Det britiske territoriet i Indiahavet

Faktaboks

Offisielt navn
British Indian Ocean Territory (BIOT)
Norsk navn
Det britiske territoriet i Indiahavet
Statsform
Britisk oversjøisk territorium
Hovedstad
Camp Thunder Cove på Diego Garcia
Innbyggertall
0 (avfolket), men stor britisk-amerikansk militærbase
Landareal
60 km²
Totalareal
Land og hav 640 000 km²
Offisielt/offisielle språk
Engelsk
Statsoverhode
Charles 3.
Mynt
Amerikanske dollar og britiske pund
Nasjonalsang
God Save the King
Flagg
Riksvåpen
Chagossere demonstrerer i London i 2008

Diego Garcia og de andre øyene ble avfolket med tvang på 1970-tallet for å gjøre det mulig å etablere en britisk-amerikansk-militærbase. Chagosserne krever å få returnere til øyene.

Chagossere demonstrerer i London i 2008
Av /NTB.
Det britiske territoriet i Indiahavet (B.I.O.T)
Diego Garcia
Diego Garcia er den største av Chagosøyene. Arealfoto fra 2003.

Det britiske territoriet i Indiahavet er et britisk oversjøisk territorium i Indiahavet som består av de 58 Chagosøyene. Territoriet har nå ingen fast bosetning, men en stor britisk-amerikansk militærbase på Diego Garcia har et personell som varierer mellom 1500 og 4000. I henhold til territoriets grunnlov har ingen rett til å bosette seg der, og det er forbudt å reise inn uten tillatelse.

Landområdet dekker bare 60 kvadratkilometer (km²), men territoriet dekker et havområde på cirka 640 000 km². Den største og sydligste øya, Diego Garcia, har et areal på 44 km². Territoriet ligger omtrent halvveis mellom Øst-Afrika og Indonesia. Det meste av landområdet ligger ikke høyere enn to meter over havet. Klimaet er varmt og fuktig, men passatvindene virker avkjølende.

Territoriet regnes som et område med tilnærmet uforstyrrede økosystemer og vitenskapelige ekspedisjoner, spesielt slike som kan bidra til territoriets miljøvernprioriteter er velkommen. I 2019 arbeidet elleve vitenskapelige ekspedisjoner i territoriet.

Historie og befolkning

Diego Garcia Air Base
Et amerikansk B52 bombefly på Diego Garcia Air Base i 2001. Basen ble blant annet brukt under krigen i Afghanistan, med bombetokt mot Taliban og al-Qaida.
Diego Garcia Air Base
Av /Getty Images.

Chagosøyene var uten befolkning frem til 1793, da franskmenn fra Mauritius etablerte kopraplantasjer (kokos) og hentet afrikanske slaver hovedsakelig fra Mauritius til å arbeide der. Mauritius, sammen med Chagosøyene, var fransk territorium frem til 1814, da de ble britiske etter at Napoleonskrigene var over.

Slavebefolkningen ble frigitt og mange arbeidet videre på kontrakt, mens nye arbeidere ankom fra Mauritius og Seychellene. I 1965 ble øyene organisert som britisk oversjøisk territorium som det ble bestemt skulle utnyttes i forsvarsøyemed av Storbritannia og USA i fellesskap.

To år senere overtok myndighetene kopraplantasjene. I 1971 ble plantasjen på Diego Garcia lagt ned og like etter også plantasjene på de andre øyene. Arbeiderne kunne velge å bli returnert enten til Mauritius eller Seychellene, og mange flyttet i perioden 1968–1973. De som allerede hadde reist til Mauritius eller Seychellene ble nektet å returnere.

I 1971 ble det erklært ulovlig å oppholde seg på øyene uten tillatelse og de resterende øyboere, kalt chagossere eller îlois («øyfolk»), ble også flyttet. Det antas at mellom 1400 og 1700 ble tvangsflyttet fra øyene.

Diego Garcia ble avfolket i 1971, Salomon i 1972 og Peros Bañhos i 1973. I 2002 fikk mange av de tidligere øyboere britisk statsborgerskap. På 1970-tallet betalte Storbritannia £650 000 til Mauritius for bosetting av chagosserne, og på 1980-tallet et tillegg på £4 millioner til Mauritius og representanter for chagosserne i form av et fond som skulle brukes til beste for de tidligere øyboerne. De britiske myndighetene organiserer stort sett årlig besøk for eldre chagossere til øyene og noen chagossere er involvert i miljøforskningen i territoriet.

Storbritannia betalte i sin tid Mauritius £3 millioner pund da Chagosøyene ble skilt fra Mauritius og har avtalt at øyene skal overføres til Mauritius når de ikke lenger trengs i forsvarsøyemed. Diego Garcia-basen var av strategisk betydning som marinestasjon under andre verdenskrig og støtter i dag blant annet arbeidet mot ulovlig fiske. Som en fast base midt i Indiahavet har den også fungert som plattform for respons under store miljøkatastrofer som jordskjelv og tsunamier. Den har i tillegg en funksjon om det er behov for lete- og redningsoperasjoner i det store havområdet.

Suverenitet

Det britiske territoriet i Indiahavet besto først av Chagosøyene og øyene Aldabra, Farquhar og Des Roches i den vestlige delen av Indiahavet. Chagosøyene ble tidligere administrert fra Mauritius, som var britisk koloni frem til 1968, de tre andre øyene av Seychellene, som fikk dem tilbake i 1976, da Seychellene fikk uavhengighet fra Storbritannia.

Mauritius gjør krav på Chagosøyene. I 2019 avsa Den internasjonale domstolen en rådgivende uttalelse om at Mauritius har suverenitet over området. I 2019 vedtok FNs generalforsamling med 116 mot 6 stemmer en resolusjon om at området utgjør en integrert del av Mauritius og med krav om at Storbritannia skulle trekke seg ut av området innen seks måneder. I 2021 kom også Den internasjonale havrettsdomstolen til at Storbritannia ikke har suverenitet over territoriet og kritiserte at det ikke har blitt tilbakeført til Mauritius.

I 2022 startet forhandlinger mellom Mauritius og Storbritannia om suvereniteten.

Administrasjon

Territoriet administreres fra London av en «Commissioner» oppnevnt av monarken. Nåværende Commissioner er Paul Candler. Lokalt i territoriet er siviladministrasjonen representert ved en kommandørkaptein i den britiske marinen. Denne er samtidig sjef for de britiske militære i Diego Garcia.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg