Plakat

Den omstridte amerikanske pornofilmen Deep Throat fra 1972 ble skrevet og regissert av Gerard Damiano og hadde Linda Lovelace og Harry Reems i hovedrollene. Deep Throat regnes som den mest innflytelsesrike pornofilmen gjennom tidene.

Plakat
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Pornografi er fremstillinger som er ment å vekke seksuell opphisselse. Dette kan inkludere alt fra tekstlig innhold til visuelle medier som bilder, videoer og filmer og interaktive spill. Pornografi blir ofte produsert for økonomisk vinning, noe som påvirker både innholdet og distribusjonsmetodene. Selv om pornografi er utbredt, er bruken fortsatt en relativt skam- og tabubelagt aktivitet.

Faktaboks

Etymologi
fra fransk, av gresk πόρνη porne ‘prostituert’ og -grafi, ‘som er skrevet eller tegnet’

Definisjon

Seksuelle motiver og innhold, uten erotisk stimulans som hovedformål, i kunst, litteratur, mote eller reklame separeres vanligvis fra den allminnelige forståelsen av pornografi. Det er også vanlig å skille mellom «myk» og «hard» pornografi. Myk pornografi kan inneholde seksuelle fremstillinger og simulere seksuelle handlinger, men uten å vise selve kjønnsorganene. Hard pornografi har derimot ingen begrensninger og kan vise nærbilder av kjønnsdeler, ereksjon og seksuell aktivitet, inkludert penetrasjon.

Lovgivning

Den norske lovgivningen, jf. §317 i straffeloven, har en spesifikk og ganske annerledes forståelse av pornografi. Her defineres pornografi som «kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående». Denne definisjonen mangler referanse til seksuell opphisselse, og fokuserer på pornografiens potensielt skadelige og støtende natur. I praksis rammer denne bestemmelsen ikke den myke pornografien.

Erotikk

Mens pornografi retter seg direkte mot seksuell opphisselse gjennom grafiske skildringer, skiller den seg fra erotikk som har en mer subtil og sanselig tilnærming, gjerne ved å skape en stemning eller utforske seksuelle temaer med en dypere estetisk og emosjonell dimensjon.

Metaforisk

Ordet «pornografi» brukes også metaforisk i «sosialpornografi», som i vanlig språkbruk omtaler detaljert eksponering i media av for eksempel sosiale konflikter.

Historie

Mann og kvinne ser på vindusutstilling med erotiske blader i Oslo, 1966
Mann og kvinne ser på vindusutstilling med erotiske blader i Oslo, 1966
Av /Oslo bymuseum.
Lisens: CC BY SA 3.0

Avbildninger eller beskrivelser av nakenhet og samleier kan spores langt tilbake i historien. Disse fremstillingen bør imidlertid ikke uten videre kalles pornografi, da mange av fremstillingene hadde religiøse, ritualistiske eller erotiske formål.

Tidligere historie

Ordet 'pornografi' er satt sammen av de greske ordene porne ‘prostituert’ og -grafi, ‘som er skrevet eller tegnet’. Til tross for sitt greske opphav, var begrepet ukjent i antikkens Hellas. Begrepet ble først anvendt i England og Frankrike på midten av 1700-tallet – dels om skrifter om prostitusjon som sosialhygienisk problem, dels om de «usømmelige» freskene og statuene som var avdekket i den romerske byen Pompeii.

Etter hvert ble pornografi betegnelsen for bøker og grafiske trykk uten andre formål enn å være seksuelt stimulerende. Til klassikerne hører bøkene Fanny Hill (1748) og My Secret Life (1890), samt sjangeren «franske postkort». Utbredelsen av pornografi ble særlig fremskyndet av oppfinnelsen av fotoapparatet og senere filmkameraet. Bekymringene for pornografiens moralsk nedbrytende virkning, spesielt på unge, førte til at mange land innførte forbud eller sensur.

