Det nasjonale sikkerhetsråd – Store norske leksikon

Faktaboks

Det nasjonale sikkerhetsråd

engelsk National Security Council (NSC)

Uttale: nasjonˈale sikkerhetsråd

Det nasjonale sikkerhetsråd (National Security Council) i USA er et organ direkte underlagt presidenten, som skal gi råd og sørge for samordning i sikkerhetspolitiske saker.

Loven gir møterett til presidenten, visepresidenten, utenriksministeren, forsvarsministeren og energiministeren, samt andre statsråder og sentrale rådgivere presidenten selv velger. I tillegg møter lederen for den militære sjefsnemnd og den nasjonale etterretningsdirektøren som rådgivere for sine sektorer.

Rådet har en rekke underkomiteer med ansvar for spesielle temaer eller regioner. I disse møter representanter for relevante departementer og ansatte i rådets stab.

En stab av fageksperter utreder saker og gir anbefalinger til rådet. Staben har vokst i størrelse de siste tiårene. I 1991 hadde rådet 40 ansatte, mens det i 2016 hadde nær 400. Disse er ansatt som del av presidentens apparat (Executive Office) og dermed ikke i noe departement.

Den nasjonale sikkerhetsrådgiveren

Den nasjonale sikkerhetsrådgiveren (National Security Advisor) leder staben og er presidentens nærmeste rådgiver i sikkerhetssaker. Presidenten oppnevner rådgiveren uten at samtykke fra Senatet er nødvendig.

Siden Kongressen opprettet rådet i 1947 har den nasjonale sikkerhetsrådgiverens makt styrket seg i perioder hvor presidenten i økende grad har tatt beslutninger i Det hvite hus uten å gå veien om Utenriks- eller Forsvarsdepartementet. Denne utviklingen gjenspeiler en allmenn sentralisering av makt i presidentens stab på bekostning av fagdepartementene de siste tiårene.

Henry Kissinger er særlig kjent for å ha økt den nasjonale sikkerhetsrådgiverens makt. Han satt i posten fra 1969 til 1975 under presidentene Richard Nixon og Gerald Ford og er den eneste som samtidig har vært utenriksminister (1973–1977). Condoleezza Rice gikk direkte fra posten som nasjonal sikkerhetsrådgiver til utenriksminister ved begynnelsen av president George W. Bush' andre presidentperiode. Også Colin Powell har innehatt begge postene i sin karriere.

Det nasjonale sikkerhetsrådet var særlig omstridt i 1980-årene, da det kom frem at ansatte der stod bak Iran-Contras-skandalen.

Nasjonale sikkerhetsrådgivere

Stillingen ble opprettet i 1953.

År	Person
1953–1955	Robert Cutler
1955–1956	Dillon Anderson
1956-1957	William H. Jackson
1957–1958	Robert Cutler
1958–1961	Gordon Gray
1961–1966	McGeorge Bundy
1966–1969	Walt W. Rostow
1969–1975	Henry A. Kissinger
1975–1977	Brent Scowcroft
1977–1981	Zbigniew Brzezinski
1981–1982	Richard V. Allen
1982–1983	William P. Clark Jr.
1983–1985	Robert C. McFarlane
1985–1986	John M. Poindexter
1986–1987	Frank C. Carlucci
1987–1989	Colin Powell
1989–1993	Brent Scowcroft
1993–1997	William Anthony Lake
1997–2001	Sandy Berger
2001–2005	Condoleezza Rice
2005–2009	Stephen Hadley
2009–2010	James L. Jones
2010–2013	Thomas E. Donilon
2013–2017	Susan Rice
2017–2017	Michael Flynn
2017–2018	H. R. McMaster
2018–2019	John Bolton
2019–2021	Robert O’Brien
2021-	Jake Sullivan

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for USAs historie fra 1960

James Godbolt

Professor, Universitetet i Sørøst-Norge