Gao Xingjian

Som dramatiker er han påvirket av vestlig modernisme, men har også hentet mye fra tradisjonelle kinesiske teaterformer. Skuespillet Alarmsignal ble en stor suksess i Beijing i 1982, mens det absurdistiske Bussholdeplassen (1983), som er sterkt inspirert av Samuel Becketts Mens vi venter på Godot, ble fordømt under en kampanje mot «åndelig forurensning». Også Villmannen (1985) var kontroversielt, og i 1986 ble Den andre bredden forbudt. Gao drog på en lang reise i provinsen Sichuan, dels for å komme bort fra myndighetenes trakassering.

I den stort anlagte romanen Åndefjellet (1990; norsk oversettelse 2002) skildrer han et menneskes søken etter sine røtter, og etter indre fred og frihet. Et menneskes hellige bok (2000; norsk oversettelse 2004) kan sees som en oppfølger. Her tar han et kraftig oppgjør med grusomhetene under kulturrevolusjonen.

I 2000 ble Gao Xingjian den første med kinesisk bakgrunn til å vinne nobelprisen i litteratur. Komiteen sa han hadde "en samling verk med universell validitet, bitre innsikter, og språklig oppfinnsomhet, som har åpnet nye muligheter for den kinesiske romanen og skuespillet." Selv om jakten på en kinesisk nobelprisvinner hadde fått stor oppmerksomhet i Kina i lang tid, ble ikke tildelingen godt mottatt i Kina, hvor Gao fortsatt ble sett på som politisk farlig, og siden hans flykt til Frankrike, ikke lenger en kinesisk borger.

• 靈山 Lingshan (1990) Norsk utgave: Åndefjellet (2002). Oversettere Harald Bøckman og Baisha Liu.
• 一個人的聖經 Yige ren de shengjing (2000)Norsk utgave: Et menneskes hellige bok (2004). Oversettere Harald Bøckman og Baisha Liu.

• Kinas litteratur

• Britannica: Gao Xingjian