Kreta
Kreta. Rethymno på nordkysten av Kreta. Til høyre sees litt av byens venetianske havn med fyrtårn og det venetianske Fortezza. Blant bygningene sees også en minaret fra perioden Kreta var under tyrkisk styre. I bakgrunnen skimtes litt av øyas berglendte landskap. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Fra byen Agios Nikolaos som ligger ved nordkysten av østlige Kreta.
Et venetiansk fort på den lille øya Kalidon (Spinalonga) like utenfor Kretas kyst, i Mirambelloubukta. Fortet ble bygd på 1500-tallet. I perioden 1903-57 ble øya brukt som leprakoloni; spedalske fra hele Hellas ble flyttet hit. I dag besøkes øya av mange turister.
Kreta er en øy og administrativ region i Hellas. Kreta ligger mellom Egeerhavet og det østlige Middelhavet, og er med et areal på 8261 km2 den største øya i Hellas og femte største i Middelhavet. Innbyggertallet var 623 065 innbyggere i 2011. Øya er delt i fire regionsenheter: Lasithi, Iraklio, Rethymno og Chania. Iraklio (Heraklion) er største by og administrativt senter.
Kreta er fra vest til øst 250 km lang og opptil 56 km bred. Geologisk utgjør øya en fortsettelse av det greske foldesystemet og består for det meste av tertiære kalksteinsfjell i strøkretningen øst–vest. Langsetter øya går en fjellrygg, som midt på øya når opp til 2456 meter over havet med Ida-fjellet (Oros Idhi eller Psiloritis). Nordsiden av øya har fruktbart lavland og flere viker som gir gode havner, blant annet Soudabukta øst for Khania. Sørsiden av øya er for det meste karrig klippekyst.
Kreta har typisk middelhavsklima med seks til syv måneder tørke om sommeren. I Iraklio på nordkysten er middeltemperaturen i de kaldeste månedene (januar og februar) 12 °C, i varmeste måned (juli) 27 °C. Årlig nedbørmengde er rundt 490 mm. Den vestlige delen av øya har mer nedbør enn den østlige, og en del områder i sørøst har nordafrikansk klima.
Skogen er for det meste borte, men vegetasjonen og floraen er rik og variert, med et stort innslag av stedegne arter. De vanligste vegetasjonstypene er halvørken, garrigue og maquis.
Pattedyrfaunaen omfatter omkring 25 arter, blant annet sørhare, villkatt, grevling, steinmår og snømus. En spissmus, en piggmus og en underart av villgeit er endemiske for øya. I fjellene ser man en del gemse og mange rovfugler, som for eksempel lammegribb, gåsegribb, kongeørn, haukørn og vandrefalk. Typiske fugler i lavlandet er turteldue, bieter, middelhavssteinskvett og mange sangere, blant annet svarthodesanger. I farvannet sør for Kreta finnes mange hvaler, delfiner, stripedelfiner og tumlere samt flere arter havskilpadde.
Befolkningen er i høy grad homogent gresk etter at muslimske tyrkere i 1920-årene ble utvekslet mot kristne grekere fra Lilleasia. Bosetningen er konsentrert til kystslettene, spesielt langs nordkysten. Her ligger blant annet byene Iraklio, Khania og Rethymno.
Økonomien på Kreta er i stor grad basert på serviceindustri og turisme, men jordbruk spiller også en viktig rolle.
Kretas vakre natur, behagelige klima og de mange arkeologiske minnesmerkene har bidratt til at øya siden 1970-årene har utviklet seg til et av Europas fremste turistmål med en rekke turiststeder. Blant øyas severdigheter er, i tillegg til badestedene, de minoiske ruinene i Knossos, Malia og Faistos, det arkeologiske museet i Iraklio og Samariakløften. Mye grunnet turismen har Kreta langt høyere inntekt per innbygger enn resten av landet, og lavere arbeidsledighet. Samtidig begynner den økte turismen å bli en belastning på natur og lokalsamfunn.
I dalene og på kystslettene dyrkes oliven, sitrusfrukt og druer, mens sau og geit finner beite i fjellene. Næringsmiddelindustrien er knyttet til jordbruket. I tillegg finnes noe tekstil- og leirvareindustri samt gruvedrift, hovedsakelig jernmalm og brunkull.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.