Nyere historie

Etter andre verdenskrig økte produksjonen av pornografi kraftig. Magasinet Playboy gjorde fargebilder av hel- og halvnakne kvinner til akseptabel lesning for menn på 1950-tallet. Detaljerte fotoserier av samleier dukket opp i det svenske bladet Private i 1965.

Danmark og Sverige legaliserte pornografi i henholdsvis 1969 og 1971 og ble storeksportører på verdensbasis. USA overtok lederrollen med den hardpornografiske spillefilmen Deep Throat (1972), som inneholdt eksplisitte sexscener. I de følgende årene tilhørte pornofilmen en liberal kulturell hovedstrøm, men økt motstand fra både konservativt og feministisk hold drev sjangeren tilbake til undergrunnen.

Videokassetten revolusjonerte produksjonen og distribusjonen av pornografi, og interesserte kunne se pornofilm privat hjemme. Med riktig utstyr, kunne hvem som helst også lage egne filmer, kjent som «amatørporno». Dette førte til et stort videomarked med innhold for enhver legning og fetisj.

Teknologisk utvikling

Pornofilmbransjen har utviklet seg til å bli en stor industri som stadig bidrar til å utvikle og ta i bruk nye teknologiske muligheter. Pornoindustrien har bidratt til utviklingen av betalt-TV, internett og mobiltjenester, VR, streaming, video on demand og abonnementsbaserte plattformer. Pornoindustrien har også bidratt med betydelige inntekter til tredjepartsaktører innenfor data-, tele- og kommunikasjonsindustrien.

Den teknologiske utviklingen har gjort tilgangen til pornografi og pornografisk innhold svært enkel for alle, inkludert barn og unge. De møter også langt flere mykpornografiske elementer i populærkulturen, eksempelvis i musikk, sosiale medier, film og andre medier.

Pornografi og seksualitet

The Night Is Still Young (2015)
Mykpornografiske elementer og «pornoestetikk» finnes også i populærkulturen. Rapperen Nicki Minaj er kjent for å spille på sex i sine musikkvideoer.
Av /Backgrid UK.

Et omstridt spørsmål har vært hvorvidt pornografi påvirker seksualitet, og i hvilken grad denne påvirkningen er positiv eller negativ. Pornografi i betydningen fremstilling ment for å vekke seksuell opphisselse kan betraktes som en representasjon av menneskelig seksualitet, som omfatter kjønnsliv, tiltrekning og lyst. Men mens seksualiteten preger personligheten og er en integrert del av menneskets natur, er pornografi eksterne fremstillinger av seksuelle fantasier og lyster.

Pornografi kan tilby et rom for utforskning av seksualitet, særlig når seksualopplysning er begrenset eller tabubelagt. Fantasier er viktige elementer i menneskelig seksualitet og i pornografi. Fantasier om dominans, kontroll og underkastelse er for eksempel ganske vanlige blant både menn og kvinner. Når slike dominansformer visualiseres i pornografi, blir denne impulsen ofte fremstilt på ekstreme og urealistiske måter.

Undersøkelser fra Norge (2023) indikerer at en økende andel unge mennesker bruker pornografisk innhold. Unges oppfatning av porno virker å være kompleks, med en blanding av positive og negative reaksjoner. Flere unge rapporterer å finne aspekter av pornografien problematisk. Stadig yngre personer rapporterer at de konsumerer porno, som sammenfaller med at det har vært en merkbar økning i tilfeller av seksuell vold blant unge. Forskere har derfor vært interesserte i å avdekke om det kan være en sammenheng mellom disse to faktorene.

Pornografi antas å kunne påvirke samfunnets normer og holdninger til seksualitet ved å forsterke visse seksuelle atferder og idealer. Frykten er at dette kan føre til urealistiske forventninger til seksuelle relasjoner og forvrengte kroppsbilder. Denne kritikken finnes blant annet i feministisk forståelse, som kritiserer pornografi for å være kjønnsdiskriminerende ved at kvinner fremstilles som objekter eller bruksgjenstander. Mykpornografien er også inkludert i denne kritikken. Dette er bare et mange ulike syn på pornografi innen feministisk teori, hvorav det også finnes positive perspektiver.

