Guangzhou er en av Kinas største byer, hovedstad i provinsen Guangdong, beliggende innerst i Zhu Jiangs (Perleelvens) deltaområde, 135 kilometer nordvest for Hongkong. Storbyområdet dekker et areal på 3843 kvadratkilometer med 12 458 000 innbyggere (estimat for 2015, FNs befolkningsdivisjon). Byen administrerer ytterligere åtte distrikter og fire fylker; til sammen 7434 kvadratkilometer.
Guangzhou er det sørlige Kinas viktigste økonomiske og kulturelle senter, og største by. Takket være sin beliggenhet har byen en historisk tradisjon som en av Kinas viktigste handelsbyer, og vært en innfallsport til kontakt med utlandet. I dag fungerer Guangzhou som en koordinator i den meget raske økonomiske utviklingen som siden 1979 har funnet sted i Perleelv-deltaet. Industrien omfatter bomulls- og silkeindustri, garverier, sukkerraffinering, sement- og papirfabrikk, bearbeiding av matvarer, elektrisk og elektronisk industri, kjemisk industri samt jern- og stålverk.
Samferdselen er under svært rask utbygging. Guangzhou er tilknyttet Hongkong, Macao og Shantou med motorvei og Hongkong med en høyhastighetsjernbane. Den internasjonale flyplassen regnes som Kinas tredje viktigste etter Beijing og Shanghai. Byens elvehavn er bare åpen for skip som stikker maksimalt tre meter dypt, men uthavnen Huangpu, 32 kilometer sørøst for sentrum, kan ta skip på inntil 10 000 tonn.
Guangzhou er sete for flere universiteter og andre høyere læresteder. Det finnes en rekke museer og andre kulturinstitusjoner, blant annet flere revolusjonsmuseer og minnesmerker, samt botanisk og zoologisk hage.
Bebyggelsen strekker seg på begge sider av Zhu Jiang (Perleelven). Den nordre delen av byen er den eldste. Den hadde tidligere trange og kronglete gater og var frem til 1921 omgitt av høye teglsteinsmurer. Store deler av gamlebyen er senere ombygd og modernisert. Kjente byggverk omfatter den vakre minnehallen over Sun Yat-sen (Sun Zhongshan), den 82 meter høye «blomsterpagoden» (Hua Ta), det buddhistiske tempelet Liu Rong Si, utsiktstårnet Zhen Hai Lou, bygget i 1380, i dag bymuseum, og monumentet over revolusjonsheltene fra 1911. Øya Shamian, med broforbindelse til gamlebyen, var tidligere tatt i bruk av de utenlandske konsesjonsmaktene; de staselige bygningene i europeisk stil brukes i dag blant annet til offentlige kontorer og utenlandske legasjoner. På sørsiden av elven ligger nyere industri- og boligforsteder. Inntil 1960 bodde cirka 300 000 av byens innbyggere i husbåter fortøyd langs elvebredden.
Guangzhou var midtpunkt for den kinesiske revolusjonen i 1911, da Kina ble republikk, og Guomindangs hovedkvarter i årene som fulgte. Goumindang-medlemmer foran Sun Yat-sens mausoleum i 1928. Chiang Kai-shek (i uniform) midten på første rad. Bak sees Goumindangs symbol, som også preger det taiwanske flagget.
Guangzhou, som opprinnelig var hovedstad i riket Nan Yue, ble erobret av keiser Han Wudi (汉武帝) og gjort til kinesisk provins i år 111 fvt. Den fikk handelsforbindelse med indere og arabere. I 1516 kom portugiserne til byen, som ble midtpunktet for europeernes handel med Kina. Også engelskmenn, nederlendere og franskmenn anla konsulater her. Etter den første opiumskrigen, som hadde utgangspunkt i beslagleggelsen av opium fra engelske og amerikanske skip på Perleelven, ble byen traktathavn i 1842. Også den andre opiumskrigen startet her.
Guangzhou var et midtpunkt for revolusjonen i 1911 (se Republikken Kinas historie) og var Kuomintangs (Guomindangs) hovedstad i perioden 1917–1926, inntil marsjen nordover som forente Kina. I årene 1938–1945 var byen okkupert av japanerne. Etter Chongqings fall i 1949 ble Guangzhou inntatt av kommunistene i oktober samme år. De historiske båndene med utlandet og de nære forbindelsene med Hongkong har skapt en mer vesterlandsk kultur og atmosfære enn i noen annen kinesisk by.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.