Faktaboks

Offisielt namn
Zhonghua Renmin Gongheguo 中华人民共和国
Norsk namn
Folkerepublikken Kina
Også kjend som
中国 Zhongguo
Etymologi
Kina kjem truleg frå persisk Cin, som igjen kjem frå sanskrit Cina. Det kinesiske namnet – Zhongguo – tyder riket i midten.
Hovudstad
Beijing
Statsform
Republikk (grunnlovsfesta eittpartistat)
Statsoverhovud
Xí Jìnpíng 习近平
Statsminister
Lĭ Kèqiáng 李克强
Landareal
9 388 210 km²
Totalareal
9 562 911 km²
Innbyggjartal
1,41 milliardar (nasjonalt estimat, 2021)
Offisielt/offisielle språk
Kinesisk (putonghua)
Religion
konfusianisme, buddhisme, taoisme (daoisme), islam, kristendom
Nasjonaldag
1. oktober
Mål og vekt
Metrisk
Valuta
Yuan (renminbi) à 10 jiao à 100 fen, ¥
Nasjonalsang
Yìyǒngjūn Jìnxíngqǔ Dei frivilliges marsj
Flagg
Riksvåpen
Kina, plassering

Kina (mørkegrønt) ligg i Asia (lysegrønt).

Kina, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Kina med naboland rundt, kart
Kina og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Kina (Hovedkart)

Kina topografisk kart

Av /Store norske leksikon ※.

Kina er ein republikk i Aust-Asia. grensar til Nord-Korea i nordaust, Russland og Mongolia i nord, til Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Afghanistan, Pakistan, India, Nepal og Bhutan i nordvest og vest, og Myanmar, Laos og Vietnam i sørvest.

Kina er verdas mest folkerike land, og verdas tredje største i totalt flateinnhald etter Russland og Canada. Kina er Asias største land, og dominerer den austlege delen av det asiatiske kontinentet.

Namnet Kina, brukt i fleire nordeuropeiske språk, kjem frå Qin-dynastiet (221–206 fvt.). Det offisielle kinesiske namnet er Zhonghua Renmin Gongheguo, 'Folkerepublikken Kina', og er avleitt av Zhongguo, som tyder 'Midtens rike'.

Nasjonalsangen er Yìyongjun Jìnxingqu (Marsjen til dei frivillige).

Geografi og miljø

Kina (Administrativ inndeling)

Provinsar, sjølvstyrte område, grenser

Store norske leksikon ※.
Lisens: CC BY 3.0
Chang Jiang
Chang Jiang er Kinas lengste og mest vannrike elv, om lag 6300 kilometer lang
Av .
Lisens: Gnu FDL

Kina har ei lang kystlinje, i aust mot Gulehavet (Huáng Hǎi), i søraust mot Aust-Kina-havet (Dōng Hǎi) og i sør mot Sør-Kina-havet (Nán Hǎi).

I aust, langs kysten til Gulehavet og Aust-Kina-havet, er det store og tett befolka alluviale sletter, medan grassletter dominerer i grensa mot den mongolske høgsletta i nord. Sør-Kina er prega av åsar og små fjellparti, medan dei sentrale austlege delane er delta for dei to store elvane i Kina – Gule-elva og Yangzi-elva. I sørvest er det store fjellparti, så som Himalaya, og i nordvest tørre høgsletter og ørkenparti, så som Taklamakan og Gobi.

Kinas klima er prega av tørre årstider og våte monsunar, som fører til store skilnader i temperatur mellom vinter og sommar. Om vinteren kjem det kalde og tørre nordlege vindar frå høgtliggande område; om sommeren kjem det varme og fuktige vindar frå lågareliggande sørlege kystområde.

Folk og samfunn

Kina (Befolkning) (bebyggelse i Chengdu)

Karakteristisk eldre bebyggelse i tre, tegl og bindingsverk i Chengdu, hovedstad i provinsen Sichuan.

Av /KF-arkiv ※.

Folketalet er om lag 1,4 milliardar. Hankinesar er namnet på den største folkegruppa, som utgjer mellom 90 og 95 prosent av folketalet i Kina, og er samstundes verdas største folkegruppe. Kina har i tillegg meir enn 50 små og store kulturelle og etniske minoritetar; hovudsakleg busette i sørvest og nordvest.

