Harrier II

Harrier II ble opprinnelig utviklet av McDonnell Douglas med en ny og større superkritisk vinge av karbonfiber, deler av skroget også produsert av karbonfiber, bedre aerodynamikk, og ny cockpit som hadde samme standard som jagerfly, og forbedrede luftinntak. AV-8B Harrier II fløy første gang 9. november 1978 og flytypen ble levert det amerikanske marinekorpset fra 1983. En oppgradert utgave, Harrier II Plus, som fløy første gang i 1992, var produsert i samarbeid mellom USA, Spania og Italia. Harrier II var også produsert i Storbritannia for det britiske flyvåpenet som Harrier II GR5, GR7 og GR9. Harrier II ble tatt ut av bruk i Storbritannia i 2011, men er fremdeles i bruk i det amerikanske marinekorpset og av den italienske og den spanske marinen

AV-8B Harrier II Plus er utstyrt med en Rolls-Royce Pegasus turbofanmotor (se flymotor) med en skyvkraft på 105,9 kilonewton. Flyet er utrustet med en 25-millimeter maskinkanon, og har syv festemaster for en våpenlast opptil 5407 kilogram.

• Vingespenn: 9,25 meter
• Lengde: 14,12 meter
• Lastet startvekt: 14 060 kilogram
• Topphastighet: 1075 kilometer i timen ved havnivå
• Aksjonsradius: 1111 kilometer med syv 500-punds bomber

• Harrier
• VTOL