Guangzhou, by i Kina, hovedstad i provinsen Guangdong, beliggende innerst i Zhu Jiangs (Perleelvens) deltaområde, 135 km nordvest for Hong Kong. En av Kinas største byer. Storbyområdet dekker et areal på 3 843 km2 med 12 458 000 innbyggere (estimat for 2015, FNs befolkningsdivisjon). Byen administrerer ytterligere 8 distrikter og 4 fylker; til sammen 7 434 km2

Guangzhou er det sørlige Kinas viktigste økonomiske og kulturelle senter, og største by. Takket være sin beliggenhet har byen en historisk tradisjon som en av Kinas viktigste handelsbyer, og vært en innfallsport til kontakt med utlandet. I dag fungerer byen som en koordinator i den meget raske økonomiske utviklingen som siden 1979 har funnet sted i Perleelv-deltaet. Industrien omfatter bomulls- og silkeindustri, garverier, sukkerraffinering, sement- og papirfabrikk, bearbeiding av matvarer, elektrisk og elektronisk industri, kjemisk industri samt jern- og stålverk.

Samferdselen er under svært rask utbygging. Guangzhou er tilknyttet Hong Kong, Macao og Shantou med motorvei og Hong Kong med en høyhastighetsjernbane. Internasjonal flyplass som regnes som Kinas tredje viktigste etter Beijing og Shanghai. Byens elvehavn er bare åpen for skip som stikker maksimalt tre meter dypt, men uthavnen Huangpu, 32 km sørøst for sentrum, kan ta skip på 10 000 tonn.

Guangzhou er sete for flere universiteter og andre høyere læresteder. Det finnes en rekke museer og andre kulturinstitusjoner, blant annet flere revolusjonsmuseer og minnesmerker, samt botanisk og zoologisk hage.

Bebyggelsen strekker seg på begge sider av Zhu Jiang (Perleelven). Den nordre delen av byen er den eldste. Den hadde tidligere trange og kronglete gater og var til 1921 omgitt av høye teglsteinsmurer. Store deler av gamlebyen er senere ombygd og modernisert. Kjente byggverk omfatter den vakre minnehallen over Sun Yat-sen (Sun Zhongshan), den 82 m høye «blomsterpagoden» (Hua Ta), det buddhistiske tempelet Liu Rong Si, utsiktstårnet Zhen Hai Lou, bygd 1380, i dag bymuseum, og monumentet over revolusjonsheltene fra 1911. Øya Shamian, med broforbindelse til gamlebyen, var tidligere tatt i bruk av de utenlandske konsesjonsmakter; de staselige bygningene i europeisk stil brukes i dag blant annet til offentlige kontorer og utenlandske legasjoner. På sørsiden av elven ligger nyere industri- og boligforsteder. Inntil 1960 bodde ca. 300 000 av byens innbyggere i husbåter fortøyd langs elvebredden.

Guangzhou, som opprinnelig var hovedstad i riket Nan Yue, ble erobret av keiser Han Wudi (汉武帝) og gjort til kinesisk provins 111 f.Kr. Den fikk handelsforbindelse med indere og arabere. I 1516 kom portugiserne til byen, som ble midtpunkt for europeernes handel med Kina. Også engelskmenn, nederlendere og franskmenn anla konsulater her. Etter den første opiumskrigen, som hadde utgangspunkt i beslagleggelsen av opium fra engelske og amerikanske skip på Perleelven, ble byen traktathavn i 1842. Også den andre opiumskrigen begynte her. Guangzhou var et midtpunkt for revolusjonen i 1911 og Kuomintangs (Guomindang) hovedstad 1917–26, inntil marsjen nordover, som forente Kina. I årene 1938–45 var byen okkupert av japanerne. Etter Chongqings fall 1949 ble Guangzhou inntatt av kommunistene i oktober samme år. De historiske båndene med utlandet og de nære forbindelsene med Hong Kong har skapt en mer vesterlandsk kultur og atmosfære enn i noen annen kinesisk by.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.