Hornet

F/A-18 er konstruert for å lett kunne skifte rolle mellom jagerfly og angrepsfly, og kan også brukes for fotorekognosering eller til mottiltak mot elektronisk krigføring. Det ble opprinnelig utviklet og produsert av McDonnell Douglas Corporation, og var basert på Northrop YF-17 som ble evaluert for samme kontrakt som F-16. F/A-18 Hornet fløy første gang 18. november 1978, og var operativt i den amerikanske marinen fra 1983. Hornet ble tatt ut av bruk av den amerikanske marinen i 2019, og av marinekorpset i 2021. Hornet har også blitt tatt i bruk av flyvåpnene i Australia, Canada, Finland, Kuwait, Malaysia, Spania og Sveits

Hovedvarianter av F/A-18 Hornet er:

• F/A-18A – enseters kampfly
• F/A-18B – toseters treningsvariant av F/A-18A
• F/A-18C – enseters kampfly, levert fra juni 1987, utstyrt med oppgradert avionikk og våpensystemer
• F/A-18D – toseters variant av F/A-18C, brukes som angrepsfly, til taktisk kontroll og rekognosering

Boeing F/A-18E Super Hornet, som fløy første gang i november 1995, er en omfattende videreutvikling av F/A-18 Hornet.

F/A-18 Hornet er utstyrt med to General Electric F404 turbofanmotorer (se flymotor), hver med en skyvkraft på 78,73 kilonewton med etterbrennere (71,17 kilonewton i fly bygget frem til 1992). Flyet er utrustet med en M61 Vulcan 20-millimeter maskinkanon i nesen, og kan bære et stort utvalg av missiler, bomber, raketter og annet utstyr på festemaster under vingene og skroget. Spesifikasjoner for F/A-18C Hornet:

• Vingespenn: 11,43 meter
• Lengde: 17,07 meter
• Maksimal startvekt: 25 401 kilogram
• Topphastighet: 1915 kilometer i timen

• jagerfly
• hangarskip