Ai Weiwei, fotografert av Duyanpili, CC-BY-SA-3.0

. fri

Ai Weiwei, kinesisk billedkunstner og opposisjonell. Ai er som billedkunstner mest kjent for sine installasjoner og bruk av objet trouvé, i tillegg til å være kunstnerisk konsulent for designet til Beijings nasjonalstadion, «Fugleredet».

Ai Weiwei er sønn av dikteren Ai Qing som ble fordømt under antihøyre-kampanjen i 1957. Ai Weiwei ble sammen med resten av familien tvangsflyttet til landsbygda i Mandsjuria og senere til Xinjiang.

Ai begynte ved Beijing filmhøyskole i 1978, samme år som han sammen med flere andre etablerte kunstgruppen «Stars». Fra 1981 til 1993 bodde og arbeidet han som kunstner i USA, hovedsakelig i New York, men vendte hjem til Beijing i forbindelse med at faren ble syk.

Ai har i de senere år markert seg som systemkritiker og dissident, blant annet med kritikk mot Beijings bymyndigheter og for demokrati og menneskerettigheter generelt. Han var engasjert i dokumentasjonen av dødsfallene til skoleelever ved jordskjelvet i Sichuan i 2008. I denne forbindelse ble han ifølge Amnesty International forhindret fra å vitne for miljøaktivisten og skribenten Tan Zuoren, som anklaget myndighetene for å ville skjule årsakene til kollapsen av de dårlige bygningene som forårsaket flere tusen skoleelevers død. Ai ble senere operert for en hodeskade som ble satt i sammenheng med denne tilbakeholdelsen. Sosiale medier som Twitter og YouTube er viktige ytringsplattformer i Ai Weiweis aktivisme.

Ai mener også at han ble nektet utreise fra Kina i 2010 fordi myndighetene fryktet at han skulle møte opp til utdelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo. 3. april 2011 ble Ai Weiwei arrestert på tur til Hong Kong og anklaget for skatteunndragelse, men ble løslatt mot kausjon 22. juni samme år mot at han innrømmet skyld og lovet å betale skatten. Løslatelsen blir allikevel av flere opposisjonelle ansett som tegn på at anklagene var grunnløse og at tilbakeholdelsen hadde rot i Ais politiske aktivisme. En gruppe advokater som arbeider for Ai Weiweis sak har anket saken og kinesiske myndigheter har lovet en gjennomgang.

I 2010 hadde Ai Weiwei en utstilling kalt Sunflower Seeds i Tate Modern i London. Utstillingen besto av mer enn 100 millioner håndmalte porselensfrø som hadde blitt malt av 1600 kinesiske håndverkere fra byen Jingdezhen. Frøene ble spredd utover et stort område i turbinhallen ved Tate Modern, hvor de besøkende fikk lov til å gå eller legge seg ned og kjenne på dem. Verket kan ses som en kommentar til kinesisk industri, den sulten som har hjemsøkt store deler av befolkningen opp gjennom tidene, og den kollektive arbeidskraft landet er kjent for å mobilisere.

I 2007 deltok Ai Weiwei på kunstutstillingen Documenta 12 i Kassel, Tyskland, med prosjektet Fairytale. Fra juni til juli hadde Ai Weiwei invitert 1001 kinesiske statsborgere til Kassel; de bestod av studenter, arbeidere, et rockeband med flere. De kom fra ulike regioner av Kina, og ble plukket ut på bakgrunn av en åpen invitasjon Ai annonserte på sin blogg. Ingen av dem hadde tidligere vært i et fremmed land, og få snakket andre språk enn kinesisk. Ai tegnet klærne de skulle bære når de kom til Kassel, designet bagasjen deres og ordnet med midlertidig bosted i en nedlagt tekstilfabrikk i byen.

Deltakerne ble delt inn i fem grupper, som hver skulle være i Kassel i åtte dager. Prosjektet til Ai kan sies å omhandle hvordan kunnskap blir overført, og de muligheter til endring og utvikling som ligger i det å besøke et nytt land og tilbringe tid der. Ai hadde selv tilbrakt lang tid utenfor sitt hjemland, og erfart hvilket potensial for endring som ligger i den personlige erfaringen med å leve i en fremmed stat. Prosjektet bestod også av 1001 trestoler fra Qing-dynastiet (1644-1912), som Ai hadde samlet og restaurert. 

Kistefos-Museet arrangerte i 2012 separatutstillingen Interlacing med Ai Weiwei, som var første gang Ais kunst ble presentert i Norge. Utstillingen satte publikumsrekord for museet med 40 000 besøkende i løpet av 2012.

Ai Weiwei ble rangert som verdens mest innflytelsesrike kunstner i 2011 av det britiske magasinet for samtidskunst «ArtReview».

  • 1999: 48. Veneziabiennalen, Italia
  • 2007: Documenta 12, Kassel, Tyskland
  • 2008: Liverpool internasjonale kunstbiennale 08, Storbritannia
  • 2009: So Sorry, Haus der Kunst, Munchen
  • 2009: According to What?, Mori Art Museum, Tokyo
  • 2010: Sunflower Seeds, Tate Modern, London
  • 2011: Ai Weiwei: Dropping the Urn, Victoria and Albert Museum, London
  • 2012: Interlacing, Kistefos-Museet, Jevnaker

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.