Fregatt er et lite til middelstort, hurtig krigsskip. Moderne fregatter brukes spesielt som eskorte for hangarskip og konvoier, til luftforsvar og for jakt på undervannsbåter.

I Norge tok Sjøforsvaret fra 2006 i bruk den første av i alt fem fregatter i Fridtjof Nansen-klassen. Disse erstattet fregattene i Oslo-klassen, som hadde vært i bruk fra 1966. Hver av disse to klassene har opplevd et alvorlig havari: KNM Oslo grunnstøtte 24. januar 1994 og sank dagen etter under slep, mens KNM Helge Ingstad forliste 8. november 2018 etter en kollisjon med et tankskip i Hjeltefjorden.

De aller eldste fregatter var små og ble drevet frem med årer og seil. På 1600-tallet betegnet fregatt et lite, hurtigseilende orlogsskip bestykket med 6–12 kanoner. Fregatten utviklet seg på 1700-tallet til en relativt ensartet skipstype, en tremastet fullrigger, med hovedbatteriet på et lukket batteridekk og også kanoner på det øvre, åpne dekk, til sammen 24–56 kanoner. Under overgangen til damp og panser hadde man i en periode damp- og panserfregatter, men navnet fregatt gikk etter hvert ut av bruk.

Under andre verdenskrig ble fregatt igjen tatt i bruk som betegnelse på eskortefartøyer større enn korvetter, men mindre enn jagere. I den amerikanske marinen ble fregatter betegnet som destroyer escorts frem til 1975. Vanlig størrelse på moderne fregatter er mellom 2000 og 5000 tonn.

Seilfregattene regnes som forløpere for de senere kryssere og hadde som oppgaver å støtte linjeskipene, eskortere, patruljere og rekognosere samt å angripe fiendtlig skipsfart. Moderne fregatter har lignende oppgaver og anvendes spesielt som eskorte for andre krigsskip. En rekke fregatt-typer har helikopterdekk og fører ett eller flere helikoptre i hangar på dekk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.