Enhanced Forward Presence

Som svar på Russlands invasjon og annektering av Krim etablerte Nato i 2016 Enhanced Forward Presence, forsterkningsstyrker utplassert i Baltikum og Polen, som støtter disse landenes nasjonale forsvar med utplassering av én bataljonstridsgruppe i hvert land. Her er Nato-soldater samlet ved Rukla-basen i Litauen, der Norge bidrar med styrker.
EFP
Av /Reuters.

Artikkelstart

Enhanced Forward Presence er NATOs forsterkningsstyrker utplassert i Baltikum og Polen, som del av alliansens kollektive forsvar og avskrekking i regionen. EFP ble opprettet i 2016. NATO-styrkene støtter de nasjonale forsvar i henholdsvis Estland, Latvia, Litauen og Polen med utplassering av én bataljonstridsgruppe i hvert land. Norge deltar med styrker i Litauen.

Faktaboks

Også kjent som

EFP

Den tyskledede bataljonsstridsgruppen det norske bidraget inngår i, består i 2020 også av styrker fra Belgia, Luxemburg, Nederland, Tsjekkia, Frankrike og Island. Batajonsstridsgruppen er på vel 1200 soldater.

Bakgrunn

Innsettingen av NATO-styrker skal bidra til å beskytte de fire landene i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon som fulgte Russlands anneksjon av Krim og krigen i Ukraina. Under sitt toppmøte i Warzawa i juli 2016 besluttet NATO å sette inn fire multinasjonale bataljonsstridsgrupper som markering av det kollektive forsvaret innenfor alliansen – i de av medlemslandene som anses mest utsatt ved en eventuell russisk militær aggresjon.

De fire bataljonsstridsgruppene ledes hver av ett NATO-land: Den i Estland ledes av Storbritannia; den i Latvia av Canada; den i Litauen av Tyskland; den i Polen av USA. De første styrkene var på plass tidlig i 2017. De er ikke permanent utplassert, men skal stå der så lenge det anses som nødvendig.

Norsk bidrag

Norge tilbød under NATO-toppmøtet å bidra med styrker til EFP, og har deltatt i operasjonen siden mai 2017. Det norske bidraget inngår i bataljonsstridsgruppen i Litauen, forlagt i den litauiske garnisonen i Rukla.

Den norske styrken, en mekanisert kompanistridsgruppe fra Hæren, er høsten 2020 på cirka 120 soldater. I 2017 bestod styrken av personell fra Telemark bataljon og andre deler av Brigade Nord, herunder ildledere, militærpoliti, sambandspersonell, logistikk- og ingeniørbidrag. Den norske styrken stilte blant annet med CV90 kampvogn og Leopard 2A4 NO stridsvogn. Dette var første gang Norge stilte med stridsvogner i en internasjonal innsats.

Fra januar til slutten av juni 2018 bestod det norske bidraget av i overkant av 30 soldater fra en oppklaringsenhet fra Hæren som bidro med informasjonshenting i Baltikum og Polen. Informasjonen bidro til å skape situasjonsbilde og forståelse slik at beslutningsgrunnlaget for ledelsen ble best mulig.

Fra slutten av juli 2018 til juli 2019 bidro Norge med 10–13 soldater, hovedsakelig fra Hærens artilleribataljon. Disse hadde som hovedoppgave å yte bekjempelses- og beslutningsstøtte i innsatsen.

I perioden juli 2019 til januar 2020 bidro Norge med en mekanisert kompanistridsgruppe på rundt 120 soldater fra Panserbataljonen. I slutten av januar 2020 overtok en tilsvarende stor styrke fra Telemark bataljon.

Eksterne linker:

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg