Amfibiekrigsskip, alle kategorier marinefartøyer som er konstruert for amfibieoperasjoner. De største er kombinasjonen hangarskip/dokk med et deplasement på omkring 40–45 000 tonn. Deretter følger en rekke spesialskip for transport av tropper, stridsvogner, lastebiler med mer og utstyr, ned til de aller minste fartøyer som er en slags kombinasjon båt/beltevogn.

Den amerikanske marinen, som sitter med omfattende erfaring i amfibieoperasjoner, har en egen kategorisering av sine amfibiekrigsskip. Amfibieangrepsskip (Amphibious Assault Ship) omfattet per 2013 ett skip av Tarawa-klassen (40 000 tonn) og åtte skip av Wasp-klassen (41 500 tonn). Disse skipene er hangarskip for helikoptre og V/STOL-fly. Tarawa- og Wasp-klassen har innebygd dokk med port akterut hvorfra landgangsfartøyer med stridsvogner og transportkjøretøyer kan «svømme» ut. De kan også føre luftputefartøyer (Amphibious Air-Cushion Vehicles). Hvert skip kan transportere ca. 1800 marinesoldater. Det første skipet av den nye America-klassen (45 000 tonn), som skal erstatte Tarawa-klassen, ble sjøsatt i 2012.

Amfibietransportskip med dokk (Amphibious Transport Dock) og dokklandingsskip (Dock Landing Ship) er på 16–25 000 tonn. Begge typene har dokk og helikopterplattform. De kan transportere henholdsvis ca. 1000 og 350 marinesoldater samt stridsvogner og transportkjøretøyer. De holder seg på dypt vann; transporten til land utføres av helikoptre og av landgangsfartøyer som føres i dokken. Når dokkporten åpnes, kommer landgangsfartøyene ut for egen maskin. Den amerikanske marinen har en rekke typer landgangsfartøyer og luftputefartøyer.

USA har og to hovedkvarterskip av Blue Ridge-klassen, hvert på omkring 19 500 tonn, hvorfra det kan føres kommando og kontroll over stridskreftene i landingsområdet.

Kina har fire amfibietransportskip med dokk av Yuzhao-klassen (17 600 tonn), og ett amfibiekrigsskip (20 000 tonn) under bygging. I tillegg har Kina et større antall landingskip av forskjellige typer.

Russland har ingen større amfibiekrigsskip. To Mistral-klasse amfibiekrigsskip som ble bygget for Russland, ble holdt tilbake av franske myndigheter på grunn av konflikten i Ukraina, og deretter solgt til Egypt (høsten 2015). Den russiske marinen har flere typer landingsskip for stridsvogner, fra 800 tonn til 4000 tonn; alle kan landsette styrken gjennom baugport og rampe. Russland bruker luftputefartøyer for amfibieoppdrag. De største er på 250 tonn, har en rekkevidde på 350 nautiske mil med hastighet 60 knop, og kan løfte to middelstunge stridsvogner og 100 mann.

Den britiske marinen har ett amfibiekrigsskip av Ocean-klassen (21 600 tonn), to dokklandingsskip av Albion-klassen (18 500 tonn) og tre av Bay-klassen (16 200 tonn). Dokklandingsskip av Albion-klassen kan transportere over 300 marinesoldater, og seks stridsvogner eller opptil 36 transportkjøretøy. I fartøyenes dokk er det plass til mindre landgangsfartøy.

Av større amfibiekrigsskip har Australia to amfibieangrepsskip under konstruksjon av Canberra-klassen (27 800 tonn) og ett dokklandingsskip av den britiske Bay-klassen (16 200 tonn).

Chile har ett dokklandingsskip av den franske Foudre-klassen (11 900 tonn).

Frankrike har tre amfibieangrepsskip av Mistral-klassen (21 500 tonn) og ett dokklandingsskip av Foudre-klassen (12 000 tonn).

Indonesia har fem amfibietransportskip med dokk av Tanjung Dalpele-klassen (11 600 tonn).

Japan har tre amfibiekrigsskip av Osumi-klassen (omkring 13 000 tonn).

Nederland har to amfibietransportskip med dokk, ett av Johan de Witt-klassen (16 000 tonn) og ett av Rotterdam-klassen (12 750 tonn).

Spania har ett amfibieangrepsskip av Juan Carlos 1-klassen (27 100 tonn), og to amfibietransportskip med dokk av Rotterdam-klassen (13 800 tonn).

Sør-Korea har ett amfibieangrepsskip (og ytterligere ett under konstruksjon) av Dokdo-klassen (19 000 tonn).

Egypt har to amfibieangrepsskip av Mistral-klassen (21 500 tonn).

  • Wertheim, Eric: The Naval Institute Guide to Combat Fleets of the World, 16th edition, Naval Institute Press, Annapolis, 2013

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.