Kosovo Force (KFOR) er den NATO-ledede multinasjonale fredsstyrken i Kosovo, etablert i 1999 for å bidra til sikkerhet i provinsen, herunder å hindre etnisk rensing, etter en tilbaketrekking av serbiske styrker. Norge deltok i styrken fra 1999 til 2020.

KFOR ble opprettet med mandat gjennom FN-resolusjon nr. 1244 (1999), og ble satt inn fra 12. juni 1999 i en spent militær situasjon og en alvorlig humanitær krise, med om lag én million flyktninger. Styrken ble satt inn etter en luftoperasjon gjennomført av NATO, Operation Allied Force, som ble iverksatt fra 23. mars 1999 – uten FN-mandat, og for å tvinge de serbiske styrkene på retrett. Norge bidro med jagerfly stasjonert i Italia i denne operasjonen, men disse deltok ikke i kamphandlinger.

NATO påtok seg oppgaven med å stille en styrke for å gripe inn i Kosovo, og oppdraget – og styrken – ble derfor ledet av forsvarsalliansen, på oppdrag fra og med mandat fra FN. Størstedelen av styrken, som på det meste besto av rundt 50 000 soldater, kom fra NATO-medlemsland, men også andre land bidro; inntil 39 stater, deriblant Norge. De største styrkebidragene kom fra Storbritannia, Tyskland, Frankrike og USA. Russland deltok også i styrken. KFOR var opprinnelig satt opp med fem multinasjonale brigader, med ansvar for hver sin del av området, og under felles kommando av KFORs øverstkommanderende. Styrken ble først ledet av den britiske generalløytnanten Michael Jackson.

Oppdrag

Styrkens opprinnelige mandat var knyttet til å forhindre fornyet fiendtlighet mot den selvstyrte provinsen fra serbiske styrker, og å bidra til å gjenskape sikkerhet, ro og orden i området. KFOR skulle dertil demilitarisere geriljastyrken Kosovo Liberation Army (KLA, best kjent under forkortelsen UCA) og støtte det internasjonale humanitære arbeidet. På grunn av den alvorlige humanitære situasjonen og de humanitære aspektene ved styrkens oppdrag, er innsettingen av KFOR kjent som en såkalt humanitær intervensjon. Operasjonen i Kosovo ble innledet med innsetting av de første styrkene 12. juni, under navnet Operation Joint Guardian, hvoretter styrken ble kjent som Kosovo Force.

Oppdraget, og styrkens størrelse og sammensetning, har endret seg flere ganger siden innsettingen. I 2005 ble KFOR restrukturert, og de multinasjonale brigadene ble erstattet med fem utrykningsstyrker ('multinational task force'). I 2010 ble disse omgjort til kampgrupper ('multinational battle group'), før styrkestrukturen igjen ble endret i 2011, med bare to slike grupper. Parallelt med dette ble styrkens størrelse redusert, og var i 2010 nede på rundt 12 500 soldater. Kosovo erklærte seg selvstendig i 2008, og KFOR fikk nye oppgaver knyttet til demobilisering av eksisterende styrker og oppbygging av en ny, nasjonal sikkerhetsstyrke, Kosovo Security Force, som ble erklært operativ i juli 2013. Da var KFORs styrke på i underkant av 5000 soldater fra 31 land; Norge bidro da med tre offiserer.

Norges bidrag

Norge bidro til KFOR fra juni 1999, etter at den norske deltakelsen ble besluttet av regjeringen samme måned. Det første styrkebidraget skjedde i hemmelighet, med spesialstyrker, deretter – fra 1. september 1999 – med en bataljonsstridsgruppe fra Telemark bataljon, bestående av en mekanisert infanteribataljon som var forsterket med et pansret ingeniørkompani, et logistikkelement og andre støtteelementer, med oberstløytnant Robert Mood som bataljonssjef. Den norske avdelingen var kjent som Norwegian battalion (NORBN), og hadde sitt hovedkvarter utenfor Kosovos hovedstad Pristina. Den hadde ansvaret for sikkerheten i tre kommuner vest for Pristina. Norge hadde også en leir utenfor Skopje, Nord-Makedonia, med en forsyningsavdeling.

Dette var det første skarpe oppdraget til den nye, vervede avdelingen. Forut for dette var soldater fra Hærens Jegerkommando (HJK) satt inn i juni. Dette var første gang Norge bidro med spesialsoldater i en internasjonal operasjon. Soldater fra HJK var blant de første fra KFOR som inntok Pristina, natt til 12. juni, samtidig som den multinasjonale styrken ble satt inn.

Det norske bidraget varierte av og til, og i et halvår fra 6. april 2001 var Norge ledelsesnasjon. Gjennom NATOs kommandostruktur ble da generalløytnant Thorstein Skiaker styrkens øverstkommanderende (COM KFOR), og Norge fikk ansvar for å støtte ham, og som ledelsesnasjon legge til rette for at han på best mulig måte kunne utføre sitt oppdrag. Til dette stilte Norge ulike spesialiserte kapasiteter, rundt 200 personer for det halvåret Skiaker var KFORs øverste sjef. Norge stilte også en operativ reservestyrke denne perioden, Task Force Viking, som var del av den norske bataljonen, NORBN. Ved siden av elementer fra Hæren, stilte Luftforsvaret en helikopterstyrke til KFOR. Det samlede norske bidraget var da på sitt høyeste, med rundt 1400 soldater. KFOR var da av vel 42 000.

KFOR var flere ganger engasjert i kamphandlinger; også de norske styrkene – blant annet under opptøyene i den serbiske enklaven Caglavica i mars 2003. Den norske innsatsstyrken (Norwegian Task Force) kom da den svenske bataljonen til unnsetning, og ble angrepet av en mobb. I forsvar, og for å holde den fastsatte forsvarslinjen, ble minst én angriper drept av norske soldater.

Engasjementet i KFOR var de første årene det største enkeltstående norske militære engasjement i utlandet siden Tysklandsbrigadene på slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 50-årene. Verken den tidligere innsatsen i UNIFIL i Libanon eller det senere i ISAF i Afghanistan var av like stort omfang som bidraget til KFOR på sitt største. Med det nye engasjementet i Afghanistan fra 2002/2003 trappet Norge ned bidraget til KFOR fra 2003/2004, men fortsatte å stille et mindre antall stabsoffiserer ved styrkens hovedkvarter. Den norske deltakelsen ble avsluttet 31. august 2020.

Deltakelsen i KFOR forsterket også en endring i norsk deltakelse i internasjonale, fredsbevarende operasjoner fra tidlig på 1990-tallet, fra tradisjonelt å ha stilt mest i FN-operasjoner, og med tyngdepunkt i Midtøsten, til å forflytte innsatsen først til Balkan, deretter til NATO.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg