Plassering

KF-bok. begrenset

Bahrain, monarki i Midtøsten (Golfen). Landet består av to øygrupper utenfor Den arabiske halvøy og Saudi-Arabia, og er fysisk knyttet til nabolandet gjennom en broforbindelse; landet har maritime grenser også til Qatar og Iran.

Befolkningen på vel 1,1 millioner er kulturelt sammensatt, med et stort innslag (flertall) av gjestearbeidere fra flere land. Den etnisk bahrainske befolkningen er i all hovedsak muslimsk, men splittet mellom sjiaer og sunnier, hvilket i nyere tid har ført til konflikt. Offisielt språk er arabisk.

Bahrain har en historie nært knyttet til regionen, inklusive Persia, og har en tradisjon som et senter for regional handel; i moderne tid også som finanssenter. Etter å ha vært under kontroll av flere land, for senere å stå under britisk beskyttelse, ble Bahrain selvstendig i 1971. Etter en folkeavstemning ble Bahrain i 2002 et konstitusjonelt monarki; like fullt har kongen (tidligere emiren) beholdt utstrakt makt.

Dette bidro til demokratiopprøret i 2011, som ble slått ned med voldsmakt, støttet av militær intervensjon fra Golfrådet, først og fremst Saudi-Arabia. Bahrain har siden selvstendigheten hatt nære politiske og økonomiske forbindelser med Vesten, ikke minst USA, som har militære styrker stasjonert der.

Navnet Bahrain er utledet fra det arabiske begrepet al-bahrayn, som betyr ’to hav’. Bahrains nasjonalsang er Bahrain ona ('Vårt Bahrain').

Bahrain består av 33 i hovedsak små øyer i Golfen fordelt på to øygrupper, og ligger utenfor Den arabisk halvøy. Den største og viktigste av øyene er Bahrain, med hovedstaden Manama; tre andre, større øyer har broforbindelse til denne: al-Muharraq, Sitrah og Umm al-Nasan. Den andre øygruppen, Hawar, har vært gjenstand for territoriell konflikt mellom Bahrain og Qatar, men Bahrain er tilkjent kontrollen.

Bahrain øy er 48 km lang og 18 km bred, og er siden 1986 forbundet med Saudi-Arabia gjennom den 24 km lange Kong Fahd-broen over Bahrain-golfen. Hovedøya består av sandsletter og marskland i sør og sørvest, av oppdyrkede arealer på nord- og nordvestkysten – og er omgitt av korallrev. Høyeste punkt er Jabal Dukhan, 135 moh.

Klimaet er varmt og tørt, med en årsnedbør på i underkant av 100 mm – og med høy luftfuktighet i sommerhalvåret, som følge av fordampning fra Golfen. Temperaturen kan nå opp i 50 °C. De en gang betydelige ferskvannsreservene er langt på vei oppbrukt, og det vesentligste av vannet er avsaltet fra havet.

Dyrelivet er begrenset, men det finnes blant annet gaseller og harer. Ca. 200 forskjellige ørkenplanter vokser i Bahrain, som i tillegg har et maritimt liv og et mindre antall fugler. Landet er utsatt for ytterligere ørkenspredning, så vel som ødeleggelser av kystlinjen, herunder korallrevene, blant annet som følge av oljeutslipp.

Les mer om Naturgeografi i Bahrain og Klima i Bahrain.

Bahrain er en av de minste statene i den arabiske verden, med ca. 1,2 millioner innbyggere, hvorav ca. 45 % regnes som etniske bahrainere, de fleste av disse er av arabisk herkomst, andre har persisk bakgrunn. Ca. 55 % av innbyggerne er gjestearbeidere, de fleste fra Sør-Asia og andre land i Midtøsten, men også fra mange vestlige land. Det bahrainske samfunnet er moderne, og gjerne ansett som mer liberalt enn andre golfstater, og har en tradisjon med politisk opposisjon, selv om partier ikke er tillatt. Befolkningen bor hovedsakelig i byer, men ingen av de større byene, Manama, Rifah og al-Muharraq, har over 175 000 innbyggere.

Om lag 80 % av befolkningen bekjenner seg til islam, og disse fordeler seg mellom et sjia-flertall og et sunni-mindretall, hvor størrelsesforholdet er politisk omstridt. Siste offisielle tall er fra en folketelling i 1941, som viste en liten overvekt av sjiiaer; senere er det antatt at disse utgjør 65–75 % av befolkningen, mens andre beregninger viser at de teller ca. 55 %. Den herskende eliten, med kongefamilien, er sunnier. Blant de religiøse minoritetene er de kristne størst.

Les mer om Bahrains befolkning.

Bahrain er et konstitusjonelt monarki, styrt av dynastiet al-Khalifa. Etter et absolutt styre fra selvstendigheten i 1971 har det funnet sted en politisk liberalisering, særlig knyttet til innføring av den nye grunnloven fra 2002, som innførte allmenn stemmerett. Den tidligere emiren utropte seg da til konge, og overhode for det nye, konstitusjonelle monarkiet. Fortsatt ligger den reelle makt hos kongen og kongefamilien.

Nasjonalforsamlingen, som ble oppløst i 1975 og gjenopprettet i 2002, består av 40 folkevalgte medlemmer i representanthuset, Majlis an-Nawwab, og et konsultativt råd, Majlis al-Shura, også det på 40 medlemmer, men utpekt av kongen. Kvinner var i 2002 for første gang valgbare til nasjonalforsamlingen, og politiske lister ble tillatt, selv om partier forble forbudt. Misnøye med manglende gjennomføring av politisk liberalisering, og motsetninger mellom samfunnsgrupper, har flere ganger ført til opprør, først i 1994–95, deretter i 2004 og 2011 – med sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker.

Bahrain har helt siden selvstendigheten ført en pro-vestlig utenrikspolitikk, med et nært samarbeid særlig med Storbritannia og USA, samt nære forbindelser til Saudi-Arabia. USAs femte flåte har siden Golfkrigen i 1991 hatt sitt hovedkvarter i Bahrain, og landet spilte således en viktig rolle under det amerikanske angrepet på Irak i 2003.

Bahrain er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken; Den arabiske liga, Golfrådet og OPEC.

Les mer om Bahrains politiske system og Bahrains forsvar.

Bahrains historie er nært knyttet både til Golf-regionen og Den arabiske halvøy, og til handel med Sør-Asia. Landet framsto som egen statsdannelse først i nyere tid; som selvstendig stat fra 1971. Landet har hatt bofast befolkning i fem tusen år, og regnes som sete for det gamle kongedømmet Dilmun, som handlet med Mesopotamia og Indus-dalen i bronsealderen. Etter dels å ha vært selvstyrt, kom Bahrain i 1521–1601 under portugisisk herredømme, så under persisk styre til 1783. Da kom det arabiske al-Khalifa-dynastiet til makten, og dette styrer fortsatt landet. Både Iran og Tyrkia gjorde krav på Bahrain, og sjeiken søkte beskyttelse hos Storbritannia; landet var britisk protektorat fra 1816 til selvstendigheten i 1971, og ble det politiske hovedkvarter for britene i Persiabukta.

Bahrain valgte selvstendighet framfor føderasjon med andre land i regionen, inngikk politisk og militært samarbeid med Storbritannia og USA, og sluttet seg til Golfrådet; kontakten med Saudi-Arabia er også nær. En ny forfatning ble vedtatt og en nasjonalforsamling valgt i 1973, for å bli opphevet i 1975. Det kom til opptøyer mot regimet i 1994, og en liberalisering fant sted etter tronskiftet i 1999, men den nye grunnloven i 2002 tilfredsstilte ikke forventningene, blant annet fordi kongen befestet sin makt. Samtidig opplevde sjia-flertallet fortsatt diskriminering. Demokratiopprøret under den arabiske våren ble slått ned, også ved hjelp av militær intervensjon fra medlemsland av Golfrådet, særlig Saudi-Arabia.

Les mer om Bahrains historie og Opprøret i Bahrain 2011-12. Se Kronologisk oversikt over Bahrains historie under Bahrains historie.

Bahrain har utviklet et sammensatt næringsliv, bygd på olje- og gassinntekter. Landet var det første land i Golfen som utvant olje for eksport, i 1932, men har vært en liten produsent, og har satset på andre sektorer for sin langsiktige økonomiske utvikling. Det er lagt til rette for annen økonomisk aktivitet, og Bahrain har utviklet seg til å bli regionens fremste bank- og finanssenter, forsterket i 1989 med åpningen av en børs. Posisjonen som offshore finanssenter fikk en knekk som følge av opprøret i 2011. Turisme er også blitt en viktig næring; de fleste turistene kommer fra regionen, særlig fra Saudi-Arabia og Kuwait. Staten har betydelig delaktighet i det økonomiske liv, men har siden 1990-årene fremmet en privatiseringspolitikk.

Bahrain har, med utspring i etableringen av et aluminiumsverk og fordelaktige rammer for investeringer, bygd opp en betydelig industri, særlig i petrokjemisk sektor samt skipsfart, med verft. Med synkende oljeutvinning importeres råolje fra Saudi-Arabia for raffinering og eksport; det er fortsatt uutnyttede gassreserver. Under 3 % av arealet er dyrkbart, og landbruk spiller liten rolle i økonomien; produksjonen består vesentlig av grønnsaker og meieriprodukter. Landet har en moderne samferdselssektor.

Les mer om Økonomi og næringsliv i Bahrain, Jordbruk og fiske i Bahrain og Mynt, mål og vekt i Bahrain.

Bahrains kultur er preget av landets omfattende handelsforbindelser – og historisk påvirkning gjennom utenlandsk dominans. Dette har ført til en etnisk og kulturelt sammensatt befolkning med impulser fra flere hold, som har formet landets kultur og samfunn, som anses som åpnere enn tilfellet er for de ofte mer lukkede stater i området. Bahrain har tradisjonelt en forholdsvis fri presse, med aviser på flere språk. Håndverkstradisjoner er holdt i hevd, blant annet båtbygging, veving og keramikk.

Bahrain har det eldste utdanningssystem i Golfområdet, etablert i 1932. Grunnutdanning er gratis, og landet har flere høyere læreanstalter, med to universitet. Det er flere museer, inklusive et internasjonalt anerkjent Koran-museum; andre dokumenterer landets tidlige rolle innen petroleumsutvinning og perlefiske. Fotball og hestesport er de mest populære idretter; Bahrain er også arrangør av Formel 1-løp.

Les mer om Skole og utdanning i Bahrain og Massemedier i Bahrain.

Bahrain har begrenset politisk og økonomisk samkvem med Norge. Diplomatiske forbindelser ble opprettet i 1977 med sideakkreditering fra Saudi-Arabia; senere fra Kuwait, så fra Forente arabiske emirater. Handelen består vesentlig av eksport av maskiner og import av aluminium. Norsk Hydro er representert i landet. Norge fordømte i 2011 voldsbruken mot demonstranter under opprøret i Bahrain.

Bahrain er representert i Norge ved sin ambassade i London, mens Norge er representert i Bahrain ved sin ambassade i Abu Dhabi, samt et konsularagentur i Manama.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.