New START-avtalen

New START-avtalen, nedrustningsavtale inngått mellom USA og Russland i 2010. New START erstatter START-avtalen og SORT-avtalen, og trådte i kraft 5. februar 2011 for 10 år, med mulighet til fornyelse i ytterligere 5 år.

Reduksjonene ifølge avtalen (Artikkel II) er som følger. Partene skal redusere og begrense sine

• interkontinentale ballistiske missiler (ICBM) og deres utskytningsplattformer,
• ubåtbaserte ballistiske missiler (SLBM) og deres utskytningsplattformer, og
• tunge bombefly;
• stridshodene til de interkontinentale ballistiske missilene (ICBM),
• stridshodene til de ubåtbaserte ballistiske missilene (SLBM) og
• kjernefysisk bevæpning av tunge bombefly,

slik at totalsummen (ifølge tellereglene i Artikkel III) etter syv år ikke overstiger

• 700 for utplasserte ICBM, SLBM og tunge bombefly;
• 1550 for stridshoder på utplasserte ICBM, stridshoder på utplasserte SLBM og kjernefysiske stridshoder tellet for utplasserte tunge bombefly (1 for hvert fly);
• 800 for utplasserte og ikke-utplasserte ICBM utskytningsplattformer, utplasserte og ikke-utplasserte SLBM-utskytningsplattformer og utplasserte og ikke-utplasserte tunge bombefly.

I Artikkel III (om tellemetoder) presiseres bl.a. at stridshoder regnes slik at hver individuell sprengladning i et flerladet stridshode (MRV, MIRV) regnes som ett stridshode.

Hver side kan utføre opptil 18 inspeksjoner pr. år i den andre partens baser og installasjoner. En bilateral rådgivende kommisjon skal møtes minst to ganger pr år.

Det er verd å merke seg særlig to svakheter: a) det er bare utplasserte stridshoder som telles, ikke de som f.eks. er på lager; b) et bombefly kan ha med seg langt fler enn den ene bomben som skal telles etter avtalen.

Se forøvrig kjernevåpen – kjernefysisk nedrustning.