Kreta

Et venetiansk fort på den lille øya Kalidon (Spinalonga) like utenfor Kretas kyst, i Mirampelloubukta. Fortet ble bygd på 1500-tallet. I perioden 1903-57 ble øya brukt som leprakoloni; spedalske fra hele Hellas ble flyttet hit. I dag besøkes øya av mange turister.

av . Begrenset gjenbruk

Fra byen Agios Nikolaos som ligger ved nordkysten av østlige Kreta.

av . Begrenset gjenbruk

Kreta

Kreta (kart) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Kreta. Réthymno på nordkysten av Kreta. Til høyre sees litt av byens venetianske havn med fyrtårn og den venetianske fortezza. Blant bygningene sees også en minaret fra perioden Kreta var under tyrkisk styre. I bakgrunnen skimtes litt av øyas berglendte landskap. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Kreta av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Kreta, største øy i Hellas, mellom Egeerhavet og det østlige Middelhavet; 8261 km2 med ca. 600 000 innb. (2001). Hovedby: Iraklio (Heráklion).

Faktaboks

Uttale
krˈeta
Etymologi
Den nye øya
Også kjent som
nygresk Kriti

Natur

Kreta er fra vest til øst 250 km lang og opptil 56 km bred. Geologisk utgjør øya en fortsettelse av det greske foldesystemet og består for det meste av tertiære kalksteinsfjell i strøkretningen øst–vest. Langsetter øya går en fjellrygg, som midt på øya, i Ida (Idhi Óros), når opp til 2454 moh. Kretas klippekyst er i nord innskåret av en rekke viker, som gir gode havner, bl.a. Sudabukta øst for Khania.

Klima

Kreta har typisk middelhavsklima med 6–7 måneder tørke om sommeren. I Iraklio på nordkysten er middeltemperaturen i de kaldeste månedene (januar og februar) 12 °C, i varmeste måned (juli) 27 °C. Årlig nedbørmengde er ca. 490 mm.

Plante- og dyreliv

Skogen er for det meste borte, men vegetasjonen og floraen er rik og variert, med et stort innslag av endemiske (stedegne) arter. De vanligste vegetasjonstypene er halvørken, garrigue og maquis. Pattedyrfaunaen omfatter omkring 25 arter, bl.a. sørhare, villkatt, grevling, steinmår og snømus. En spissmus, en piggmus og en underart av villgeit er endemiske for øya. Gemse og mange rovfugler forekommer i fjellene, bl.a. lammegribb, gåsegribb, kongeørn, haukørn og vandrefalk. Karakteristiske fugler i lavlandet er turteldue, bieter, middelhavssteinskvett og mange sangere, bl.a. svarthodesanger. I farvannet sør for Kreta finnes mange hvaler, bl.a. delfin, stripedelfin og tumler samt flere arter havskilpadde.

Befolkningen

Befolkningen er nå rent gresk etter at de muslimske tyrkerne i 1920-årene ble utvekslet mot kristne grekere fra Lilleasia.

Bosetningen er konsentrert til kystslettene, spesielt langs nordkysten. Her ligger bl.a. byene Iraklio , Khania og Réthymno .

Næringsliv

I dalene og på kystslettene dyrkes oliven, sitrusfrukt og druer, mens sau og geit finner beite i fjellene. Næringsmiddel-, tekstil- og leirvareindustri. Noe gruvedrift, hovedsakelig jernmalm og brunkull. Kretas vakre natur, behagelige klima og de mange arkeologiske minnesmerkene har bidratt til at øya siden 1970-årene har utviklet seg til et av Europas fremste turistmål med en rekke turiststeder. Blant øyas severdigheter er, i tillegg til badestedene, Knossos og det arkeologiske museet i Iráklio, ruinene av den minoiske byen Gourmia og Samariákløften m.m.

Videre lesning

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg