Chagosøyene var uten befolkning frem til 1793, da franskmenn fra Mauritius etablerte kopraplantasjer (kokos) og hentet afrikanske slaver hovedsakelig fra Mauritius til å arbeide der. Mauritius, sammen med Chagosøyene, var fransk territorium frem til 1814, da de ble britiske etter at Napoleonskrigene var over.
Slavebefolkningen ble frigitt og mange arbeidet videre på kontrakt, mens nye arbeidere ankom fra Mauritius og Seychellene. I 1965 ble øyene organisert som britisk oversjøisk territorium som det ble bestemt skulle utnyttes i forsvarsøyemed av Storbritannia og USA i fellesskap.
To år senere overtok myndighetene kopraplantasjene. I 1971 ble plantasjen på Diego Garcia lagt ned og like etter også plantasjene på de andre øyene. Arbeiderne kunne velge å bli returnert enten til Mauritius eller Seychellene, og mange flyttet i perioden 1968–1973. De som allerede hadde reist til Mauritius eller Seychellene ble nektet å returnere.
I 1971 ble det erklært ulovlig å oppholde seg på øyene uten tillatelse og de resterende øyboere, kalt chagossere eller îlois («øyfolk»), ble også flyttet. Det antas at mellom 1400 og 1700 ble tvangsflyttet fra øyene.
Diego Garcia ble avfolket i 1971, Salomon i 1972 og Peros Bañhos i 1973. I 2002 fikk mange av de tidligere øyboere britisk statsborgerskap. På 1970-tallet betalte Storbritannia £650 000 til Mauritius for bosetting av chagosserne, og på 1980-tallet et tillegg på £4 millioner til Mauritius og representanter for chagosserne i form av et fond som skulle brukes til beste for de tidligere øyboerne. De britiske myndighetene organiserer stort sett årlig besøk for eldre chagossere til øyene og noen chagossere er involvert i miljøforskningen i territoriet.
Storbritannia betalte i sin tid Mauritius £3 millioner pund da Chagosøyene ble skilt fra Mauritius og har avtalt at øyene skal overføres til Mauritius når de ikke lenger trengs i forsvarsøyemed. Diego Garcia-basen var av strategisk betydning som marinestasjon under andre verdenskrig og støtter i dag blant annet arbeidet mot ulovlig fiske. Som en fast base midt i Indiahavet har den også fungert som plattform for respons under store miljøkatastrofer som jordskjelv og tsunamier. Den har i tillegg en funksjon om det er behov for lete- og redningsoperasjoner i det store havområdet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.