Mo Yan er en av vår tids fremste kinesiske forfattere som har siden 1980-tallet skrevet en rekke romaner og noveller fra den kinesiske landsbygda, og fikk Nobelprisen i litteratur i 2012.
Mo Yan
Faktaboks
Mo Yan
egentlig Guan Moye, kinesisk 管谟业 henholdsvis 管謨業
- Uttale
-
må jen
- Født
- 17. februar 1955, Gaomi, Shandong, Kina
Mo Yan mottok Nobelprisen i litteratur i 2012
Forfatterskap
Mo Yan tilhører en generasjon forfattere som slo gjennom på 1980-tallet, en periode med intens «kulturmani» og «litteraturmani» i Kina. Etter novelledebuten i 1981 kom hans gjennombrudd i Kina i 1985 med novellesamlingen Den gjennomsiktige gulrot, som umiddelbart ble gjenstand for intens debatt i litterære kretser. Året etter kom langnovellen 红高粱 (Rødt korn). Denne ble i 1987 inkludert i den lengre romanen 红高粱家族 (oversatt, Familiesagaen Rødt Korn. Oversatt til norsk i 1995 som Rødt Korn). Samme år ble novellene Rødt korn og 高粱酒 (Kaoliang) fra romanen, filmatisert av regissøren Zhang Yimou med Gong Li i den kvinnelige hovedrollen – begge fikk i likhet med Mo Yan sitt internasjonale gjennombrudd med denne filmen.
I likhet med mange andre unge forfattere på 1980-tallet eksperimenterte Mo Yan med form og innhold på en måte som i praksis hadde vært forbudt under Mao-perioden, da sosialrealisme og politisk korrekthet var enerådende. Han fant sin særegne uttrykksform dels ved å søke røtter i egen kultur (såkalt «rotsøkende» litteratur), dels ved å la seg påvirke av vestlige forfattere og litterære strømninger; især William Faulkner og Gabriel García Márquez. Modernisme og postmodernisme kom samtidig til Kina, og resultatet ble ofte en avansert skrivestil med flere fortellerstemmer, magisk realisme, ironisk distanse, svart humor, bevissthetsstrøm og brudd med lineær tid.
Samtidig er Mo Yan, sammen med mange av de andre "rotsøkende" forfatterene, svært jordnær. Mo Yan vokste opp på landsbygda i en familie med godseierbakgrunn og den diskriminering dette førte med seg i et kommunistsamfunn. Sult var en del av hans barndom, og han arbeidet som gjeter, bonde og fabrikkarbeider til han i 1976 ble soldat og senere offiser i Folkets Frigjøringshær. Mo Yans romaner og noveller fokuserer på fattige bønder i en landsby som låner trekk (og av og til navn) fra hans fødested Gaomi.
Hans fortellinger er ofte preget av bisarre og komiske sammenstillinger av romantikk og kjærlighet på den ene side og hat, død og stump vold på den annen, av liflige dufter og forfinet skjønnhet på den ene side og stinkende kroppsvæsker på den annen – snørr, tårer, spytt, svette, blod, urin og ekskrementer. Ved utdelingen av Nobelprisen til Mo Yan beskrev Svenska Akademien Mo Yans romaner som en blanding av folkelige fortellinger, historie og samtid skildret med «hallusinatorisk realisme». Mo Yan's stil er lett gjenkjennelig og har stort sett beholdt karakteristikkene over gjennom sin karriere.
Mens mange av 1980-tallets nye forfattere forsvant fra den litterære scene under kommersialiseringen av kinesisk kulturliv på 1990-tallet, har Mo Yan fortsatt sitt litterære virke med ufortrøden styrke. «Mo Yan» er et pseudonym som betyr «ikke snakk», men dette er delvis et ironisk uttrykk for hans ustoppelige trang til å uttrykke seg. Noen av hans lengste romaner skal ha vært skrevet i løpet av en drøy måned.
