Den gamle bykjernen består av to rektangulære bydeler, den nordlige «indre by» og den sørlige «ytre by», begge tidligere omgitt av bymurer.
Den indre by, også kalt Tatarbyen, har aner tilbake til mongolerbyen Dadu (eller Khanbaliq). Selv om de fleste bygninger i dag er borte, stammer gatenettet fra denne tiden.
Den ytre by, også kalt Kineserbyen, ble bygd rundt 1550 under Ming-dynastiet. Gatenettet er bygd som et rutenett symmetrisk om en nord-sør-akse med Den forbudte by som dets senter. Aksen går gjennom Qianmen, 'Forporten', som var den indre byens sørlige hovedport ut mot den ytre byen. Qianmen står ved sørenden av Tian'anmenplassen (Tian'anmen guangchang), 'Den himmelske freds portplass', en enorm rektangulær plass som er verdens største av sitt slag. Plassen, som for øvrig er kraftig utvidet siden 1949, har vært åsted for flere opptøyer, senest studentdemonstrasjonene i juni 1989. I militæraksjonene som da fulgte, ble mellom 300 og 3000 personer drept.
På Tian'anmenplassen er Mao Zedongs mausoleum, mens Folkets store sal og Revolusjonsmuseet er plassert på hver sin side. I nordenden av plassen står nasjonalsymbolet Tian'anmen, 'Den himmelske freds port', med Mao Zedongs portrett, hvorfra han proklamerte Kina som folkerepublikk i oktober 1949.
Tian'anmen leder inn til Den forbudte by med palasser fra Ming- og Qing-dynastienes tid. Byen var stengt for utenforstående i 500 år, men kalles nå offisielt Palassmuseet. Vakre parker og templer er strategisk anlagt i alle himmelretninger rundt i byen. Blant de største og mest kjente er Tiantanparken, 'Himmelens tempelpark', fra Mingdynastiets tid og Yonghegongklosteret (det Tibet-tilknyttede Lamatemplet). Flere steder eksisterer fortsatt eldre bebyggelse, eller grender, med trange smug kalt hutonger, og en del av disse er fredet. En slik grend består av flere hus som hver er ordnet i en firkant rundt en hage.
Det nordøstlige distriktet Chaoyang har hatt en voldsom utvikling siden økonomien ble åpnet. Her finnes de fleste ambassader og kontorer for internasjonale organisasjoner. Chaoyang har over 60 prosent av både Beijings luksushoteller og utenlandske firmaer som er etablert i Beijing. I Chaoyang finnes også Beijings internasjonale flyplass, og de fleste av stadionene og anleggene fra De olympiske leker i 2008
I nordvest 12 km fra bykjernen ligger Sommerpalasset (Yiheyuan), anlagt i 1115–1234 og gjenoppbygd i 1888 av keiserinnen Ci Xi etter at en fransk-britisk hær brente det ned. I dette området ligger også de fleste av Beijings universiteter og høyere læresteder. Flere steder nord i bykommunen finnes rester av Den kinesiske mur. De mest kjente stedene hvor turistene kan se muren er ved Badaling og Mutianyu, henholdsvis 70 og 90 km fra sentrum.
Siden 1950-årene, etter flytting av hovedstaden fra Nanjing til Beijing, har byen endret utseende. Sentralregjeringen har investert betydelig i Beijings infrastruktur. De gamle bymurene ble tidlig revet for å gi plass til bygging av nye veier.
En ring av skyskrapere har vokst opp rundt sentrum, men myndighetene har videreført de gamle dynastienes forbud mot å bygge hus høyere enn Tian'anmen (45 meter) i området innenfor de gamle bymurene. Med den økonomiske veksten i Kina fra 1980-årene er det kommet en strøm av fattige mennesker inn fra landsbygda. For å bøte på bolignøden har myndighetene bygd et stort antall satellittbyer med 12–16 etasjers boligblokker rundt bykjernen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.