikronesiske arbeidere for å ta jobben. Disse bodde på hovedøya, som også heter Kwajalein, og dannet med det Kwajalein Labor Camp. Etter hvert ble hele befolkningen på 559 individer flyttet til Ebeye i januar 1950.

I 1953 skrev distriktsantropologen Jack Tobin om overbefolkning av Ebeye. Befolkningen, som da hadde nådd 981 individer fordelt på 0,36 km², hadde nesten fordoblet seg siden bosetning ble opprettet tre år tidligere. Denne bosetningen var en såkalt shanty town.

Til tross for store utfordringer fortsatte Ebeye-befolkningen å vokse. Mellom 1967 og 1980 vokste Ebeye-befolkningen fra 3540 til 6624. I 2011 hadde den vokst til mer enn 11 000, noe som betyr at Ebeye er blant verdens tettest befolkede øyer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg