New START-avtalen er en nedrustningsavtale inngått mellom USA og Russland i 2010. New START erstattet START-avtalen og SORT-avtalen, og trådte i kraft 5. februar 2011 for ti år, med mulighet til fornyelse i ytterligere fem år.

Partene skal ifølge New START-avtalen redusere og begrense sine

  • interkontinentale ballistiske missiler (ICBM) og deres utskytningsplattformer;
  • ubåtbaserte ballistiske missiler (SLBM) og deres utskytningsplattformer; og
  • tunge bombefly;
  • stridshodene til de interkontinentale ballistiske missilene (ICBM);
  • stridshodene til de ubåtbaserte ballistiske missilene (SLBM); og
  • kjernefysisk bevæpning av tunge bombefly

slik at totalsummen etter syv år ikke overstiger

  • 700 for utplasserte ICBM, SLBM og tunge bombefly;
  • 1550 for stridshoder på utplasserte ICBM, stridshoder på utplasserte SLBM og kjernefysiske stridshoder tellet for utplasserte tunge bombefly (1 for hvert fly);
  • 800 for utplasserte og ikke-utplasserte ICBM utskytningsplattformer, utplasserte og ikke-utplasserte SLBM-utskytningsplattformer og utplasserte og ikke-utplasserte tunge bombefly.

Avtalens Artikkel III (om tellemetoder) presiserer blant annet at stridshoder regnes slik at hver individuell sprengladning i et flerladet stridshode (MRV, MIRV) regnes som ett stridshode.

Hver side kan utføre opptil 18 inspeksjoner per år i den andre partens baser og installasjoner. En bilateral rådgivende kommisjon skal møtes minst to ganger hvert år.

Det er verd å merke seg særlig to svakheter ved avtalen: Det er bare utplasserte stridshoder som telles, ikke de som for eksempel er på lager. Det er også sånn at et bombefly kan ha med seg langt flere enn den ene bomben som skal telles etter avtalen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.