Elektronisk krigføring er militære handlinger som utnytter elektromagnetisk energi for å oppnå situasjonsforståelse og skape offensive og defensive effekter.

Tre underkategorier

Elektronisk krigføring er delt inn i tre underkategorier:

  • elektronisk angrep der elektromagnetisk energi brukes for å svekke eller ødelegge en motstanders bruk av det elektromagnetiske spekteret. Dette inkluderer jamming, hvor man sender ut narrende eller forstyrrende signaler for å påvirke motpartens bruk av det elektromagnetiske rom.
  • elektronisk forsvar som bruker elektromagnetisk energi for å beskytte egen bruk av det elektromagnetiske spekteret. Dette kan handle om oppdage og motstå motpartens angrep på og forsøk på manipulering av egen bruk av det elektromagnetiske rom. Elektronisk forsvar kan starte lenge før motpartens eventuelle aggresjon og hviler på elektronisk overvåkning.
  • elektronisk overvåkning handler om å oppdage, identifisere og lokalisere aktivitet i det elektromagnetiske spekteret. Dette dreier seg i hovedsak om å samle inn, kartlegge og analysere ulike signaler og brukere av det elektromagnetiske rom. Avlytting av motstanderens radiosamband eller av andre elektroniske installasjoner kan gi informasjon om motstanderens styrke, gruppering eller hensikter.

Utvikling

Elektronisk krigføring har vært en krigføringsform helt siden det elektromagnetiske spekteret første gang ble tatt i bruk for kommunikasjon og informasjonsinnhenting. Siden elektronisk kommunikasjon også har blitt en bærebjelke i det moderne samfunnet, er også det sivile samfunnet sårbart for elektronisk krigføring.

Tidligere var elektroniske angrep gjerne basert på at en aktør sendte ut svært kraftige signaler for å drukne motpartens kommunikasjon i elektronisk støy. Moderne teknologi gjør imidlertid at slik «jamming» kan skreddersys mot de mål man ønsker å ramme, som for eksempel kommunikasjons- eller navigasjonssystemer, som GPS.

Bruk

Elektronisk krigføring er sterkt beslektet med cyberkrig, men er ikke begrenset til digitale nett. Elektronisk krigføring virker også mot analoge sambandssystemer.

Tradisjonelt har interessen for elektronisk krigføring vært konsentrert om symmetrisk krig. Elektronisk krigføring har imidlertid også fått økt anvendelighet i det som kalles «gråsonen», det vil si i konfliktsituasjoner under terskelen for krig. Det er en måte å forsøke, direkte og indirekte, å påvirke beslutninger hos en annen aktør hvor virkemiddelbruken i alvorlighetsgrad ligger over diplomati, men under terskelen for krig.

Elektronisk krigføring spiller følgelig en stadig større rolle i hele konflikspekteret, og det er derfor viktig å hindre en motstander i å bruke disse midlene til sin egen fordel, samtidig som man selv forsøker å trekke mest mulig operativ eller teknisk informasjon ut fra motstanderens bruk av elektroniske midler. Videre søker man å utvikle egne systemer slik at de er mest mulig motstandsdyktige overfor forstyrrelser.

Bekjempelse

Motstanderens elektroniske hjelpemidler kan nøytraliseres på forskjellig vis. Ved forstyrrelsessending (jamming) kan motstanderens radiosamband og radarinstallasjoner degraderes eller settes ut av virksomhet. Dette kan skje ved at mottakerne tilføres et så sterkt uønsket signal at de svakere signalene motstanderen er interessert i, forvrenges. Det kan også skje ved bruk av falske mål som fanges opp på radar, i form av aluminiumsfolie (chaff) som kastes ut fra fly eller skytes ut fra fartøyer, ved falske krigshoder som skytes ut fra raketter (decoy) eller ved falske mål på landjorden. På denne måten kan elektronisk deteksjon vanskeliggjøres og forsinkes. Viktige mål kan også skjules for motstanderens elektroniske deteksjonsmidler ved for eksempel ikke-reflekterende utforming eller ved belegg som ikke reflekterer (Stealth).

Elektroniske motmidler er også viktige i forbindelse med styrte prosjektiler. Moderne kampfly og marinefartøyer har varslingsmottakere for å lokalisere motstanderens radaranlegg og radarstyrte prosjektiler og søker blant annet å beskytte seg mot motstanderens raketter ved å skyte ut falske infrarøde mål og radarmål eller ved å bruke forstyrrelsessendere. Enkelte typer missiler styres til målet ved satellittnavigasjon (GPS). Ved å forstyrre GPS kan man hindre disse missilene i å nå sine mål.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg