hagekunst i Kina

Hagekunst har hatt en viktig plass i Kinas kulturarv fra eldgammel tid. Det er nært slektskap med tradisjonell malerkunst, og mange av de betydeligste hagene er blitt skapt av store malere. Akkurat som i malerkunsten er vann, klipper og trær de primære virkemidler.

Modelleringen av terrenget er vesentlig. Kunstige dammer og kanaler, oppbygde høyder, trange slukter og grotter skulle «mane frem bergenes og skogenes tanker», het det. Vannet er selve resonansbunnen for de omskiftelige, lyriske stemninger man søkte å oppnå. Både i symbolsk og reell betydning står vannet som den livgivende kilde. De kunstige sjøenes slingrende form med dypt innskårne viker, små øyer og trange kanaler bygger opp et variert og stadig vekslende romlig inntrykk. Sjøpalasset i Beijing er kjent som et karakteristisk eksempel på den kinesiske vannhage.

Kunstig oppbygde klippeformasjoner med grotter og avsatser formet med eroderte og furete steinblokker hører til de mest originale og spesifikt kinesiske av de elementer som kjennetegner kinesisk hagekunst. De symboliserer det ville og fantasieggende i naturen. Ofte er frittstående steinblokker av bisarre former oppstilt som skulpturer. Knudrete gamle furuer er ettertraktede trær, i kombinasjon med bambus, som symboliserer mykhet og fasthet på samme tid. Plommetreet med sin hvite vårblomstring har en viktig plass. Karakteristiske blomster er krysantemum og peoner og ikke å forglemme lotusblomsten ute på vannflatene i sjøer og dammer.

I senere år er landskapsarkitektur etablert som disiplin ved flere kinesiske universiteter, og det er tydelig at tradisjoner fra den gamle hagekunsten er i ferd med å tilpasses dagens aktuelle oppgaver.