Tematisering av Kinas nyere historie
Mange av Mo Yans romaner utpensler med brede strøk deler av Kinas nyere historie, men slik den fortoner seg for fattige bønder i provinsen snarere enn den historien som det har vært undervist i på skolen. Slike forsøk på å gjenvinne den historiske hukommelse og motvirke den offisielle propagandas aktive «glemsel» har han til felles med mange forfattere i sin generasjon. Flere av romanene spenner over både førrevolusjonær og postrevolusjonær historie, slik som Rødt Korn (perioden 1923–1976) og Store bryster og brede hofter (1900–1993), mens andre klart fokuserer på kommunisttiden, slik som Livet og døden tar rotta på meg (1950–2005) og Frosker (starter på 1960-tallet, og fokuserer på ettbarnspolitikken og tvangsabortene i reformtiden etter Maos død).
Mo Yans romaner bringer frem mange mørke sider ved nyere kinesisk historie på begge sider av den kommunistiske revolusjonen. Den historien som presenteres, er likevel ikke uten sine egne former for «glemsel». Mens den tre år lange sultkatastrofen 1959–1961 og den ti år lange kulturrevolusjonen i årene 1966–1976 er godt dekket, og korrupsjon og maktmisbruk i reformperioden også får gjennomgå, forbigås studentopptøyene i 1989 og den brutale undertrykkelsen av dem i total stillhet. Ettbarnspolitikken og tvangsabortene ble heller ikke tematisert før det var politisk stuerent å gjøre det, i den delvis selvbiografiske romanen Frosker, som ble utgitt i 2009.
Andre romaner, samt mange noveller og langnoveller, handler om mer avgrensede tidsperioder, men også de gjerne med en viss politisk snert. Blant de første og største er Hvitløksballadene fra 1988. Den bygger på en virkelig hendelse året før i Mo Yans hjemprovins Shandong, der bønder gjorde opprør etter at lokale myndigheter hadde oppfordret dem til å dyrke hvitløk, men så i neste omgang ikke kjøpte hvitløken, og til og med hindret dem i å selge den til andre. Dette er den eneste romanen av Mo Yan hvis distribusjon i en periode etter utgivelsen ble forbudt i Kina.
En av hans mest kjente langnoveller, «Shifu, du kan virkelig spøke!», som har vært filmatisert av Zhang Yimou, er en historie om den brutale oppsigelsen av hovedpersonen bare uker før han skulle pensjoneres, men også en burlesk fortelling om hvordan han så tjener penger på å omgjøre et bussvrak til et elskovsrede unge par kan leie for å ha sex.
Nobelprisen
Da Mo Yan fikk Nobelprisen i 2012, påpekte kritiske røster at han var partimedlem og nestformann i den offisielle kinesiske forfatterforeningen, og at han hadde unnlatt å stå frem for å hjelpe kolleger som hadde falt i politisk unåde. I sin første tale etter kunngjøringen oppfordret så Mo Yan kinesiske myndigheter til å frigi samvittighetsfangen og fredsprisvinneren Liu Xiaobo, som et klart uttrykk for sitt politiske synspunkt, på tvers av offisiell politikk. Han har ellers insistert på at han er opptatt av fortellinger, ikke politisk ideologi.
Etter han vant nobelprisen i 2012, publiserte han ingen nye tekster før novellesamlingen 晚熟的人 (Et sent modnet menneske) i 2020. Som navnet antyder, dreier mye av tematikken seg om Mo Yan's forhold til sin nyvunne berømthet etter 2012, og påvirkningen det har hatt på hans skriving.
Bøker oversatt til norsk
- Rødt korn (1987). Oversatt av Bodil Engen i 1995.
- Hvitløksballadene (1988). Oversatt av Brit Sæthre i 2014.
- Store bryster og brede hofter (1996). Oversatt avBrit Sæthre i 2011.
- Livet og døden tar rotta på meg (2006). Oversatt av Brit Sæthre i 2010.
- Frosker (2009). Oversatt av Brit Sæthre i 2013.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Halvor Eifring om Mo Yan i Ytring på NRK
- Gyldendals forfatterside om Mo Yan
- Nobelprisen om Mo Yan
- Mo Yans bøker i Open Library
- Mo Yans bøker på i Nasjonalbiblioteket (begrenset tilgang)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.