Økonomi

Pornografi

Pornografi. Pornofilmbransjen har sin egen årlige prisutdeling, AVN (Adult Video News). Her regissøren Paul Thomas og skuespillerne Jenna Jameson og Savanna Samson (til høyre), som alle ble tildelt priser under AVN-showet i Las Vegas i 2006. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Pornografi-industrien kan generelt deles inn i tre hovedkategorier: Kommersiell, uavhengig (indie), og amatør. Kommersiell pornografi har ofte høye budsjetter og er primært orientert mot økonomisk profitt, mens uavhengig pornografi vanligvis opererer med lavere budsjett.

Betalingsstrukturen for skuespillerne har et bredt spenn fra lave til høye honorarer, og varierer ofte basert på mange faktorer, som kjønn, type scene, skuespillerens tidligere erfaring, agent, samt produksjonsselskapets budsjett og politikk. Karrierelengden for mange skuespillere ofte er kort, og mange opplever å ha usikre inntekter. Kompensasjon varierer også med hensyn til skuespillerens etnisitet, med rapporter om at minoritetsskuespillere kan oppleve lavere betaling sammenlignet med hvite kolleger.

I tillegg kan kostnader forbundet med reiser, testing og personlig stell redusere den faktiske inntekten betydelig. Selv om fortjeneste er en viktig drivkraft i hele industrien, finnes det uavhengige aktører som prioriterer etisk produksjon og rettferdige betalingsordninger, og hvor for eksempel mannlige og kvinnelige skuespillere betales en fast sats uavhengig av kjønn.

Individuelle aktører

Ved siden av de etablerte aktørene i industrien, har det vokst frem en nisje av enkeltpersoner som tilbyr private, eksklusive bilder og visninger gjennom nettjenester som OnlyFans og Patreon. Disse plattformene lar individuelle skuespillere og innholdsprodusenter omgå bransjen, og tjene penger på direkte relasjoner til brukerne. Dette gir på et vis større økonomisk uavhengighet og kontroll over fremstillingen.

Suksess på disse plattformene krever betydelig markedsføring og personlig merkevarebygging. Mange individuelle aktører konkurrenter i et overmettet marked, noe som kan føre til et press for å seksualisere innholdet ytterlige for å skille seg ut i mengden.

Lovverk og rettspraksis

Dagens pornobestemmelse (straffeloven § 317) er en modernisering av det tidligere forbudet mot spredning av utuktige skrifter og bilder som krenket den rådende seksualmoral (sedeligheten). Paragrafen er en såkalt rettslig standard – en flytende norm som endres med samfunnsforholdene.

Domstolen skal avgjøre om en konkret sex-skildring støter an mot moraloppfatningen eller tålegrensen til folk flest, her og nå. I 1950-årene ble nakenbilder som i dag kunne stått i ukeblader, erklært utuktige. Siden rettssakene mot Agnar Mykles Sangen om den røde rubin (1958), Henry Millers Sexus (1959) og Jens Bjørneboes Uten en tråd (1967) har påtalemyndigheten mistet interessen for skriftlige seksualskildringer og generelt blitt mer tilbakeholdne i takt med liberaliseringen av befolkningens syn på pornografi.

I 1980- og 1990-årene ble det like fullt avsagt enkelte dommer for utleie av videoer eller salg av blader preget av «særlig fremhevelse av kjønnsorganenes aktivitet» eller «sædavgang over ansikt og kropper».

I desember 2005 avsa Høyesterett en dom om tolkning av begrepet «støtende» i pornografibestemmelsen i straffeloven daværende § 204, nåværende § 317 (Rt. 2005 s. 1628). Denne dommen førte til at «hard» pornografi ble tillatt i magasiner/stillbilder. Bakgrunnen for saken var utgivelse av en utgave av Aktuell Rapport kalt Frie Aktuell Rapport. Redaktøren ønsket gjennom rettspraksis å få fastslått hvor grensen for pornografi etter straffelovens bestemmelser gikk, og valgte ut fra dette innholdet i magasinet. Magasinet ble delt ut til alle stortingsrepresentanter og bladets abonnenter. Resten av opplaget ble delt ut på gaten. Etter en anmeldelse ble redaktøren ilagt et forelegg av politiet, som han nektet å vedta. Redaktøren ble frikjent i tingretten og lagmannsretten. Påtalemyndigheten anket til Høyesterett, som kom til det samme resultat som lagmannsretten. Høyesterett kom til at terskelen for det som kunne anses støtende ikke var overskredet, og dermed ikke straffbart. Dette fikk også konsekvenser for vurdering av erotiske filmer eller sexfilmer, såkalt «hardporno», for omsetning i Norge. Etter et vedtak i Klagenemnda for film og videogram 12. mars 2006 der et forbudsvedtak om registrering av tre filmer med «hard» pornografi for omsetning i næring ble omgjort, førte dette til at hardpornografiske filmer ble tillatt for omsetning i Norge. Nemnda viste bl.a. til nevnte dom i Høyesterett.

I dag er det ingen registreringsordning for omsetning av videogram, og hardpornografiske filmer som ikke strider mot de skjerpende vilkårene i § 317, kan lovlig omsettes og vises i Norge på videogram (Blu-ray/DVD) og audiovisuelle bestillingstjenester (Video on demand). Det er lovpålagt etter lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. (bildeprogramloven), at slike filmer skal ha aldersgrense 18 år.

Betal-TV-kanaler som sender erotisk film til norske abonnenter, er derimot pålagt å bruke sladd, men dette gjelder kun lineære sendinger og ikke Video on demand. Dette henger sammen med at etter gjeldende norsk regelverk er det strengere regler for såkalt «alvorlig skadelig innhold» i fjernsyn enn i audiovisuelle bestillingstjenester (Video on demand). Kjønnslige skildringer som er i strid med de skjerpende vilkårene i straffeloven § 317, er definert som pornografi og dermed forbudt. § 317 slår fast at man kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år, dersom man:

a) utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi, b) innfører pornografi med sikte på utbredelse, c) overlater pornografi til personer under 18 år, eller d) holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Barton, Polly. Porn. An Oral History. 2023.
  • Berggrav, Silje. Et skada bilde av hvordan sex er. Ungdoms perspektiver på porno, 2020
  • Cornell, Drucilla, red.: Feminism and pornography, 2000, isbn 0-19-878250-0
  • Dines, Gail m.fl.: Pornography : the production and consumption of inequality, 1998
  • Frøyland mfl. Vold og overgrep mot barn og unge, 2023, Nova.
  • McNair, Brian: Mediated sex : pornography and postmodern culture, 1996
  • O'Toole, Laurence: Pornocopia : porn, sex, technology and desire, 1998
  • Rolness, Kjetil: Sex, løgn og videofilm : et usladdet oppgjør med mytene om porno, 2003
  • Strossen, Nadine: Defending pornography : free speech, sex, and the fight for women's rights, 1995
  • Synnevåg, Marit: Pornografi, 2002
  • Tarrant, Shira. The Pornography Industry: What Everyone Needs to Know, 2016.
  • Williams, Linda: Hard core : power, pleasure, and the "frenzy of the visible", 1999

Kommentarer (2)

skrev Erik O. Paulsen

Tjora. Artikkelen mangler Etymologi, noe jeg er nøye med på mitt fagområde Erik O. Paulsen

svarte Andreas Tjernshaugen

Takk for kommentar, da har vi fått inn etymologi. Beste hilsen Andreas Tjernshaugen, redaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg