Kinesiske sedler
Av /Shutterstock.

I Kina er myntenheten yuan renminbi, og målenhetene som benyttes, er basert på metersystemet.

Myntenheten

Kinesisk yuan renminbi har valutakode CNY og er inndelt i 10 jiao eller 100 fen. Som symbol for yuan renminbi brukes ¥, men forkortelsen RMB blir også brukt. Symbolet for jiao er 角.

Det finnes skillemynt i valørene 1, 2 og 5 fen, 1, 2 og 5 jiao og 1 yuan. Grunnet prisstigning er fen-myntene i ferd med å gå ut av bruk. Seddelvalørene er 1, 2 og 5 jiao (lite brukt) og 1, 5, 10, 20, 50 og 100 yuan. Sentralbanken i Kina er Folkets Bank, mens Bank of China opererer som forretningsbank ved siden av å være ansvarlig for bankoperasjoner med utlandet.

Historikk

Frem til siste halvdel av 1800-tallet ble det bare utmyntet penger av kobber i Kina (se cash). Etter at landet ble åpnet for internasjonal handel, kom utenlandske penger i sirkulasjon. Det gjaldt blant annet spanske og meksikanske dollar. I 1908 ble det preget sølvpenger, med tael som enhet, og i 1933 ble denne myntenheten erstattet av sølvdollar eller yuan (1 yuan = 0,715 tael). Sølvstandarden ble imidlertid forlatt i 1935. Sølvmynten ble da inndratt og erstattet med papirpenger. I perioden 1938–1948 hadde Kina en voldsom inflasjon, som brakte prisene til å stige til 10 millioner ganger 1937-nivået. Ved en pengereform i 1948 ble verdien av den nye gullyuan satt til 0,25 amerikanske dollar.

Etter at Folkerepublikken Kina ble opprettet i 1949, ble det innført en ny pengeenhet med navnet renminbi, som kan oversettes med 'folkets valuta'. Som følge av en periode med høy inflasjon ble det gjennomført en myntreform i 1955, der en ny renminbi ble satt lik 10 000 av den første renminbi. Denne fikk i 1971 navnet yuan renminbi.

Målenheter

Det har vært og er fremdeles forskjellige enhetssystemer i bruk i forskjellige deler av landet. Arbeidet med å innføre metersystemet startet i 1915, da regjeringen lovfestet retten til å bruke metriske målenheter sammen med de tradisjonelle kinesiske målenhetene. I 1929 innførte nasjonalregjeringen et dobbeltstandardsystem, som omfattet metersystemet og et enhetssystem som var bygd på de eldre enhetene. De tradisjonelle målenhetene ble nå tillempet til metersystemet, ved at enhetsverdiene ble redefinert og tilordnet en eksakt verdi i forhold til metersystemet. For eksempel ble 1 sheng satt til 1 liter, 1 jin = ½ kilogram og 1 chi = ⅓ meter. Det har derfor fått betegnelsen 1-2-3-systemet. Metersystemet ble nå gjort offisielt. Standardenhetene benevnes: mi (meter), pingfang mi (kvadratmeter), lifang mi (kubikkmeter), sheng (liter) og gong jin (kilogram).

I 1977 ble Kina medlem av Meterkonvensjonen.

Tidsregning

De eldste opplysninger om tidsregningen i Kina er funnet i orakelinnskrifter fra 1300-tallet f.Kr. (Shang-perioden), og viser at kineserne allerede på den tid hadde tilnærmet nøyaktig kunnskap om solårets og månesyklusens lengde. Shang-kalenderen delte året i 12 måneder med en 29 eller 30 dagers skuddmåned lagt til etter behov, i alt 7 skuddmåneder innenfor en 19 års syklus. En kalenderreform i 105 f.Kr. knyttet tidsregningen nærmere til den meteorologiske syklusen (værets skiftninger gjennom årstidene), og gav faste regler for når skuddmåneder skulle benyttes. Året ble nå delt inn både i måneder og i 24, cirka 15 dager lange perioder med navn etter meteorologiske og andre kjennetegn. Denne kalenderen, som på grunn av sin tilknytning til både solår og månesyklus, er tradisjonelt blitt kalt yinyangli (måne–sol-kalender). Den tok opp i seg Shang-kalenderens metode for telling av dager (gan-zhi) etter et 60-tallssystem, og utvidet dette til også å omfatte telling av år. Med mindre modifikasjoner ble dette systemet brukt helt til revolusjonen i 1911, i perioder parallelt med hinduisk tidsregning (Tang-dynastiet) og muslimsk tidsregning (Yuan-dynastiet). Den tradisjonelle kalenderen opererer med 2697 f.Kr. som startår. Året 2008 (egentlig perioden 7. februar 2008 – 25. januar 2009) er dermed år 4706 etter tradisjonell tidsregning.

Den gregorianske kalender ble offisielt innført fra 1. januar 1912, men ble først tatt i alminnelig bruk fra 1929. Samtidig ble det innført ens klokketid (én tidssone) for hele landet, nemlig GMT + 8 timer, som tilsvarer soltiden ved landets østkyst.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg