republikk i Øst-Asia, verdens folkerikeste land og verdens fjerde største i flateinnhold. Kina dominerer den østlige delen av det asiatiske kontinentet, og er noe større enn USA og nesten like stort som Europa. Kina grenser til Nord-Korea i nordøst, Russland og Mongolia i nord, til Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Afghanistan, Pakistan (Kashmir),India, Nepal og Bhutan i nordvest og vest, og Burma, Laos og Vietnam i sørvest. Kina har en lang kystlinje, i øst mot Gulehavet, i sørøst mot Øst-Kinahavet og i sør mot Sør-Kinahavet. På kysten av Sør-Kina ligger Hong Kong, tidl. britisk kronkoloni, fra sommeren 1997 status som Spesiell Økonomisk Region i Kina. Kina gjør krav på Taiwan som regnes som en integrert del av landet, og på en rekke små koralløyer og korallrev i Sør-Kinahavet.
Kina omfatter strøk med ytterst forskjellig geologisk oppbygning og derav følgende varierende landformer, hvis karakter ytterligere influeres av de fra nord til sør skiftende klimaforhold. Majoritetsgruppen, han-kinesere, omfatter 9/10 av befolkningen. Resten tilhører en rekke etniske og språklige minoritetsgrupper hvorav mange bor i de ytre delene av Kina, i nord, nordvest og sørvest. Kinas historie kan følges tilbake til ca. 1700 f.Kr., da Nord-Kina ble regjert av Shang-dynastiet. Landets senere historie er fortellingen om hvordan den høyt utviklede kinesiske sivilisasjonen, som opprinnelig hadde en begrenset geografisk utbredelse, på hovedsakelig fredelig vis ekspanderte sørover, men mot nord og i vest var i stadig konflikt med nabofolkene. Disse ikke-kinesiske folkene var i perioder under kinesisk herredømme, i andre perioder besatte de større eller mindre deler av Kina eller erobret og hersket over hele landet. I løpet av de siste 600 år har Kina således i over halvparten av tiden vært under fremmed herredømme; først under mongolene fra 1280 til 1368, senere de tungusiske mandsjuene fra 1644 til 1912. Til andre tider har den historiske utvikling gått i motsatt retning, og kineserne har underlagt seg hele Sentral- og Øst-Asia.
Det siste keiserdynastiet falt i 1912 og ble erstattet med opprettelsen av Kina som republikk. Så fulgte en ustabil periode som inkluderte lokale selvstyrende krigsherrer, japansk invasjon og borgerkrig. I 1949 erklærte kommunistenes leder Mao Zedong Kina som folkerepublikk. Kina ble deretter lenge styrt som et lukket land med sentralstyrt planleggingsøkonomi. Etter flere økonomiske tilbakeslag og stagnasjon, begynte landet fra 1978 gradvis å åpne seg mot omverdenen. Siden har landet hatt en av verdens høyeste vekstrater, men veksten har hovedsaklig vært konsentrert til kystområdene i øst og sør. Kina er likevel fortsatt et typisk utviklingsland. Etter at kommunistene vant borgerkrigen, flyktet det gamle regimet til Taiwan, som i realiteten (men ikke formelt) styres som egen stat. Kina kan i dag derfor teoretisk regnes som et delt land. En sosialistisk regjering styrer ”Fastlands-Kina” fra Beijing under navnet Folkerepublikken Kina, mens en annen regjering styrer Taiwan pluss noen mindre øyer under navnet Republikken Kina. Beijing-regjeringen ser på Taiwan som en integrert provins i Kina, og har derfor truet med å gå til militær aksjon dersom Taiwan erklærer seg formelt som en egen selvstendig stat.
Navnet Kina kommer fra det gamle kongeriket Qin (Chin), som ble regjert av det såkalte Qin-dynastiet (Chin-) 221–206 f.Kr. Det offisielle kinesiske navn er Zhonghua Renmin Gongheguo [dʃuŋxwa rønmin guŋhəgwå], 'Folkerepublikken Kina', og er avledet av Zhongguo, som betyr 'Midtens rike'.