Den årlege auken i folketalet er om lag ein halv prosent i året; om lag 60 prosent bur i byar. Forventa levealder ved fødsel er 74 år for menn og 78 for kvinner (2019); i større byar over 80. Pensjonsalder varierer noko, men er mellom 50 og 55 år for kvinner og 60 år for menn.

Kina har ei urban arbeidsløyse på om lag fire prosent, som i praksis tyder at dei fleste i alderen 20–50 år er i arbeid.

Analfabetismen i Kina er på nivå med Europa, det vil seia mindre enn ti prosent.

Alle hankinesarar, og fleire minoritetsgrupper, nyttar variantar av det kinesiske språket. Nordkinesisk dannar basis for putonghua, som er varianten nytta i media og undervisning. Putonghua blir nytta i tale mellom brukarar av regionale variantar som ikkje er innbyrdes forståelege. Dei største regionale variantane (i tillegg til nordkinesisk) er wu, yue, minbei, minnan, gan og xiang. Andre større ikkje-kinesiske språk brukte i Kina er tibetansk, uigur og mongolsk.

Taoisme (daoisme) og konfusianisme er tankesystem med opphav i Kina; mange vil seia at konfusianismen ikkje kan karakteriserast som ein religion. Buddhismen kjem frå India. Andre religionar er islam og kristendom. Kinesiske tankesystem er menneske-sentrerte, i motsetnad til abrahamittiske religionar, som er gud-sentrerte. Verdisystemet omhandlar livet som menneske og samfunn med andre menneske. Kinesarar er gjerne ikkje-ekskluderande i praktisering av religion og tankesystem, det vil seia at ein kombinerer element både frå taoisme, konfusianisme og buddhisme; i praktisk daglegliv er ein gjerne ikkje-religiøs.

Organisert religion har ikkje, i samanlikning med Europa, vore ein separat maktfaktor i Kina, men har til tider blitt brukt av styresmaktene i landet.

Stat og politikk

Folkets store hall
Folkets store hall (eller Folkets store sal) på Den himmelske freds plass er sete for den lovgivende forsamlingens møter.
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Kina er ein sentralstyrt stat som har 22 provinsar (23 om ein reknar med Taiwan), fem sjølstyrte områder, fire bykommunar direkte underlagde staten (Beijing, Shanghai, Tianjin, Chongqing), og to spesielle administrative regionar; Hong Kong og Macao.

Kina har vore republikk sidan 1911, då det siste keisardynastiet blei avsett, og folkerepublikk sidan 1949 etter at Kinas kommunistparti (KKP) tok makta etter ein borgarkrig.

Statsapparatet er basert på to maktstrukturar som ein finn i alle nivå i den administrative inndelinga: Kinas kommunistparti (KKP) og folkekongressane med regjerings- og administrasjonsapparatet.

KKPs leiarskap er nedfelt i den kinesiske grunnlova. Nokre mindre parti har vore tilletne så lenge dei støttar KKP og ikke utfordrar makta. KKP er verdas største politiske parti, med om lag 90 millionar medlemmer (om lag sju prosent av folketalet); i praksis er alle i det leiande skiktet innan regional og sentral styring, næringsliv og kulturliv partimedlemer. Partiet rommer mange ulike oppfatningar om samfunn, økonomi og kultur. Hu Jintao var president og statsoverhovud i Kina frå 2003; Xi Jinping overtok i mars 2013.

Kina har verdas største hær (målt i talet på soldatar), med om lag to millionar soldatar i dei ståande styrkane til saman i alle våpengreiner. Landet har tradisjonelt vore prega av ei tilbakehalden og til tider isolasjonistisk haldning til omverda; prinsippet om ikkje-innblanding står sterkt i Kinas utanrikspolitikk.

Kina har vore fast medlem av FNs tryggingsråd sidan 1971, då det tok over plassen frå Republikken Kina/Taiwan. Kina har vore medlem av Verdshandelsorganisasjonen (WTO) sidan 2001, og økonomien i Kina har følgeleg blitt sterkt integrert i verdsøkonomien.

Kina er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant anna Verdsbanken; elles av blant anna APEC.

Historie

Kina, Zhou-kongen Wuti

Under Zhou-dynastiet foregikk en overgang fra slavesamfunn til føydalsamfunn. Zhou-herskerne, som kaltes konger, gav sine klanledere og allierte stammeledere len, mot at de ble vasaller under kongen og støttet ham militært, slik vi kjenner det fra Europa mer enn tusen år senere. Bildet viser Zhou-kongen Wuti, som levde på 500-tallet fvt. Maleri av Yen Li-pen. Museum of Fine Arts, Boston.

Av /KF-arkiv ※.

Den kinesiske mur er de fleste steder 6–10 meter høy. Muren er bygd som forsvarsverk, fullført under Ming-dynastiet (1368–1644). Den faller delvis sammen med en eldre mur som ble påbegynt på 300-tallet fvt. Muren er kinesisk arkitekturs mektigste monument, og anses som verdens største byggverk. Den er et yndet mål for et stort antall turister fra hele verden.

.
Lisens: CC BY SA 3.0
Kina, bokseroppstanden

Bokseroppstanden våren 1900 var rettet mot all fremmed innflytelse i landet, mot kapitalen, stormaktenes konsesjonskrav og misjonærene. I juni/juli inntok bokserne Beijing, og de europeiske sendemenn ble avstengt fra utenverdenen. Oppstanden ble slått ned av en internasjonal armé. Ved fredsslutningen i september 1901 ble bokserorganisasjonen forbudt, og Kina måtte utbetale store erstatninger. Bildet viser legasjonsgarden som kommer til Beijing i 1901.

Kina, den lange marsjen

Kunstnerisk fremstilling av kommunister på flukt fra nasjonalistene under «Den lange marsjen» i 1934–1936.

Av /KF-arkiv ※.

Historia til den kinesiske sivilisasjonen går 3500–4000 år tilbake i tid, med dei eldste skriftlege kjeldene frå om lag 1500 fvt. Denne tida blir rekna som byrjinga på dei kinesiske historiske dynastia, og sidan den tid har historia vore prega av samling og ekspansjon, følgt av opprør og oppløysing i mindre statar. Likevel har Kina bestått av relativt stabile dynasti i hovuddelen av si historie.

På 1800- og 1900-talet opplevde Kina både intern uro og økonomisk, politisk og militært press frå andre land. Det siste keisardynastiet blei avsett ved ein revolusjon i 1911. Dette førte ikkje til snarleg stabilitet, og landet blei igjen splitta mellom ymse krigsherrar og politiske ideologiar i dei følgande tiåra. I perioden 1931–1937 blei Kina invadert av Japan fleire gonger.

Etter at Japan kapitulerte i 1945 braut det ut borgarkrig i Kina. Kommunistpartiet, under leiing av Mao Zedong, gjekk sigrande ut av denne med den sosialistiske revolusjonen i 1949. Sidan den tid har Kinas kommunistparti styrt landet. I 1978 kom Deng Xiaoping til makta og starta moderniseringa av landet. Frå same året blei også eittbarnspolitikken innført.

Reformpolitikken dei siste tre årtia har ført til store endringar i økonomien i landet, og fattigdomsraten har sidan 1980 gått ned med meir enn 85 prosent (fattigdom er definert som det å leva på om lag åtte kroner per dag).

Reformpolitikken har imidlertid ført til større ulikskap, både mellom individ, mellom by og land, kyst og innland, og i tilgang til helsetenester, pensjon og utdanning for folk. Nedgangen har også ført til stor migrasjon og urbanisering.

Økonomi og næringsliv

Kina er i dag verdas nest største nasjonale økonomi; den tredje største viss ein reknar med EU. Om lag 10 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) kjem frå jordbruk, 47 prosent frå industri og 43 prosent frå tenester.

Kina er verdas største produsent av stål, kol, sement, bomull, korn, kjøt og fisk. Landet dominerer også verdsmarknaden for ei rekke industriprodukt, som til dømes innan ei rekke elektronikkvarer, kamera, sko og tøy. Kina er verdas største bilprodusent.

Frå slutten av 1970-talet starta ei utvikling av økonomien med «Dei fire moderniseringane» – moderniseringa av industri, landbruk, forsvar og vitskap/teknologi. Dette innebar også ei liberalisering av økonomien ved å ta i bruk marknadsøkonomi saman med den kommunistiske ideologien. Statens planøkonomi og direkte kontroll over produksjonsapparatet innan dei ulike områda er redusert, men ikkje fjerna. Det blei etablert spesielle økonomiske soner der utanlandske investeringer hadde friare vilkår. Desse sonene blei etter kvart fleire, og Kina brukte røynslene frå desse til vidare utvikling av økonomien.

