hangarskip


Hangarskip. Prinsippskisse av et amerikansk hangarskip.
Hangarskip i bruk
Ved utgangen av 2022 hadde følgende land hangarskip:
- USA hadde ti hangarskip av den atomdrevne Nimitz-klassen, som er på opptil 100 000 tonn, og ett hangarskip i den nye Gerald R. Ford-klassen på 101 600 tonn.
- Russland hadde ett hangarskip (Kusnetsov) på 67 500 tonn.
- Storbritannia hadde to hangarskip av Queen Elizabeth-klassen på 65 000 tonn.
- Kina hadde to hangarskip, Liaoning (65 000 tonn) og Shandong (70 000 tonn).
- India hadde ett hangarskip (Vikramaditya) på 46 100 tonn.
- Frankrike hadde ett atomdrevet hangarskip (Charles de Gaulle) på 43 100 tonn.
- Japan hadde to helikopterjagere av Izumo-klassen på 27 400 tonn under rekonstruksjon til lette hangarskip.
- Italia hadde to lette hangarskip på 27 100 tonn.
- Thailand hadde ett lett hangarskip på 11 500 tonn.
Historie


I årene 1917–1918 ble noen få britiske skip ombygd til hangarskip. Det første skipet med fullt flydekk var det britiske HMS Argus på 15 750 tonn og med kapasitet for 20 fly. Det var bygget på det ufullførte skroget til et handelsskip. Skipet stod ferdig i 1918 og var i bruk frem til slutten av andre verdenskrig.
Det første skipet som regnes som konstruert som hangarskip fra grunnen av, var den japanske Hosho, som ble tatt i bruk fra desember 1922. Det første amerikanske hangarskipet var USS Langley, som var et ombygd kullskip, og ble tatt i bruk fra mars 1922.
Utviklingen av hangarskip skjøt fart i 1930-årene, og de fikk da sin karakteristiske form med den smale broen plassert ute på styrbord side. Behovet for hangarskip under andre verdenskrig førte til at skip bygd for andre formål, også handelsskip, ble ombygd til å føre fly og derved supplere de rene hangarskip. Man fikk tre typer hangarskip: flåtehangarskip, lette hangarskip og eskortehangarskip. Omkring 220 hangarskip var i operativ tjeneste under krigen, herav 122 i den amerikanske marinen.
Frem til slutten av andre verdenskrig hadde bare fire nasjoner, Storbritannia, Frankrike, USA og Japan, fullverdige hangarskip, og av disse hadde Frankrike bare ett hangarskip, tatt i bruk fra 1927. Italia hadde nesten bygget ferdig hangarskipet Aquila når de sluttet seg til de allierte i 1943, men dette ble erobret av tyskerne, og sabotert og senere bombet for å unngå å kunne brukes av Tyskland, og ble aldri reparert. Tyskland hadde påbegynt ett hangarsskip, men dette ble aldri fullført.
Etter krigen var store antall britiske og amerikanske krigsskip tilgjengelige for andre nasjoner, og flere mariner tok i bruk hangarskip. Nederland hadde hangarskip fra 1946 til 1968, Canada hadde hangarskip fra 1948 til 1970, Australia hadde hangarskip fra 1948 til 1985, Argentina hadde hangarskip fra 1959 til 1997, Brasil hadde hangarskip fra 1961 til 2017, India har hatt hangarskip siden 1961, Spania hadde hangarskip fra 1967 til 2013, Italia har hatt hangarskip siden 1985, Sovjetunionen hadde hangarskip fra 1975, Russland siden 1991, Thailand har hatt hangarskip siden 1997 og Kina har hatt hangarskip siden 2012.
Etter andre verdenskrig har utviklingen gått i retning av to typer: de egentlige flåte- og angrepshangarskipene og mindre hangarskip som fører STOVL-fly og helikoptre. Det første atomdrevne hangarskipet var det amerikanske USS Enterprise, som ble tatt i bruk fra 1962, og samtlige amerikanske hangarskip er nå atomdrevne. Det eneste atomdrevne hangarskipet utenfor USA er det franske Charles de Gaulle, tatt i bruk fra 2001.
Les mer i Store norske leksikon
-
Sovjetisk Kiev-klasse hangarskip
-
Det indiske hangarskipet Vikramaditya, fotografert sammen med en britisk fregatt i den Engelske kanal i 2013
-
USS Enterprise var verdens første atomdrevne hangarskip, tatt i bruk fra 1962
-
Det amerikanske hangarskipet USS Theodore Roosevelt (CVN-71) er et atomdrevet hangarskip av Nimitz-klassen.
Kommentarer (1)
skrev Yngve Jarslett
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.