Luftvernmissil er styrte missilvåpen med oppgave å bekjempe mål i luften. Det er tre hovedtyper av luftvernmissiler: selvforsvarsluftvernmissiler, lavforsvarsluftvernmissiler og lang- og mellomdistanseluftvernmissiler.
SAM (Surface-to-air missile)
Selvforsvarsluftvernmissiler har en rekkevidde på omkring fem kilometer, og skal beskytte punktmål. Det kreves optisk sikt til målet, og missilene styres ved hjelp av laser eller infrarød målsøkende teknikk. Eksempler på missiler av denne typen er Stinger (USA), RB 70 (Sverige), SA-7 (Russland) og Mistral (Frankrike). RB 70 har vært brukt av alle forsvarsgrener i Norge og Mistral på en del av Sjøforsvarets fartøyer.
Lavforsvarsluftvernmissiler har en rekkevidde på seks til 20 kilometer, med elektronisk styresystem basert på radar (allværskapasitet). Missilene har normalt også optisk målfølgingssystem basert på kikkertsikte eller fjernsyn. De er montert på pansrede kjøretøyer, fartøyer eller spesielle utskytingsramper. Missiler av denne type er Roland 2 (NATO), Evolved Sea Sparrow (USA), NASAMS II (USA/Norge) og SA-5 (Russland). Sjøforsvaret har Evolved Sea Sparrow på fregattene og Luftforsvaret bruker NASAMS til forsvar av flyplasser.
Lang- og mellomdistanseluftvernmissiler har rekkevidde opptil omkring 150 kilometer og høydedekning over 30 kilometer. De har forskjellige styresystemer og er egnet til å beskytte tettbefolkede områder og oppmarsjområder mot de fleste former for angrep fra luften. Slike missiler er SA-2 (Russland) og Patriot (USA). I den midlere klasse med rekkevidde 30–40 kilometer og høydedekning vel 20 kilometer er Hawk (USA) og SA-3 (Russland).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.