Luftvernmissil, styrte missilvåpen med oppgave å bekjempe mål i luften. Det er tre hovedtyper av luftvernmissiler.

Selvforsvarsluftvernmissiler, rekkevidde ca. 5 km, skal beskytte punktmål. Det kreves optisk sikt til målet, og missilene styres ved hjelp av laser eller infrarød målsøkende teknikk. Missiler av denne typen er Stinger (USA), RB 70 (Sverige), SA 7 (Russland) og Mistral (Frankrike). RB 70 brukes av alle forsvarsgrener i Norge og Mistral på en del av Sjøforsvarets fartøyer.

Lavforsvarsluftvernmissiler, rekkevidde 6–20 km, med elektronisk styresystem basert på radar (allværskapasitet). Har normalt også optisk målfølgingssystem basert på kikkertsikte eller fjernsyn. De er montert på pansrede kjøretøyer, fartøyer eller spesielle utskytingsramper. Missiler av denne type er Roland 2 (NATO), Sea Sparrow (USA), NASAMS (USA/Norge) og SA 5 (Russland). Sjøforsvaret har Sea Sparrow på fregattene og Luftforsvaret bruker NASAMS til forsvar av flyplasser.

Lang- og mellomdistanseluftvernmissiler har rekkevidde opptil ca. 150 km og høydedekning over 30 km. De har forskjellige styresystemer og er egnet til å beskytte tettbefolkede områder og oppmarsjområder mot de fleste former for angrep fra luften. Slike missiler er SA 2 (Russland) og Patriot (USA). I den midlere klasse med rekkevidde 30–40 km og høydedekning vel 20 km er Hawk (USA) og SA 3 (Russland).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.