Sidan 1999 har kinesiske styremakter fremja investeringar i utlandet som ein del av internasjonaliseringa av kinesisk næringsliv. Med dette håper styremaktene også på sikt å få betre kvalitet, meir mangfald og bedre renommé for kinesiske produkt generelt. I tillegg til investeringer og oppkjøp av industri har leiande kinesiske bankar også auka utlåna til utlandet, noko som er med på å forsterka Kinas rolle i den globale økonomien generelt, og i einskilde låntakarland spesielt.

Kunnskap og kultur

Sommeren 2007 åpnet Beijings nye nasjonalteater. Teateret, som ligger vest for Tian'anmen-plassen, er tegnet av den franske arkitekten Paul Andreu.

.
Lisens: Avgrensa gjenbruk

Kinesisk kunst har vore dominerande innan austasiatisk kunst. Malekunst, kalligrafi, arkitektur, skulpturkunst og dekorative kunstformer i blant anna keramikk, bronse, jade og silke har vore produsert i Kina opp gjennom tidene.

Kina har i dag fleire internasjonalt anerkjende forfattarar som Gao Xingjian, Ma Jian og Mo Yan; somme har hatt problem med kinesisk sensur og lever no i eksil. Kinesiske Ai Weiwei er rekna som ein av verdas leiande samtidskunstnarar.

Kina har ein rik tradisjon innan folkemusikk spelt på tradisjonelle instrument. I dei seinere åra har også vestleg pop og rock fått meir fotfeste. Eit eksempel er Cui Jian, rekna som kanskje den viktigaste eksponenten for kinesisk rock sidan 1980-tallet. Kina har verdas raskast veksande filmindustri, og er i dag den tredje største filmprodusenten i verda.

Utdanning har tradisjonelt vore sett som ein viktig metode for sosial mobilitet, men utdanningsnivået har vore lågt grunna fattigdom. KKP har sett i gang utdanningsprogram som sidan 1949 har redusert prosenten av analfabetar betrakteleg. Grunnskule og vidaregåande skule er gratis, medan det er skulepengar for utdanning på høgare nivå, med opptak basert på skriftlege prøver.

Kinesisk massemedia er i større eller mindre grad kontrollerte av KKP. Alle aviser og TV er underlagt sensur, og i tillegg er det vanleg med sjølvsensur for å unngå problem med styremaktene. Bruk av internett har vakse hurtig, og Kina har i dag verdas største nettsamfunn med meir enn ein halv milliard brukarar. Sensuren er streng, og pornografi og opposisjon mot KKP blir ikkje akseptert

Trass dette, og innanfor gjevne rammer, utgjer blogging, publisering og spreiing av informasjon på internett via datamaskin og mobiltelefon ein betydeleg faktor for påverknad og endring av det kinesiske samfunnet.

Kina er svært avansert med omsyn til bruk av mobiltelefon for ei rekke tenester i dagleglivet; til dømes betaling for varer og tenester, meldingar, samtaler, audiovisuell strauming eller bank.

Kina og Noreg

Deng og Brundtland

Norges statsminister Gro Harlem Brundtland besøkte Kina og Deng Xiaoping i 1988.

Av /NTB Scanpix.

Noregs forhold til Kina var før 1949 prega av misjonsverksemd. Misjonærane måtte forlata landet i dei første åra etter revolusjonen i 1949. Noreg var eit av dei fyrste landa som anerkjente Folkerepublikken Kina, og forholdet mellom dei to landa har stort sett vore uproblematisk.

Etter tildelinga av Nobels fredspris til Liu Xiaobo i 2010 kjølna forholdet monaleg. Kinesiske styremakter ser på tildelinga som norske styremakters innblanding i interne forhold, og kulturell utveksling og politisk dialog har vore på eit minimum etter tildelinga. I 2017 blei forholdet mellom Noreg og Kina normalisert.

Kina er representert i Noreg ved sin ambassade i Oslo, medan Noreg er representert ved sin ambassade i Beijing og generalkonsulat i Guangzhou og Shanghai.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg